Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Mongoland, norsk film fra 2001

Komedie, Romantikk Spilletid: 84 minutter Aldersgrense: 11 år

Herlig og forfriskende Stavangergjeng

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.06.2010]

Pia kommer hjem til Jæren etter en lengre reise i England. Hun kommer tilbake for å treffe kjæresten sin, Kristoffer. Han skulle egentlig være med på Englandsreisen, men som trakk seg i siste liten. Hjemme i lille Norge blir gjengen samlet på Elins Julefest. Dette er en film om vennskap, kjærlighet og det å satse på de rette øyeblikkene i livet...

Annonse:

Her finner møter vi Marko som tror livet er en stor lek. Han drømmer bare om å få kjørt i seg gratis alkohol. Elin er en som slår et slag for at gjengen skal holde samlet. Derfor arrangerer hun julefest hver jul. Kyrre er samboer med Elin og blir raskt irritert. Pia er ute etter å treffe sin spesielle kjæreste Kristoffer igjen. Men alt er ikke så enkelt for Kristoffer som lider av dyp angst. Så har vi Vegard som har komplekser for sitt mannlige utstyr, elsker å spille Backgammon og være sammen med kjæresten sin Silje. Silje på sin side er veldig frustrert over at det ikke blir noe på henne og forsøker i hvert ledige øyeblikk og insinuere et ligg.

Stian er låtskriver og frontfigur i rockebandet RB's Painpump sammen med Kristoffer. Gary er en samfunnsengasjert rapper som forsøker etter beste evne å komme ut med noe interessant selv om han ikke opplever den samme nøden og undertrykkingen som de fargede i USA. Wayne er også med og han er en artig og rolig type fra England som har slått seg ned i Norge, jobber offshore og mekker bil. Vi treffer også den prinsippfaste Taxisjåføren som virkelig går inn for sitt yrke med stort pågangsmot. Vi møter til og med selveste Julenissen som ikke er helt slik vi pleier å oppleve ham...

Det er vanskelig å plassere Monogland sånt rent filmmessig. Den er sydd sammen på et vis som man sjelden ser med slike filmer. Den herlige entusiasmen skjuler at dette er svært lavt budsjett. Her er det nok en stor dugnadsånd som ligger bak. Filmatisk sett skinner filmen med god atmosfære, herlige rollefigurer og en rå humor. Her det det fine kameraeffekter som leker med karakterene og klippingen er også proft utført. Det er litt rufsete innimellom men ikke mer enn jeg kan tåle. Ellers elsker jeg vekslingen mellom å bruke sort-hvitt og farge på filmen for henholdsvis nåtid og fortid. Rollefigurene har alle sitt særpreg som gjør at dette blir interessant å følge. Jeg føler vi blir godt kjent med en del av gjengen, igjennom deres problemer og særegenheter.

Kristoffer Joner spiller en av hovedrollene som Kristoffer. Han gjør med den helt klart beste rolleprestasjonen i filmen og viser at han allerede i 2001, var en stor skuespiller. Hans karakter er jo også den mest krevende karakteren i filmen å spille. Dette kan ikke bare ha vært en lek og skulle spille en mann med så mye karakter og samtidig ha et så stort problem med angst som hans rollefigur. Jeg har sett folk som har angst og kjent det på kroppen selv også og jeg følte at dette var meget troverdig spilt. Dette var hans første store rolle på film etter at han debuterte med birollen i suksessfilmen Detektor. Pia Tjelta bærer den andre hovedrollen og hun viser at hun også kan spille, men er nok her en mer uferdig skuespiller og har nok blitt litt bedre med tiden. Men hun klarer å gjøre sin rolle som Kristoffers kjæreste troverdig nok til at man kjøper filmen.

Det er også en del andre ansikter som vi stifter bekjentskap med som vi har sett i andre større roller etter Mongoland. Vegard Hoel, som spiller en sentral rolle, har vi sett i filmer som United, Monstertorsdag og Død Snø. Jeg drar også kjensel på Marko Kanic fra Villmark, Silje Salomonsen fra Monstertorsdag og Kyrre Haugen Sydness fra Kvinnen i mitt liv, Lønsj og Max Manus. For oss som kjenner følger ekstra godt nøye med på norsk film er det også litt artig at multikunstneren Pål Jackman også er med i en liten rolle. Han er mannen bak solide norske filmer som Detektor og Jernanger.

Dette er debutfilmen til regissør Arild Østin Ommundsen og det er en knalldebut i så måte. Filmen er en meget spesiell og severdig film som man sjelden finner maken til. Det er en artig form for humor og alt er gjort med en sånn sjarm at dette blir veldig god underholdning. Dette er riktignok ikke noe for alle. Den er litt rar og absurd innimellom, men om du liker norsk film eller litt sære filmer er dette absolutt noe å forsøke seg på. Det er dog en del banning og grovt snakk som nok ikke alle vil like. Men for den jevne nordmann er ikke dette et drawback. Nå har jeg sagt mange godord om denne filmen og det er fordi jeg synes den fortjener det, men den er langt i fra feilfri eller perfekt. Dette er derimot et veldig modig stykke filmrull med skikkelige baller. Det er sjelden man omfavner filmer med et så lavt budsjett. All bravur til herlige Mongoland.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Now It's Dark - Psykoser og drømmer, gatelangs i Stavanger.
- Eventyrland - Sår, fin og spennende med en glitrende Silje Salomonsen i front
- Knerten i knipe - Fremdeles ganske sjarmerende, men...
- Rottenetter - Mørk og dyster finansthriller
- Monstertorsdag - Fungerende norsk romantisk drama om livet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,5 av 6 - 31 stemmer)

Kritikker i media

  • NRK
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

SF Norge, Norsk Filminstitutt

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.