Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Elling, norsk film fra 2001

Komedie, Drama Spilletid: 89 minutter Aldersgrense: 11 år

Perfekt, norsk underholdning

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 24.10.2010]

Elling har alltid bodd hjemme sammen med sin mor. Hun har alltid har vært der for ham. Når moren dør rakner hele livet for Elling. Han fortsetter å bure seg inne, blir hentet av politiet og blir satt på mentalinstitusjon. Der får han seg en venn i den noe mer enkle Kjell Bjarne. De blir godt kjent og etter en stund blir det bestemt at de skal få sin egen leilighet sammen for å bedre kunne forberede seg på den virkelige verden. De er et bra team sammen, der Elling passer på intellektet og Kjell Bjarne tar seg av alt det praktiske. Ting glir dog ikke så like bra i starten, der de famler litt i mørket med å ta sine usikre skritt inn i det store vide samfunnet. Øving gjør mester, det erfarer gutta litt etter litt...

Annonse:

Mitt første møte med Elling har brent seg inn på netthinnen. Jeg så filmen på kino. Den gangen simpelthen bare elsket jeg filmen. Det var derfor med stor entusiasme at jeg trykket filmen til mitt bryst, og ble nok en gang stolt over at den filmen var norsk. Ble enda gladere når det store Hollywood nominerte filmen til Oscar for beste fremmedspråklige film tilbake i 2002. Med disse minner satt jeg meg ned for å se om igjen denne herligheten, for å vurdere om den framdeles dugde, og det gjorde den virkelig. Jeg kan ikke annet enn å applaudere filmen for mange scener som sitter som spriket i hukommelsen etter å ha sett dette. Jeg tenker på herlige scener som da Kjell Bjarne ber Elling om å få låne underbuksen hans fordi han skal ha sex, og de mange andre opplevelser som Elling og Kjell Bjarne her gir oss.

Filmen baserer seg hovedsaklig på boken ‘Brødre i blodet’ av Ingvar Ambjørnsen og har litt innslag også fra boken ‘Fugledansen’. I forhold til bøkene har filmen gjort ting litt annerledes, men samtidig framstår filmen som en gullgruve for den som har lest boken. I filmen er man bare noen minutter av institusjonen Brøynes og vi får isteden oppleve de samme tingene gjennom leiligheten gutta deler med tilsyn av Kommunens mann Frank. Rekkefølgen er også litt annerledes, men likevel så bra lagt opp at jeg ikke føler jeg mangler noe. Alle de store høydepunktene fra særlig ‘Brødrene i blodet’-boken er med. Her blir det nesten litt feil å bruke den gamle klisjeen om at boken er best, fordi dette nærmest er en perfekt bokfilmatisering. Jeg nærmest digger filmen og etter å ha lest bøkene blir filmen faktisk enda et hakk bedre. Da har vi enda litt mer kunnskap til karakteren Elling og hans omgivelser. Inntrykkene er mange og gode. Jeg gjenopplevde tiden da jeg leste disse litt sære, men morsomme bøkene. Elling og Kjell Bjarne er såpass herlige folk som man lett blir glad i.

Petter Næss står for regien på filmen og dette er hans helt klart beste film til nå. Du kjenner han kanskje igjen fra andre filmer som Absolutt Blåmandag, Bare Bea, Mozart and the Whale, Tatt av kvinnen og Maskeblomstfamilien. Han viser med denne filmen at det er mulig å lage en perfekt film selv i lille Norge. Dette er noe så sjeldent som en film som fungerer godt på alle plan og er blitt en sann folkeklassiker allerede. Vi husker godt da da den kom. Da ble det skikkelig Elling-feber i hele Norge og alle folk ville ha en bit av denne filmen. Man skal heller ikke glemme manusforfatter Axel Hellstenius oppi alt dette snakket. Han har jo også sin del av æren for at dette er blitt så bra som det er blitt. Han er vant med å gjøre bøker om til filmer og har før jobbet med andre bøker av Ingvar Ambjørnsen som Pelle og proffen.

Vi kjenner han også bak andre norske manus til filmer som 'Døden på Oslo S', 'Secondløitnanten' og 'Absolutt Blåmandag'. Her har han gjort en særdeles god jobb med å få manuset til å flyte så godt som det gjør. Ting er nærmest perfeksjonert skildret, og han har klart å fortelle mye på veldig kort tid. De samme tingene bruker boken gjerne flere kapitler på. Kombinasjonen mellom Petter Næss og Axel Hellstenius har virkelig vært hva denne filmen trengte for å skinne. Det er ikke lett å få film til å flyte så godt uten å virke krampaktig. Det er jo veldig mye tanker og betraktninger i filmen, og dette har man løst mesterlig i filmen med Ellings behagelige fortellerstemme og ellers andre filmatiske grep for å få scenene til å sitte. Det hele får god støtte av musikken som også svært passende med folkelige og harmoniske toner fra blant annet bandet deLillos.

