Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Orions Belte, norsk film fra 1985

Action, Thriller Spilletid: 90 minutter Aldersgrense: 15 år

Trailere

  Orions Belte - Trailer 07.01.2009

Svært solid norsk actionthriller!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 16.12.2011]

Tom Jansen, Lars og Sverre er tre sjøfolk som har sin egen lille frakteskute vad navn Sandy Hook. De farter rundt Svalbardområdet på begynnelsen av 1980-tallet under den kalde krigen mellom øst og vest. Det er ikke veldig lett å tjene gode penger og ofte lever de litt fra hand til munn. Lars har akkurat vært i land mens Tom og Sverre har forsøkt å tjene noen kroner på turistsafari. Lars forteller at han har fått et nytt oppdrag til dem. Det har nemlig vært drevet prøveboring etter olje på Sarstangen, men det var ikke noe olje der. Firmaet som leide utstyret til prøveboringen vil ha tilbake en bulldoser som ble stående igjen der. De vil at Tom, Lars og Sverre skal hente bulldoseren, men de vil ikke ha den igjen. Men siden det ble for dyrt å frakte bulldoseren helt tilbake til der den kom fra vil, de at Sandy Hook skal dumpe den midthavs slik at firmaet får tilbake pengene på forsikringen istedet. Betalingen er okei, men Lars har en mye mer snedig plan som gjør at en får betalt to ganger for samme jobben. Planen er å frakte bulldoseren til et annet sted å selge den og så si at de kom ut for uvær og måtte dumpe bulldoseren. Men på vei tilbake må de ta en omvei for at det skal passe med historien de forteller og hvor de meldte fra at de kom ut for et stygt uvær. Men på denne omturen kommer de i virkelige problemer og må gå til land. Når de ser seg om på land finner de en tykk kopperkabel som de følger innover i fjellet. Der finner de en peilestasjon som viser seg å være besatt av russere. Nå har de stukket hendene opp i et skikkelig vepsebol...

Annonse:

Jeg bare må skildre starten på denne kule filmen som er litt av et syn. I starten av filmen får vi skildret et fjell-landskap dekket av snø. Vi sklir langs horisonten av det flotte fjell-landskapet som bader i sol og med medfølgende blå himmel. Musikken er også herlig 1980-talls, er svært stemningskapende og skaper en idyll som man bare finner maken til i virkelig gode naturdokumentarer. Det er virkelig nydelig med slik uberørt natur. Og så får vi se isveggene og snøen mot det kontrastfylte vannet i stilig forening. Vi får også se en side av isen som lønsner fra isveggene og skaper et drønn når det treffer vannet. Det hele blir litt av et skue når vannet plasker opp og skaper litt fontene rundt nedfallsstedet for isen. Vi får også se Spekkhuggere som leker i vannet. Og så får vi se en båt som trenger seg inn i dette til nå for oss tilsynelatende uberørte landskapet med den svært karakteristiske filmmusikken som alle kjenner så utrolig godt etter å ha sett filmen. Vi ser isbjørner løpe på land før vi får flashet skipsnavnet Sandy Hook foran kameraet. Kamera følger skipssiden og kommer så bort til en standhaftig stående velkjent herremann (Helge Jordal) med mørkt hår som speider ut over skipssiden. Så kommer man til en god del turister som er ombord på en slags polarsafari.

Det er veldig fornøyelig å se hvordan filmen introduserer karakterene. Det hele kommer så naturlig, og jeg føler vi blir godt kjent med dem og hvordan de er som mennesker. De har et eget forhold de har til lov, natur og russerne. Man vi får også forklart hvordan situasjonen var under den kalde krigen og forholdet mellom Norge og Russland. Egentlig er det klare regler, men som filmen sier så kan ikke en mus starte kamp med en bjørn. Det er ikke lett å være musen her og det får gutta på Sandy Hook virkelig erfare når de plutselig oppdager en russisk installasjon i demilitær sone. Vi ser at mange er livredd for en eventuell krig og de gjør alt de kan for å unngå store konfrontasjoner med russerne.

