Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, norsk tv-serie fra 2011

Drama

Buzz Aldrin er en solid norsk dramaproduksjon i alle ledd

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 18.12.2011]
Mattias ble født i 1969, samme natt som mennesket plantet føttene på månens overflate for første gang. Husker du Buzz Aldrin? Han var det andre mennesket som gikk på månen, bare 19 minutter etter Neil Armstrong. Mye skjedde på de 19 minuttene. Verden hadde fått høre Armstrong si ‘Det var et lite skritt for mennesket, men et gigantisk sprang for menneskeheten’. Han hadde vært fascinert av astronauter hele livet. Den som opptok han mest var Buzz Aldrin, men de fleste har glemt ham nå. Det er ingen som tenker på den som fullfører som nummer to. For ikke alle vil lede en bedrift eller være blant de dyktigste idrettsutøverne. Noen vil være publikum eller tannhjul. Ikke fordi de må men fordi noen vil. Enkel matematikk. Det er viktig å ha et forbilde...
Annonse:

Serien begynner med at vi får se en gutt ligge på et mørkt sted. Det er natt og han har lagt seg til på asfaltveien med en Mekka-pose i hånden på et øde sted med en helt snorbein vei skjærer gjennom landskapet. Han reiser seg sakte men sikkert opp. I neste klipp får vi får se en dame som presser og står i for å føde et barn. Mennene og de fleste andre på sykehuset følger spent med på noe helt annet. På TV er det live overføring av den første månelandingen. Etter litt blir lykken fullstendig når en gutt blir født på fødestuen samme kveld som menneskeheten tar et enormt skritt ut i det store rommet.

Året er 1999. Mattias har sannsynligvis en av Norges største sangstemmer, men han velger å jobbe i et gartneri. Han har en kjæreste ved navn Helle som han traff på slutten av barneskolen på en skolefest i Stavanger tilbake i 1987. Der var der han viste for hele skolen sin store sangstemme. Han får mange tilbud og alle vil ha ham med i diverse prosjekter, men Mattias vil ikke utnytte potensialet sitt og sier det bare var et engangstilfelle det med syngingen. Det samme kan sies om Buzz Aldrin som visste at han kunne bli berømt, men det var ikke derfor han var med til månen. Han gjorde bare jobben sin. Mattias liker ikke oppmerksomhet. Han stenger seg litt inne og vil helst være alene med sin kjæreste. Hans kamerat Jørn spiller i et band som snart skal ha konsert på Færøyene og han vil ha med Mattias med til å styre lyden, men Mattias har mer lyst til å dra alene med Helle. Men kjæresten hans Helle liker ikke dette at han aldri med på ting. Det er ikke lett å være sammen med Mattias som egentlig ikke vil vise hvem han egentlig er foran verden. Og når så forholdet til Helle tar slutt blir han med til Færøyene, og når han så kommer til dit så gjør Mattias sitt beste for å få til et liv som et usynlig, men viktig menneske. Han bruker Færøyene til å ri av kjærlighetssorgen og finne seg selv.

Serien baserer seg på en svært populær roman av Johan Harstad med samme navn som serien utgitt i 2005. Har ikke fått lest boken, men dette virker jo som noe som har virkelig potensiale. Dette er høsten 2011s store dramasatsing. Serien begynner på litt mystisk vis. Man synes denne nedtonede karakteren Mattis er litt fascinerende å følge. Hva er det med ham? Hvorfor handler han som han gjør? Hvorfor denne dyrkingen av Buzz Aldrin som sitt forbilde? Han framstår litt som et mysteriet man vil dykke mer ned i. Det er noe med Mattias og hans forhold til Buzz Aldrin som er litt utenom det vanlige. Det virker som om Mattis ser seg selv som Buzz Aldrin han også. Og han har kanskje også et litt vridd bilde på det å havne på andreplass at det også er veldig bra til tider det også.

Man må ha litt is i magen når man ser dette fordi i første episode får man presentert karakterene og satt dem inn i deres univers. Den egentlige handlingen her begynner ikke før i episode to da Mattias kommer til Færøyene. Det er da serien virkelig kommer til sin rett. Dette er jo ikke en serie som har det største drivet og den går noe sakte fram, men det er nødvendig her og man føler at dette nærmest flyter avgårde i en fin strøm. Dette er både gripende og mystisk på samme tid. Man blir sugd inn i atmosfæren og dramaet her fra første stund. Man merker med andre ord at dette er ganske stødig fortalt. Regissør og manusforfatter Geir Henning Hopland har stålkontroll over det hele her. Det er så flotte stemninger og fine øyeblikk her. Dette føles nesten som å se en lang film. Effekter, scenografi og foto er svært bra gjort og man føler ikke man mangler noe her. Det visuelle uttrykket er her mesterlig og det er ingen tvil om at dette er en storserie.

I hovedrollen her finner man det norske stjerneskuddet Pål Sverre Valheim Hagen. Han har overbevist oss i en rekke filmer fra før av som deUsynlige og Jernanger. Her spiller han Mathias på en svært overbevisende måte. Hagen er veldig god på å spille litt nedtonede karakterer som sliter med noe. Han bærer virkelig denne serien mesterlig på sine skuldre her. De andre skuespillerne gjør også sitt for at dette framstår som svært fornøyelig. Rollekarakterene virker gode og man får den riktige troen på at disse kunne fantes på ordentlig. Man skuer alle rollene fra utsiden og det er skuespillernes jobb å formidle hva som de bærer på innsiden her for å formidle det ut til seerne.

Alt i alt er man meget fornøyd med hvordan dette framstår. Det er sjelden kost å se en så god norsk TV-produksjon som dette. Her lykkes man stort med alle ens prioriteringer. Man føler at man her blir nysgjerrig og man vil bare ha mer og mer av dette. Her får man også en del filosofi med på kjøpet her og dette er virkelig flott å følge. Dette fortjener credabilitet og er en super TV-serie som man er stolt av at er laget i lille Norge. Man får også litt humor underveis her. Denne serien har alt du ser i en god norsk dramaserie.

Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media av S01

  • Stavanger Aftenblad
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Serienytt.no
  • Altaposten
  • Filmbyen
  • Dagbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Johnny English Strikes Again»

 

«Andrea Bocelli - Musikkens stillhet»

 

«For vi er gutta»

 

«Kristoffer Robin og Ole Brumm»

 

«Mary Shelley»

 

«Nothing Like A Dame»

 

«Tusen og en natt»

 

«Mannen som ikke kunne le»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.