Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Orions Belte, norsk film fra 1985

Action, Thriller Spilletid: 90 minutter Aldersgrense: 15 år

Trailere

  Orions Belte - Trailer 07.01.2009

Svært solid norsk actionthriller!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 16.12.2011]
Tom Jansen, Lars og Sverre er tre sjøfolk som har sin egen lille frakteskute vad navn Sandy Hook rundt Svalbardområdet på begynnelsen av 80-tallet under den kalde krigen mellom øst og vest. Det er ikke veldig lett å tjene gode penger og ofte lever de litt fra hand til munn. Lars har akkurat vært i land mens Tom og Sverre har forsøkt å tjene noen kroner på turistsafari. Lars forteller at han har fått et nytt oppdrag til dem. Det har nemlig vært drevet prøveboring etter olje på Sarstangen, men det var ikke noe olje der så de droppet hele greien. Firmaet som leide utstyret til prøveboringen vil ha tilbake en bulldoser som ble stående igjen der. De vil at Tom, Lars og Sverre skal hente bulldoseren, men de vil ikke ha den igjen. Men siden det ble for dyrt å frakte bulldoseren helt tilbake til der den kom fra vil de at Sandy Hook skal dumpe den midthavs slik at firmaet får tilbake pengene på forsikringen istedet. Betalingen er okei, men Lars har en mye mer snedig plan som gjør at en får betalt to ganger for samme jobben. Planen er å frakte den til et annet sted å selge den og så si at de kom ut for uvær og måtte dumpe bulldoseren. Men på vei tilbake må de ta en omvei for at det skal passe med historien de forteller og hvor de meldte fra at de kom ut for et stygt uvær. Men på denne omturen kommer de virkelig ut for problemer og må gå til land. Når de ser seg om på land finner de en tykk kopperkabel som de følger innover i fjellet. Når de kommer litt inn i fjellet så finner de en peilestasjon som viser seg å være besatt av russere. Det blir en skuddveksling mellom nordmennene og russerne. Sverre blir skadet og de rømmer med ham tilbake til Sandy Hook for å stikke avgårde. Men snart får de besøk av et helikopter som ikke akkurat behandler dem vennlig. De har sett noe de ikke skulle se og har drept en russer. Nå har de stukket hendene opp i et skikkelig vepsebol...
Annonse:

I starten her får vi skildret et fjelllandskap dekket av snø. Vi sklir langs horisonten av det flotte fjell-landskapet som bader i sol og med medfølgende blå himmel. Musikken er også herlig 80-talls og svært stemningskapende og skaper en idyll som man bare finner maken til i virkelig gode naturdokumentarer. Det er virkelig nydelig med slik uberørt natur som dette. Og så får vi se isveggene og snøen mot det kontrastfylte vannet i stilig forening. Vi får også se en side av isen lønsner fra isveggene og skaper et drønn når det treffer vannet og det hele blir litt av et skue når vannet plasker opp og skaper litt fontene rundt nedfallsstedet for isen. Vi får også se Spekkhuggere som leker i vannet. Og så får vi se en båt som trenger seg inn i dette til nå for oss tilsynelatende uberørte landskapet med den svært karakteristiske filmmusikken fra som alle kjenner så utrolig godt etter å ha sett denne filmen. Vi ser isbjørner løpe på land før vi får flashet skipsnavnet Sandy Hook foran kameraet. Kamera følger skipssiden og kommer så bort til en standhaftig stående velkjent herremann (Helge Jordal) med mørkt hår som speider ut over skipssiden. Så kommer man til en god del turister som er om bord på en slags polarsafari.