Hovedkarakteren her heter Tom Jansen og lever etter svært enkle regler som fraktemann. Kjæresten hans Eva Gjelseth sier han lever som en frosk i en brønn. Han ser opp, så ser han en liten blå flekk, og så er det hele himmelen. Tom elsker henne svært høyt og besøker henne hver gang han er i havn. Hun er kommunist og svært politisk interessert. Tom er venner og kompanjonger med Lars og Sverre. De forsøker å tjene penger på frakt og lever som noen skikkelige sjørøvere til havs. De stjeler det de kan fra ting som ligger brakk og driver sitt virke som frakteskute helt i gråsonen av loven. De lever av naturen og med naturen og tar det de trenger når de trenger det. De forsøker å tjene kroner på alt som glimrer og forsøker å leve i harmoni med den russiske trusselen fra øst som de støter på i ny og ne og her får de et møte med dem som de helst skulle vært foruten.

Dette bygger på en roman av Jon Michelet med samme navn som filmen. Michelet kan nok beskrives som en norsk variant av Alistair MacLean. Filmen begynner annerledes enn boken. Jeg forstår veldig godt hvorfor filmskaperne har gjort litt om på starten. De har valgt i filmen å fortelle ting i rekkefølge slik der skjer. På den måten får du en skikkelig historie som blir lettere å følge på film. Filmskaperne har også fikset litt på detaljene her og der, men jeg kjenner igjen hovedtrekkene i historien fra boken. Heldigvis er også de viktigste øyeblikkene ganske likt beskrevet i filmen som i boken. Noen av småhistoriene er kuttet for å skildre fortellingen påkort tid. Du gjenopplever hovedtrekkene fra boken og du får også mye av den samme spenningen i boken. Litt artig er det også å se hvordan filmskaperne velger å vinkle det hele i filmen. Du får mange gode bilder og filmen har beholdt mange poetiske og kule poenger fra boken. Filmen er mye mer rett på sak og dveler ikke lenge over detaljer. Du får skildret alt på en svært effektiv og solid måte. Om det er lenge siden du har sett filmen, ville jeg anbefalt å lest boken først. Da får du en mye rikere beskrivelse av karakterene og mer kjøtt på beinet generelt sett.

Orions Belte var en av de filmene som gjorde at folket fikk tro på norsk film igjen. Det norkse folket var vant med at Hollywood kom med gode actionfilmer og her fikk de en norsk som ikke bare god til å være norsk film. Det er relativt mye action i filmen og dette er vel den aller beste actionfilmen Norge har fostret til nå. Det er godt driv som en real thriller og alt er så solid beskrevet at du ikke kalger på at dette kunne vært bedre uten et mye høyere budsjett. Filmen begynner mesterlig og er best når vi følger skuta Sandy Hook på sjøen. Slutten her er ikke like god og er det som trekker litt ned. Men det er ikke dårlig heller. Det er jo vanskelig å skulle snøre sammen en slik historie som dette på troverdig vis. Og særlig når du skal holde oppe intensiteten gjennom filmen. Actionsekvensene er svært intense og filmskaperne har med svært enkle midler klart å skape illusjonen av konfrontasjon med russerne på en svært effektiv måte.

Dette er en av de virkelig store norske filmene og den aller største fra 1980-tallet. Alt er svært lovende den første timen og så begynner filmen å komme litt over i nytt terreng. Det er også en helt annen slutt på filmen enn i boken. Jeg liker godt hvordan filmen er gjort om fra bok til film. Her får du en film som er både spennende og litt sterk. Den beskriver den kalde krigen på norsk sokkel på en svært interessant måte. Filmen er noe alle unge i dag burde se, fordi det er en svært god norsk film. Filmen forteller man en fantastisk historie om noen enkle sjeler på havet som tilfeldigvis kommer opp i storpolitikken mellom øst og vest. Selv om dette ikke er en sann historie, er det et scenario jeg lett kunne sett for meg i en slik kald krig. Det er også laget to forskjellige versjoner av filmen. De store forskjellene ligger i begynnelsen av den nye versjonen som var ment for utlandet. Der forklares litt mer om området Svalbard, og i tillegg får vi en litt annen sluttscene der. Jeg liker jo best den norske versjonen men den nye slutten er også ganske stødig, og kanskje til og med litt bedre enn den opprinnelige som gikk på kino i Norge.

