Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av De Dødes tjern, norsk film fra 1958

Grøsser, Thriller, Mysterie Spilletid: 76 minutter Aldersgrense: 15 år

Blant tidenes beste norske filmer

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 26.10.2011]

En gjeng med svært forskjellige mennesker sitter på toget til Østerdalen en pen sommerdag. Det er en nær venngjeng som er på tur. De skal besøke en av jentenes bror, Bjørn, som er på hytten og venter på dem. Men hans søster Lillian føler at på seg at det har hendt Bjørn noe. Når de kommer til hytten er ikke Bjørn der, og de antar at han er på tur i skogen. Hytten ligger langt fra folk og i tillegg fortelles det et gammelt sagn om et mord i nærheten og dragsug fra et tjern.

Det har seg nemlig slik at det hytten ble bygget av en mann for over 100 år siden ved navn Tore Gråvik. Han tålte bare ett eneste menneske, nemlig sin søster. En dag stakk søsteren av med en sjarmør av en gårdsgutt. Tore fant de to elskende og ble så sint at han gikk løs på de to med en øks. Etterpå lot han de to forsvinne i et tjern i nærheten som kalles Blåtjern. Men påkjenningen må ha vært for stor for Tore. Tre dager senere fulgte han selv etter.

Sagnet sier at Tore Gråvik går igjen i hytten og at alle som bor i hytten blir besatt av Gråviks onde ånd. Han skal komme til de som befinner seg i hytten om kvelden som et sug i sjelen og trekke dem med seg ned i tjernet. Tjernet er bunnløst og de som har druknet der, som er en del i årenes løp, er ikke blitt funnet. Og nå er altså vennegjengen på besøk i denne hytten og det blir et besøk de sent vil glemme...

Annonse:

De Dødes Tjern baserer seg på en bok, ved samme navn som filmen, skrevet av den kjente norske forfatteren André Bjerke. Norge har ikke noen tradisjon for å lage mange skrekkfilmer, men de vi lager er ofte ikke så verst. Dette er Norges første skrekkfilm og for en debut dette er i så måte. De dødes tjern er ikke bare en glimrende skrekkfilm, det er også en av tidenes beste norske filmer. Det at man drar på hyttetur til en litt isolert hytte i skogen er jo blitt brukt flere andre ganger opp igjennom filmhistorien. Dette var tidlig ute med et den slags inngangsport til å skulle bygge opp spenning. Men 'De dødes tjern' har så mye mer enn det. Filmskaperne bruker et gammelt sagn og rollefigurer som har nærmest telepatisk kontakt med hverandre. Det er med andre ord mye substans i filmen.

Filmen begynner med Ibsen-sitatet: ‘Vokt deg barn for tjernets drømmer. Farlig, farlig der å drømme. Nøkken later som han sover, liljer leker oven over’. Det er en fiffig begynnelse på det hele. Vi følger forfatteren Bernhard Borge som holder på å skrive en kriminalroman ut i fra hans opplevelser han hadde på en meget spesiell hyttetur. Det er genialt med en slik begynnelse der vi får se en forfatter som selv er del av denne skrekkfilmens handlinger og da vet vi at han til å overleve sommernatten i hytten. Dette bruker mange av de samme triksene som nyere skrekkfilm har brukt til det kjedsommelige, bare at dette kom da det var svært originalt å bruke slike triks.

Det er noe med sammensetningen av rollefigurene som gjør dette så solid og interessant. Her treffer vi den lettskremte kriminalforfatteren Bernard Borge (Henki Kolstad). Og som stor kontrast til ham finner vi hans tøffe kone Sonja (Bjørg Engh). Vi har også med en noe angstfylt og drømmende Liljan Werner som blir herlig spilt av Henny Moan. Lillian har også tatt med seg sin forlovede i realisten Harald Gran (Georg Richter). Det er også med en psykolog i vennegjenen som bærer navnet Kai Bugge (Erling Lindahl). Siste men ikke minst finner vi skribenten og Gabriel Mørk som faktisk spilles av bokens forfatter, nemlig André Bjerke selv.