Det er veldig fornøyelig å se hvordan man introduserer karakterene her. Det hele kommer så naturlig man lurer liksom aldri på noe. Man føler man blir godt kjent med de man følger her. Hvordan de er som mennesker og hvilket forhold de har til lov, natur og russerne. Man får også forklart hvordan situasjonen var under den kalde krigen og forholdet mellom Norge og Russland. Egentlig er det klare regler, men som man sier så kan ikke en mus starte kamp med en bjørn. Det er ikke lett å være musen her og det får jo virkelig gutta på Sandy Hook her erfare når de plutselig oppdager noe ved en tilfeldighet av en russisk installasjon i demilitær sone. Man er jo livredd for en eventuell krig og man gjør alt man kan for å unngå store konfrontasjoner med russerne. Hovedkarakteren her heter Tom Jansen og lever etter svært enkle regler som fraktemann. Kjæresten hans Eva Gjelseth sier han lever som en frosk i en brønn. Han ser opp så ser han en liten blå flekk og så er det hele himmelen. Han elsker henne svært høyt og besøker henne hver gang han er i havn. Hun er kommunist og svært politisk interessert. Tom er venner og kompanjonger med Lars og Sverre. De forsøker å tjene penger på frakt. De lever som noen skikkelige sjørøvere til havs og stjeler det de kan fra ting som ligger brakk og driver sitt virke som frakteskute helt i gråsonen av loven. De lever av naturen og med naturen og tar det de trenger når de trenger det. De forsøker å tjene kroner på alt som glimrer og forsøker å leve i harmoni med den russiske trusselen fra øst som de støter på i ny og ne og her får et møte med de helst skulle vært foruten.

Dette bygger på en roman av Jon Michelet med samme navn som filmen. Michelet kan nok beskrives som en norsk variant av Alistair MacLean. Filmen begynner en del annerledes enn boken. Jeg forstår veldig godt hvorfor man har presentert dette litt annerledes. Man har valgt i filmen å fortelle ting i rekkefølge slik der skjer og slik at man får en skikkelig historie som blir enklere å følge når man ser filmen. Man har også fikset litt på detaljene her og der, men man kjenner igjen hovedtrekkene i historien som man fikk når man leste boken. Og de viktigste øyeblikkene er ganske likt beskrevet i filmen som i boken. Man har kuttet ut noen deler av historien her for å skulle klare å skildre fortellingen som en har tatt med her innen sine en og en halv time på lerretet. Det er faktisk veldig kult å se denne filmen etter å ha lest boken fordi en gjenopplever en hovedtrekkene og man får også mye av den samme spenningen som også ligger i boken. Litt artig er det også å se hvordan man velger å vinkle det hele i filmen og man får her mange gode bilder og man har beholdt mange poetiske og gode poenger fra boken. Filmen er jo mye mer rett på sak og dveler ikke lenge over detaljer. Her får man skildret alt på en svært effektiv og bra måte. Om det er lenge siden du har sett filmen så ville jeg anbefalt å lest boken før du ser den på nytt da får du en mye rikere beskrivelse av karakterene enn man her klarer å bygge opp, men filmen har klart å gjøre dette svært solid de også og får som sagt fram det viktigste.

Orions Belte var en av de filmene som gjorde at folket fikk tro på norsk film igjen. Man var jo vant med at Hollywood kom med gode actionfilmer og her fikk man en norsk en som også var svært god og ikke bare god for å være norsk. Det er jo relativt mye action her og dette er vel den aller beste actionfilmen Norge har fostret til nå. Det er så godt driv her som en real thriller og alt er så bra beskrevet at man ikke tenker seg at det kunne vært gjort bedre uten et mye høyere budsjett. Filmen begynner mesterlig og er best når vi følger skuta Sandy Hook på sjøen. Slutten her er ikke like god og er det som trekker litt ned. Men det er ikke dårlig og det er jo vanskelig å skulle snøre sammen en slik historie som dette på troverdig vis og samtidig skulle klare å holde oppe intensiteten i dette. Jeg må si at jeg liker hvordan man har grepet ting an her. Actionsekvensene er svært intense og man har med svært enkle midler klart å skape illusjonen av konfrontasjon med russerne på en svært god måte.

