Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av A Clockwork Orange, engelsk (britisk) film fra 1971

Drama, Kriminal, Sci-Fi Spilletid: 131 minutter Aldersgrense: 18 år

Fengende ultravold

[Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen, Dato: 09.02.2010]
Det er neiggu ikke hver gang det føles så godt å se folk bankes opp og misbrukes seksuelt.
Annonse:

I et slags alternativt England har kriminaliteten tatt fullstendig overhånd, og de mest sadistiske badass'ene av dem alle, er Alex og gjengen hans. De herjer rundt og denger og voldtar for moro skyld. En dag blir Alex derimot forrådt av undersåttene sine, og havner i fengsel. For å slippe ut så fort som mulig, går han med på å være forsøkskanin for en ny, eksperimentell behandlingsmetode som skal renske hodet hans for fy-fy-tanker.

La meg få det av veien med én gang; jeg er ikke spesielt overbegeistra for Stanley Kubrick, i motsetning til de aller fleste i klassen min. Altså, jeg misliker på ingen måte fyren, og da jeg var liten elska jeg for eksempel The Shining, men da jeg så den igjen for noen måneder siden, var det liksom ikke til å komme ifra at det bød på en aldri så liten skuff. Jeg veit ikke helt, men det er noe med den nesten overdrevne spillinga flere av skuespillerne i alle filmene hans bedriver, og de tidvis grelle fargene og tacky location'ene. Og for all del, jeg ser det jo her òg. Likevel føltes det veldig bagatellmessig denne gangen.

For herregud, dette er så sinnssykt suggererende! Jeg kan nok tenke meg at store deler av scenene var drøy kost å svelge for verdens befolkning anno 1972, og det er de vel egentlig ennå. Det hviler et visst guilty pleasure i det å kose seg med å se mennesker mishandles på de verst tenkelige måter, men den klassiske musikken som spilles i bakgrunnen og det alltid tilstedeværende strålende gliset til Alex, gjør sitt for at man strengt tatt føler at man har det veldig, veldig bra mens man ser på. Dessuten er klippinga så inni hampen tight. Den fantastiske sekvensen med Jesus-statuettene er nok til å gjøre en arm filmstudent mo i knærne av nytelse.

Men likevel er det i første omgang Malcolm McDowell som er filmen. Han legger like mye sjel i si tolkning av Alex som vi i nyere tid har sett blant andre Johnny Depp legge i Jack Sparrow og Heath Ledger legge i The Joker. Han framstiller sjefssosiopaten sjøl som en ekstremt karismatisk og - faktisk - veldig sjarmerende fyr, og med tanke på all dritten han faktisk gjør, er det satan så godt gjort. Det er nesten såpass at jeg angrer på at det ikke er skuespiller jeg skal bli.

Som sagt er det ikke alt jeg elsker her. Enkelte ting blir ganske enkelt litt for syretripp-inspirerte for min del, sånn som for eksempel alle de psycho hårfargene til mora til Alex. I tillegg sliter jeg liksom litt med å finne ut hva som liksom er greia her. Hva er det filmen vil si oss? Ei venninne av meg ville ha det til at det dreide seg om at menneskers innerste psyke ikke lar seg forandre eller noe sånt, men jeg veit på en måte ikke helt, jeg. For min del syns jeg handlinga hopper veldig mye, og det er vanskelig å få tak på det egentlige plottet her.

Men likevel. Dette er good shit. Jeg glemte tida fullstendig mens jeg så den, og det må det jøssenavn være en grunn til. En god grunn.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Full Metal Jacket - Annerledes krigsfilm med mye krutt
- Ondskapens Hotell - Perfeksjonistisk galskap
- 2001 - En Romodysse - Filmagi på høyt plan
- Spartacus - Storslått episk drama

Diskusjon

09.02.2010 sier Pål Frostad: Jeg støtter deg i at du er deg selv og liker ting du ser ut i fra dagens perspektiver som er dem man opplever nå. Jeg gjorde også det før og har nok endret meg litt ettersom en har sett litt og litt mer av type 'gammel film' da 'forstår' man på en måte mer av de rammene som ligger for film i den tiden det er laget under. Uansett så er det viktig å bruke sine referanserammer når en bedømmer film og det tror jeg alle gjør, bare at referanserammene er litt forskjellige for hver enkelt person, og dette gjør at vi får mange forskjellig meninger. Det er utrolig artig med diskusjon rundt film!
09.02.2010 sier Kristine Oseth Gustavsen: Er egentlig veldig enig med deg. Har en venn som hele tida irriterer seg over ting jeg pirker på ved gamle filmer fordi det tross alt var utrolig nyskapende og noe helt annet enn i dag da den kom. Jeg er jo enig med ham i at det igrunn er urettferdig av meg, men jeg kan ikke noe for at jeg lever i 2010, og har ganske enkelt ikke evne til å se en gammal film på samme måten som da den kom. Men språket likte jeg faktisk veldig godt i denne, det skal sies :)
09.02.2010 sier Pål Frostad: Jeg så også denne filmen (om igjen) for ikke så lenge siden. Jeg digger jo denne filmen. Jeg er langt på vei enig med deg i din argumentasjon, og det er veldig spennende å lese hva andre mener om film. Men jeg mener at orginalitet bør premieres forhold til tiden det er laget under. Det blir jo litt enderledes når man ser det i en annen tid enn det er laget under. Skullle nesten ønske at jeg hadde levd da filmen filmen kom ut og sett den på kino den gangen, det tror jeg ville minst gitt like stort intrykk som da jeg så Fight Club på kino. Det mange ofte kommenterer som ser denne filmen nå for første gang er at språket er så anderledes og virker kunstig, og det synes også jeg, men det er kanskje det som gjør dette en ekstra dimensjon. Jeg liker litt speisa filmer, men det må appelere og jeg er ikke alltid like overbegeistret for Kubrick i alle sammenhenger, men denne filmen liker jeg godt.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,5 av 6 - 47 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Cinerama
  • Lyd og Bilde
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Defilmblog.be
  • RogerEbert.com

Land:

England

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Stanley Kubrick Productions

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.