Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Gategutter, norsk film fra 1949

Drama Spilletid: 77 minutter Aldersgrense: 7 år

Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.11.2011]
Her fortelles en historie om en gutteflokk fra 1920-årenes Oslo. Gjengen hørte til i gatene og stjal kokos fra lastebilene. Dette er en farlig lek som skulle bli alvor da storstreiken kom og alle kalte dem gategutter. Her får man skildret miljøet som preget gateguttene. Vi får fortalt om vennskapet mellom guttene Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer. Men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene...
Annonse:

Introen er svært fiffig gjort med filming av noen krøllete plakater, som viser alle som har vært med i filmen, som plakatklistrerene skal henge opp. Dette er som en ganske kul greie for sin tid. Dette virker ikke for tilgjort og flyter godt sammen med filmens begynnelse, der guttene fordeler seg opp gaten for å ta en lastebil. Det er styggen som er ute å kjører lastebil denne gangen og lasten er kokos. Den eldre gutten Gotfred blir skadet og blør mye etter sammenstøtet, men han klarer å komme seg unna uten å bli tatt. De andre gutta får tak i jod slik at han ikke skal bli kokkosforgiftet. Den eneste som blir tatt med til forhør fra politiet er stakkars lille Sofus, men han tør ikke sladre for da vet han det vanker pryl når han kommer hjem. Selv på skolen tar man det stort opp når slike småtyverier foregår, og Gotfred er nødt til å holde seg hjemme så han ikke blir tatt. Sofus er ikke med å stjeler og det er derfor både rett og rimelig at han må ta prylen alene når læreren finner fram spanskrøret, for hvis han hadde sladret så hadde han jo fått mye mer bank. Guttene stiller opp for hverandre og passer på at det ikke går hverandre ille. Gotfred har det ikke så bra hjemme og alle må stille opp så han ikke havner på hjem. Rangsystemet mellom guttene står sterkt og det er alltid de største som bestemmer. Og hva skjer om man kommer på kanten med lederen? Det er ikke lett å være gategutter.

Dette bygger jo på en roman av Arne Skouen. Det er flott å se hvordan man gjennom gateguttenes liv får oppleve hvordan gateguttene speiler samfunnet som var på 1920-tallet. Det er stor klasseforskjell og arbeidsløsheten truer størst hos de svakeste. Når den politiske interesserte Reidar tar over ledelsen av guttegjengen blir det solidariteten for arbeiderne som står i fokus. De fortsetter med å angripe kokoslastebilene, men nå er det de bilene som er streikebrytere som blir ofrene. Filmen er en god stemningsrapport på samfunnets realiteter i Norge på denne tiden. Man kommer tett inn på disse guttene og får et godt fint stemningsbilde av hvilke verdier som regjerer i gata. Mye av problematikken her er framdeles aktuell den dag i dag. Man lærer også en del om hvordan ting var før i tiden. Hvis man ser dette i en skoleklasse, kan det nok være en ide å ha en liten leksjon om 1920-åra og arbeiderkampene, for å få et bedre utbytte av det man får presentert her.

Arne Skouen er regissør her sammen med Ulf Greber. Skouen er jo en av de virkelig store eldre filmregissørene i Norge. Dette er en interessant film i så måte, siden dette står igjen som hans debutfilm. Her får vi svært gode skildringer av guttene og livet deres. Man får helt spesiell innsikt i en svunnen tid og dette fungerer godt som et historisk dokument for ettertiden. Her får man vist på en svært overbevisende måte hvordan man har det i lavere sosiale lag. Dette er både spennende og lærerikt å følge. Dette blir jo sett på som en norsk klassiker og det stempelet synes jeg denne filmen kler ganske godt. Den har liksom flere lag ved seg og er svært interessant å følge.

Skuespillet er ganske bra blant guttene som kjører showet her. Tom Tellefsen som Karsten viser seg her som en som gjør seg bra på lerretet. Også en svært ung Pål Bang-Hansen er så søt og artig som den mer skikkelige og snille gutten Sofus. Han fungerer som filmens store helt og er en man kan se opp til også som voksen. I de voksne rollene her får vi stifte bekjentskap med blant annet Jack Fjeldstad som også var med i Arne Skouens store mesterverk ‘Ni liv’. Her har han en mindre og mer svertende rolle der han spiller lastebilsjåføren som alle kaller ‘Styggen’. Man finner også andre kjente og kjære fjes for sin tid som Carsten Winger, Einar Vaage, Ella Hval og Turid Haaland.

Dette er og blir en herlig film som utnytter sine enkle virkemidler til det fulle. Man føler filmen hører til blant de bedre norske eldre filmene. Man forsøker virkelig å fortelle noe med denne filmen. Gunnar Sønstevold står også for en stødig manøvrering av den stemningsskapende musikken som bukter seg flott igjennom filmen. Gategutter hører til en av de virkelige godbitene i eldre norsk film som fikk meg til å virkelig fatte interessen for eldre norsk film i sin tid. Den er skutt i sort og hvitt, men det legger ikke en demper på stemningen her. Det er noe ved denne filmen som rører deg. Du husker godt hvordan det var å være gutt selv og her får en vist mye av den spenningen når man gjorde noe som man viste man ikke hadde lov til. Man får også vist hvordan det er å være en del av gjengen. Dette er noe en kan kjenne seg igjen i enten en er liten eller stor og dette fungerer derfor godt som en film for hele familien.

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 25 stemmer)

Kritikker i media

  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Dagsavisen
  • Se og hør

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.