Dette er en av de virkelig store norske filmene og den aller største fra 80-tallet. Alt er svært godt den første timen og så begynner man å komme litt over i nytt terreng og man har laget en helt annen slutt på filmen enn i boken. Jeg liker godt hvordan man har gjort dette om fra bok til film. Her får man en film som er svært spennende og litt sterk også. Den beskriver også den kalde krigen på norsk sokkel på en svært interessant måte. Filmen er noe alle unge i dag burde se fordi det er en svært god norsk film. Her forteller man en fantastisk historie om noen enkle sjeler på havet som tilfeldigvis kommer opp i storpolitikken mellom øst og vest. Selv om dette ikke er en sann historie så er det et scenario man lett kunne sett for seg i en slik kald krig. Det er jo også laget to forskjellige versjoner av denne filmen med litt forskjell. De store forskjellene ligger i begynnelsen av den nye versjonen som var ment på utlandet der man forklarer litt mer om området Svalbard og slikt og så er jo det også en litt annen sluttscene der. Jeg liker jo best den norske versjonen men den nye slutten er også ganske god og kanskje litt bedre enn den opprinnelige som man sendte på kino i Norge.

Regien er ved den norske suksessregissøren Ola Solum. Han har laget andre filmer som Reisen til julestjernen, Landstrykere og Kvitebjørn Kong Valemon, men Orions Belte er hans klart beste film. Regien er svært stø her. Begynnelsen er nærmest mesterlig gjennomført og resten er også arbeid av høy kvalitet. Solum har klart å lage en passe realistisk actionthriller som man bare digger å se. Skuespillerprestasjonene er jo også svært gode og fungerende her. Helge Jordal er nærmest helt perfekt som Tom Jansen. Han er akkurat like røff og med slik kroppsbygning man ser for seg når man leser boken. Man tror fult og helt på illusjonen av Jordal som sjømann. Jordal gjør her sin beste filmrolle og viser at han kan mer enn teater. Og etter denne filmen ble Helge Jordal virkelig et navn på alles lepper. Det oppsto også en myte blant folket om at Helge Jordal spilte i alle de norske filmene på denne tiden, selv om han i realiteten ikke var med i så alt for mye, men han gjør jo ofte mye ut av seg når han kommer på skjermen. Som Tom Jansens kompanjonger i filmen finner vi Sverre Anker Ousdal og Hans Ola Sørlie. Ousdal er jo også en stødig skuespiller og så passer jo også Sørlie ganske bra som siste mann på laget. Kjersti Holmen spiller Tom Jansens dame og hun er jo passe søt og passer godt inn som politisk interessert kommunist. I andre mindre roller treffer man skuespillere som Jon Eikemo (Bryllupsfesten), Jarl Goli (Taxi), Jan Hårstad (Etter Rubicon) og Nils Johnson (Himmelblå).

Orions Belte er en film som har holdt seg utrolig godt. Jeg husker godt da denne filmen kom og den skapte da stor oppstandelse fordi den var så velprodusert og tøff film som gjorde oss nordmenn stolte av å skulle ha avlet fram noe slikt. Man har jo forsøkt å gjenta denne suksessen med andre filmer i samme sjanger uten helt å treffe spikeren like godt på hodet som man gjorde med Orions Belte. Her sitter det meste og det er så flott foto til tider at man bar gir seg over. Man får jo mye gratis av de naturskjønne områdene på Svalbard og det helt særegne lyset man har der oppe. Dette er en film man ikke glemmer med det første og er så kul og fengende at man ikke tar skade av å se den på nytt mange ganger med jevne mellomrom.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Trollsyn - Sagnet om Jostedalsrypa
- Landstrykere - Severdig norsk fargerikt Hamsundrama
- Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene - Frisk og underholdende barnefilm fra det glade 80-tallet
- Reisen til julestjernen - Den norske klassikeren som gir oss god julestemning

Diskusjon

17.12.2011 sier Jacob: Den har holdt seg godt ja! Så den i sommer og digget den da.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 43 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Filmhjerte.blogg.no
  • Verdens Gang
  • Cinerama
  • arilabra.com
  • Filmbasen.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Filmeffekt AS

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.