Regien er ved den norske suksessregissøren Ola Solum. Han har laget andre filmer som 'Reisen til julestjernen, 'Landstrykere' og 'Kvitebjørn Kong Valemon', men 'Orions Belte' er hans klart beste film. Regien er svært stø. Begynnelsen er nærmest mesterlig gjennomført og resten er også arbeid av høy kvalitet. Solum har klart å lage en passe realistisk actionthriller som jeg bare digger å se. Skuespillerprestasjonene er jo også gjennomførte. Helge Jordal er nærmest helt perfekt som Tom Jansen. Han er akkurat like røff og med slik kroppsbygning jeg så for meg når jeg leste boken. Jeg tror fullt og helt på illusjonen av Jordal som sjømann. Jordal gjør sin beste filmrolle og viser at han kan mer enn teater. Etter denne filmen ble Helge Jordal virkelig et navn på alles lepper. Det oppsto også en myte blant folket om at Helge Jordal spilte i alle de norske filmene på denne tiden, selv om han i realiteten ikke var med i så alt for mye, men han gjør ofte mye ut av seg når han kommer på skjermen. Som Tom Jansens kompanjonger i filmen finner vi Sverre Anker Ousdal og Hans Ola Sørlie. Ousdal er jo også en stødig skuespiller og spiller Sørlie ganske bra som siste mann på laget. Kjersti Holmen spiller Tom Jansens dame. Hun er passe søt og passer godt inn som politisk interessert kommunist. I andre mindre roller treffer man skuespillere som Jon Eikemo (Bryllupsfesten), Jarl Goli (Taxi), Jan Hårstad (Etter Rubicon) og Nils Johnson (Himmelblå).

Konklusjon
Orions Belte er en film som har holdt seg utrolig godt. Jeg husker godt da filmen kom og den skapte da stor oppstandelse, fordi den var så velprodusert. Det var en tøff film som gjorde oss nordmenn stolte.Andre norske filmskapere forsøkte å gjenta denne suksessen med andre filmer i samme sjanger uten helt å treffe spikeren like godt på hodet. I Orions Belte sitter nemlig det meste. Det er så flott fotoarbeid og filmen får mye gratis av de naturskjønne områdene på Svalbard og det helt særegne lyset man har der oppe. Dette er en film du heller ikke glemmer med det første. Den er så kul og fengende at undertegnede ser den igjen og igjen med jevne mellomrom. Dette er en norsk klassiker som holder seg bra!




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Trollsyn - Sagnet om Jostedalsrypa
- Landstrykere - Severdig norsk fargerikt Hamsundrama
- Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene - Frisk og underholdende barnefilm fra det glade 80-tallet
- Reisen til julestjernen - Den norske klassikeren som gir oss god julestemning

Diskusjon

17.12.2011 sier Jacob: Den har holdt seg godt ja! Så den i sommer og digget den da.

Omtalespalte: Norsk film

I denne spalten anmeldes alt som rører seg av eldre og nye filmer innenfor norsk filmproduksjon. Norsk film er noe som engasjerer også den dag i dag. Og som norsk filmside er selvsagt en egen spalte for norsk film et must. Det foregår mye spennende i norsk film for tiden, men gjennom denne spalten om norsk film, går vi også litt bakover i tid til mer små og store skatter og gjerne utgjengelige og glemte filmer.
Les flere spalteomtaler: Norsk film
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 43 stemmer)

Kritikker i media

  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Filmhjerte.blogg.no
  • Verdens Gang
  • Cinerama
  • arilabra.com
  • Filmbasen.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Filmeffekt AS

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.