Elling er en komplisert og ualminnelig sær skrue av en mann. Han har bare holdt seg til sin mor og hadde ingen venner i oppveksten. Nå har han endelig fått en venn i Kjell Bjarne og han liker sin nye tilværelse med de gleder som vennskapet gir. I tillegg har Elling alltid hatt to uvenner i svimmelheten og uroen som kommer når han befinner seg på på offentlige plasser med mye mennesker. Han er fantasifull og drømmende og har alltid sin egen versjon av virkeligheten. Elling har det med å komme med de klareste uttalelser for å få det som han vil. Som eksempel når han blir konfrontert med at han alltid vil holde seg hjemme i leiligheten, kommer han busende ut med forsvarsreplikken: ‘Men hva i all verden er vitsen med en leilighet, da? Hvis vi skal drive å gå ut av den hele tiden?’. Man følger Elling på godt og vondt i denne filmen. Han liker å gjøre poenger av ting på sin egen måte. Furtingen er aldri langt unna om han blir tilsidesatt eller at han skal skape et poeng.

Elling er blitt en film veldig mange lar seg engasjere av. Vi får både alvorlige, rørende og morsomme øyeblikk om en annen. Selv om man ikke er helt som Elling eller Kjell Bjarne, er det nok av ting man faktisk selv kjenner seg igjen i. Det er jo faser i livet som alle må igjennom. Det å flytte for seg selv, det å oppleve den første kjærligheten og det å ta ansvar for sitt eget liv. Det er også bra at filmen fokuserer på litt alternative typer. Det er jo de det ofte blir god film av. Man er jo kanskje helt lei de vellykkede pene menneskene som man vanligvis får presentert til det kjedsommelige. Filmen er over i løpet av korte 84 minutter, men det føltes som om filmen har vart en del lengre enn det. Man føler man har opplevd så mye. Vi har blitt godt kjent med både Elling og Kjell Barne, nesten som vi føler vi kjenner dem på ordentlig. Sjelden har jeg sett noe mer interessant og morsom studie av mennesker som faller utenfor 'normalen'.

Skuespillet i filmen er også av internasjonal toppklasse. Per Kristian Ellefsen spiller helt utrolig som Elling og når jeg ser ham i denne filmen, er han akkurat slik jeg ser ham for meg i boken. Han snakker og oppfører seg på en måte som er så oppriktig Ellingsk. Jeg må applaudere denne skuespillerprestasjonen som sjeldent god. Sven Nordin er også den perfekte Kjell Bjarne. Han har den riktige fysikken og den rette kroppsholdningen er svært troverdig som denne enkle sjelen, akkurat slik boken beskriver ham. Samspillet dem i mellom er svært vellykket. Jørgen Langhelle er også svært god og irettesettende som kommuneansatte Frank, som bare vil ha streite avtaler. Per Christensen er herlig avslappet som den litt eldre Alfons Jørgensen. Pia Jacobsen spiller Reidun Nordsletten som etterhvert blir en stor del av Kjell Bjarne og Ellings liv.

Nå har jeg nesten bare vært positiv i min vurdering av denne filmen og det er fordi jeg mener dette er en nærmest perfekt norsk film. Jeg har ingenting å trekke. Dette er en godtepose av de skjelne som lar deg bli underholdt på en perfekt måte, uten at det føles kjedelig et sekund. Jeg føler jeg burde se Elling oftere enn hvert 10 år her etter, fordi dette var en film som jeg ble glad av å se. Dette er en skikkelig feel-good-film for nesten alle aldersgrupper, fra eldre barn til gammel skrott. Slike filmer som dette vokser ikke på trær og om du ikke har sett dette ville jeg ikke nølt med å anskaffe meg den ASAP. Den var faktisk nesten enda bedre enn jeg hadde husket den. At denne fikk en Oscarnominasjon er bare rett og rimelig. Dette er en av de beste norske filmene som er laget. Filmen er folkelig, hjertevarm, morsom og stor underholdning på sitt beste.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Elsk meg i morgen - Mørkere portrett av Elling og kjærligheten
- Mors Elling - Elling på ferie til varmere strøk

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Into the White - Sterkt menneskelig drama
- Maskeblomstfamilien - Tungt og grått
- Tatt av kvinnen - Langt på vei vellykket
- Hoppet - Ok barnefilm som ikke klarer helt alt den forsøker seg på
- Elsk meg i morgen - Mørkere portrett av Elling og kjærligheten
- Bare Bea - Treffsikker tenåringsfilm
- Absolutt Blåmandag - Norsk films forsøk på Hangover

Diskusjon

26.06.2009 sier RoyaZ: Helt brilliant! Denne filmen er noe alle burde se. God norsk film.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,2 av 6 - 45 stemmer)

Anmeldelser i media

  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Hamar Arbeiderblad
  • Hamar Dagblad
  • TV2
  • Nordlands Framtid
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • P4
  • Nettavisen
  • Filmhjerte.blogg.no
  • RogerEbert.com

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Maipo Film- og TV Produksjon

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.