Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Intervju med Juleblod-regissør Reinert Kiil

[Skrevet av: Tore Andre Øyås den 03.11.2017]

Regissør Reinert Kiil er i disse tider aktuell med slasherfilmen Juleblod på kino som har premiere på kino 3. november. Under finner du et lite intervju som filmfront har gjort med Reinert Kiil.

[ Foto tatt av Thea Berg Nesse ]

Annonse:

1: I Juleblod blander du sterke og kjente elementer som juletradisjoner, det ’norske’, slasher/skrekkgrep med mer. Når ble din interesse for skrekkfilm vekket? Noen titler/filmer du vil fremheve og har som forbilde?
- - - -
Det viktigste for meg har aldri vært genre. Genre er bare et begrep for å sette en film under noe publikum kan referere til. Men da jeg synes flere av de beste filmene noen sinne svinger så mellom genre, så har nok mine filmer også blitt veldig inspirert av dette. Mine favorittregissører er de som har litt edge. Noen har kanskje ikke studioene i ryggen, andre har hatt det tidligere og er blitt kastet ut. Så er det noen som er på vei inn i Hollywood. Jeg kan nevne reginavn, noe jeg synes er enklere. Paul Verhoven, Stuart Gorden, Don Coscarelli, James Cameron, etc. Ingen av disse beveger seg 100% inn i skrekkuniverset om man skal ta genre som utgangspunkt. Men flere av filmene deres kan du finne under skrekkgenren fordi filmene bruker elementer fra skrekkfilmgenren. Så er det vel også det at de har ytterpunkter som gjør dem til skumle, men også svært så spennende regissører.


[ Foto/Copyright: Another World Entertainment Norway AS ]

2: Hvordan oppsto idéen om denne seriemorderen ’Nissen’ og historien rundt ham?
- - - -
Det oppsto som en idé der jeg hele tiden har hatt lyst til å lage en krimnoir-film med mørk og for det meste subtil humor. Skape en distanse fra det stygge som skjer så du ikke helt føler filmen er så brutal. Det begynte i 2007 tror jeg, da jeg skreiv et 40 siders manus som senere utviklet seg til 111 sider. Det begynte som en ren slasher film. Det er sånn jeg som regel skriver manus. Begynner i en genre så legger jeg til neste genre, og neste. Mye av dette er hentet fra virkeligheten og mitt syn på videovold/videonasty tiden, hvor folk regelrett ble uglesett og dømt om de valgte å se disse stygge grusomme filmene som kom ut på 80 tallet. Spesielt sikkert var det jo at du ble å ende opp som en seriemorder eller gærning selv, om du valgte å se på dem. Fra en dokumentar jeg så i 2006 som fikk meg til å tenke tilbake på den gladvoldstiden på 80 tallet. Og tiden hvor magi var det viktigste i film. Den tiden er over føler jeg. Så jeg vil prøve å hente den tilbake med mine filmer.

Action i dag er blitt mer over the top over the top i effektbruk. Heltene er borte, om man ikke ser over på superheltene da, men de er også hentet fra tider helt tilbake på 30-tallet og fram til 80-tallet. Tiden hvor man ikke brydde seg super mye om realistiske grep osv. I dag føler jeg at 90 % av filmene jeg ser på kino er lagt opp til at publikum skal tro på det. Om det ikke kunne skjedd i den virkelige verden så er det ikke bra. Eller så er det på helt andre siden av skalaen. Normale menn som blir presentert i Die Hard, Dødelig Våpen eller ta f eks Commando til Schwarzenegger er borte. Personer man viste var supermennesker men som man fortsatt kunne relatere seg til. Det samme er det i skrekkuniverset hvor du bare kan se på alle remakene som blir laget. Alt skal pushes så sykt opp i skyene. Man driter til og med i dag om effektene stinker balle. Noe som man for så vidt gjorde på 80-tallet også. Men i dag er det mye data, og data trekker meg ut av filmen. Jeg har hatt et gjensyn med barndommen de siste to årene hvor jeg har sett alt av filmer jeg elsket som liten frem til jeg var ferdig på videregående. De filmene som sliter mest i dag er faktisk alt laget over 2000-tallet. Effektene er blitt dårlige. Filmene er blitt glatte. Det gjør vondt å si det, men jeg håper faktisk de remaker Matrix en dag. For allerede nå synes jeg effektene er ganske så kjedelige og dårlige. Mens historien er en av de få historiene som faktisk leverer de siste 17 årene, der man følger en vanlig mann på vei til å bli supermann.

Så, igjennom mitt savn til eldre filmer oppsto en idé om en gal nisse som ønsker mennesker skal få svi for syndene sine. Jo mere jeg kom ut i fortellingen, jo mer så jeg at alle mennesker synder jo. Det finnes ikke en uskyldig skapning over 5 år på denne jord. Det er jeg rimelig sikker på. Så har jeg alltid elsket brother-biten i krimfilmer hvor man har to etterforskere som er på sporet. Så det ble satt sammen igjennom flere genre.  Og humoren er jo veldig nordnorsk, men samtidig også ikke så heavy nordnorsk vil jeg påstå. Kan strekke meg så langt som å si at den minner meg mest om hvis Don Coscarelli hadde laget film sammen med Tommy Wirkola.