Det er noe ved 'De Dødes tjern' som gjør at jeg kommer tilbake til den gang på gang, med nesten med samme dragning som da jeg så den først gang. Jeg husker at denne filmen skremte livet av meg første gang jeg så den som ung tenåring. Siden har jeg sett filmen en del ganger. De første gangene jeg så dette synes jeg at filmen var svært fengende, og dette er en slik film man ikke klarer å legge fra seg. De dødes tjern passer til de fleste anledninger, men aller helst på kveldingen og det kanskje skumleste må være en varm og klam sommernatt, og aller helst i naturskjønne omgivelser.

Regissøren Kåre Bergstrøm gjør sin beste film noensinne og treffer blink med alle sine regivalg. Dette er så drivende godt fortalt. Hver eneste scene har sin misjon, effektene og virkemidlene fungerer ypperlig, om du ser bort fra en kråke som har litt stakatto animasjon. Hva skal man med allverdens effekter når man med så enkle virkemidler kan skape noe så stødig som dette? Filmen overgår virkelig mye av det man ser i dagens skrekkfilm. Enkelte av scenene er såpass gode at de kommer opp mot den klassiske mesterscenen i den tyske stumfilmen Nosferatu fra 1922.

Fotoet er meget godt gjennomført og tjernet er så mystisk flott fotografert at vi får en mystisk dragning mot det. Det at dette er skutt i sorthvitt gir også sin egen effekt på filmen og får den nesten til å virke enda skumlere. Historien er også som skapt til å være filmet i sort/hvitt og dette er noe av det beste norsk ‘sort hvitt’-foto jeg har sett. Filmskaperne benytter seg av veldig mange gode filmtriks som fungerer helt ypperlig sammen med klippen for å fortelle denne historien best mulig. Filmmusikken her er svært passende sammen med filmen og gir filmen et nærmest drømmende mystisk og trollsk stemning du nesten ikke finner maken til i andre norske filmer. Skal jeg nevne noe som kan minne om dette i samme type stemningsmusikk så finner man kanskje noe av fealingen her igjen begynnelsen i på Kubricks Ondskapens Hotell. Jeg kan ikke annet enn å rose Gunnar Sønstevold for hans jobb med å skulle gjøre musikken til denne filmen. Her traff han virkelig spikeren på hodet og vel så det.

Dette er stor kunst og en fortreffelig film på alle mulige måter. Filmskaperne har klart det å begrense seg med tanke på lengden av filmen. Alt er klippet ned til å framstå som en spekket film som ikke har noe daukjøtt. Og selv om filmen bare er litt over 70 minutter, fremstår den som bra intens. Her får du en real filmopplevelse du aldri vil glemme. Jeg ble sugd inn i filmen fra første stund og dette er så skummelt og mystisk som du kan få det på film. Glem alle nye skrekkfilmer som flasher effekter mot deg. Her får du en trolsk stemning. Jeg satt som klistret til skjermen og bare følger spent med når mysteriet løses. Her får du fornuft og mystikk i fin forening. Det er det blitt en ypperlig norsk film av.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Bjurra - Barna driver sin egen kommune
- Hans Nielsen Hauge - Interessant om helten som la seg ut med kirkens sterke menn for sin overbevisning
- Blodveien - Sterk skildring av jugoslaviske fanger i tysk konsentrasjonsleir i Norge
- Andrine og Kjell - Litt undervurdert norsk kjærlighetsfilm
- Det kunne vært deg - Kjærlighet er ikke lett...

Diskusjon

Omtalespalte: Norsk film

I denne spalten anmeldes alt som rører seg av eldre og nye filmer innenfor norsk filmproduksjon. Norsk film er noe som engasjerer også den dag i dag. Og som norsk filmside er selvsagt en egen spalte for norsk film et must. Det foregår mye spennende i norsk film for tiden, men gjennom denne spalten om norsk film, går vi også litt bakover i tid til mer små og store skatter og gjerne utgjengelige og glemte filmer.

Les flere spalteomtaler: Norsk film


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 33 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Film&Kino
  • Cinerama
  • arilabra.com
  • skrekkfilm.com
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.