- Reinert Kiil i aksjon med skuespillerne [ Foto tatt av Thea Berg Nesse ]

3: Det virker som du har en god blanding av skrekk og humor i Juleblod. Hvordan tenker og jobber du som regissør med disse elementene? Må du ofre humor for spenning innimellom, og omvendt, når føler du skrekken må vike for det morsomme?
- - - -
Igjen så vil jeg bare si at genre er tricky å lage film etter om man ikke kun vil lage kommersiell film. Jeg personlig har aldri vært interessert i disse 90-minuttersfilmene som man stempler ’slasher’-filmer, og så er det alt du får. Jeg elsker jo selvsagt Fredag den 13, Halloween, Burning, Scream, etc. Men når jeg ser det kommer filmer som skal kopiere disse filmene med akkurat samme struktur, dramaturgiske kurve og ikke minst leve på jumpscares, så faller jeg av lasset. Det blir kjedelig synes jeg. Tror det kommer av at jeg har sett meg lei på det, samtidig som vet jeg hvor enkelt det er å lage. De fleste filmer er jo kopier av andre filmer når du ser på scener. Jeg liker alle regissører som har en egen fortellerstil, ofte veldig glad i dem som ikke kommer fra skolebakgrunn. Veldig ofte er det dem som har sine helt egne fortellerteknikker, som lager filmer "feil", men samtidig veldig god underholdning.

Humoren i Juleblod er der hele veien. Vi har hatt testvisninger og opplever at enkle steder ler folk høyt i salen. Andre steder går det mer i humring. Men i denne filmen er det mere universet jeg vil ha frem. Hvordan Norge er det som er skapt. Hvordan karakterer er det som er brakt til liv. Det kunne like greit vært kalt en dramaskrekkfilm med humorelementer, men det ville kanskje ikke solgt så mange billetter?


[ Stig Henrik Hoff i Juleblod - Foto/Copyright: Another World Entertainment Norway AS ]

4: Din forrige film Huset bar preg av å ha både en særegen registil, være audiovisuell leken og skrekkblandet surrealistisk, men samtidig også ha en god dose genrehyllest i seg. Er Juleblod annerledes i så måte, eller kjører du i samme stil denne gang også?
- - - -
Samme stil, bare en helt annerledes film. Juleblod er mye mer lystig og julestemningen er viktig her. I Huset var det jo helvete vi rotet i, så den finnes vel ikke lystig et sekund. Jeg ble selv overasket over at norske anmeldere tok den til seg med tanke på at det jeg har hørt om film er at man må hele tiden ha substans til det man skal vise, om det er skremmende scener, eller lystige scener. Tragedie er jo noe av det morsomste å spille på innenfor komedie for eksempel, men jeg er litt uenig. Om man klarer å lage tragedie i tragedie i tragedie så kan det bli veldig bra det også. Ulike former for hyllest og slikt finnes i alle mine filmer, mest fordi jeg har stor respekt for regissørene som fikk meg så glad i film.


[ Sondre Krogtoft Larsen i Juleblod - Foto/Copyright: Another World Entertainment Norway AS ]

5: Du har fått med deg mange kjente skuespillere som Stig Henrik Hoff, Sondre Krogtoft Larsen, Jørgen Langhelle, Frank Kjosås, m.fl. Hvordan var det å jobbe med såpass mange kjente navn?
- - - -
Ja det er mange, du kan også trekke frem Haddy Jallow, Marte Sæteren, Karoline Stemre, Sigmund Sæverud, Sølje Bergmann, Truls Svendsen og flere. Det som er veldig fint med å ha så rutinerte og ikke minst dyktige skuespillere på sett er at enkle ting går litt av seg selv. Samtidig så gir dem veldig mye av seg til andre som kanskje ikke er så rutinert. Så kribler det jo i magen når jeg får instruere så fantastisk flinke folk. Det er dem som er der og lærer meg på mange måter. Jeg vet hva jeg vil ha, men jeg lar dem hente det fram på et vis.

Jeg blir jo også dyktigere for vært prosjekt jeg gjør når det kommer til instrukser for skuespillerne, men etter Juleblod føler jeg meg 10 hakk bedre, for vi klarte det nesten umulige. Nesten 50 skuespillere fra 11 forskjellige byer i Norge og ikke statlig støttet på noe vis. Jeg er utrolig stolt over dette. Så skal det sies at jeg har jo jobbet med de fleste av disse mange ganger før på andre produksjoner, så jeg vet hva type mennesker jeg får.

6: Har du noen kommende prosjekter eller spennende idéer på gang?
- - - -
Jeg har to spillefilmer i utvikling, samt en barne-tv serie jeg prøver å finansiere. Så, det skjer mye spennende fremover vil jeg tro.

Diskusjon

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.