Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Hawaii, Oslo, norsk film fra 2004

Drama Spilletid: 126 minutter Aldersgrense: 11 år

Vakker norsk filmfortelling med tvist

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 09.01.2012]
Institusjonsvakten Vidar er svært engasjert i sitt arbeid for sine pasientene. Leon snakker med Vidar om et møte han skal ha med Åsa dagen etter. Han er bekymret for at det skal gå dårlig. Han har nemlig inngått en pakt med Åsa om at de skal møtes igjen på Leons 25 års dag, den påfølgende dagen. Vidar blir svært bekymret for Leon da han stikker av og løper ut i sommernatten. Han har nemlig drømt at Leon aldri møter Åsa og er urolig for dette. En rekke skjebner føres her sammen på et besynderlig vis...
Annonse:

Det begynner her ganske poetisk med klokkespill og sommerlige lyder kombinert med flotte kaleidroskoplignene bilder. Så fades de ut og synthen spiller lyst og pent til vi får se noen bygårder i Oslo fra oven. En ambulansesjåfør svetter i sommernatten mens blålysene blinker og gir farge til fjeset hans. En ung mann står i et rom iført bare underbuksen. En annen mann i svart countryskjorte ser betenkt ut. Så ser man en Oslogate ovenifra igjen. En ung dame med lyst hår ser trist ut. På gaten ser man to gutter som skuler på hverandre. Den ene av dem med en svært markant klipp med bare litt hår øverst på hodet. Selve filmen begynner med at en nattevakt på en institusjon, sitter med nøklene i hånden. En ung mann i blå singlet er ute å løper en tur. En annen ung mann i Hawaii-skjorte roper navnet Leon etter ham. Så tar vakten en moped og setter avgårde. En dame med blondt hår ser litt småskremt rundt seg, når Leon kommer løpende. I ambulansen sitter mannen i countryskjorte smilende og stryker det nyfødte barnet som blir holdt av sin mor. Så kommer den løpende Leon og ambulansen mot hverandre i stor fart. Ambulansesjåføren er både svett, trett og uoppmerksom. Sammenstøtet er uunngåelig. Leon blir liggende på asfalten helt urørlig. Guttene kommer til for å se på sammen med vakten og damen med det blonde håret. Så våkner vakten av at nøklene faller på gulvet.

Denne karakteren Vidar er noe man ikke får helt tak på i begynnelsen. Hvem er han egentlig og hvorfor er det så mye mystikk knyttet opp rundt ham? Det er noe ved ham og at han betyr noe i filmen er jo meget åpenbart. Det er bare hvor betydningsfull han er, som man gjerne lurer litt på. Hvorfor kan han vite alle disse historiene? Han har så mange detaljer om alle han møter som gjør en litt i villrede om hvem han virkelig er. Vidar er det store bindeleddet her. Vi treffer også de to guttene som bor alene. Guttenes far er nettopp død. De bor sammen alene med hverandre og er redd for å bli splittet etter farens begravelse da barnevernet er inne i saken. Paret Frode og Milla har nettopp fått en guttebaby og de har aldri vært lykkeligere. Men da det viser seg at barnet har hjertefeil rakner det for Frode. Han klarer ikke å takle at hans sønn er døende og han er villig til å gjøre alt for å redde sønnen. Han må hoste opp en rekke penger på kort tid for å betale for en risikabel operasjon. Leons bror sitter i fengsel og kommer ut for å besøke broren Leon på hans 25 årsdag. Broren har åpenbart også andre hensikter for ham og hans bror Leon. Leon vet ikke at han har vært i fengsel og tror broren kommer på besøk fra Hawaii. Broren drar ham med inn i en bil og kjører av sted. Men Leon snakker bare om å treffe Åsa. Bobbie som er en dame i 30-årene forsøker å ta sitt eget liv med en overdose piller, men blir reddet da avisbudet finner henne i siste liten. Så har vi ambulansesjåføren Viggo som blir forelsket i et av sine klienter som sliter.

Dette er Erik Poppes andre film. Han leverte sterkt med debutfilmen sin “Schpaaa”, men “Hawaii, Oslo” er faktisk hakket bedre. Filmen har et mye bedre manus enn “Schpaaa” og er jo noe mye mer intrikat i sin oppbygning. Dette er dog heldigvis ikke noe vanskelig film å forstå når slutten setter inn. Man forklarer alt som skjer og for noen kan ting kanskje bli litt overtydelig, men dette er en god film som engasjerer deg mens du ser. Poppe leverer scener her som er snop å se på. Man husker en rekke øyeblikk herfra som sitter igjen også lenge etter at man har gått ut av kinosalen. Musikken er ganske spesiell og spiller en vesentlig rolle i hvordan man på magisk vis bygger opp stemningen. Harald Rosenløw Eeg har skrevet det særegne manuset og det i kombinasjon med Poppes filmfortellingsevner, gjør dette til noe helt spesielt. Det er svært mange karakterer å forholde seg til og alle spiller hver sin rolle i dramaet som gjenspeiler seg gjennom ca et døgn i filmen. Første gang man ser dette så kan det være litt vanskelig å ha det store overblikket over alle, men det et nok også litt av meningen her. Det er utrolig mange detaljer å se på, samt inntrykk å suge inn. Det er nesten umulig å legge merke til alt første gang man ser filmen. Derfor passer denne filmen godt til flere gjennomsyn og man ser den nesten med forskjellige øyne hver gang.

Skuespillerprestasjonene er også svært solide. Jan Gunnar Røise er svært god som Leon og leverer her sin kanskje beste rolle noensinne. Dette er filmen som fikk meg til å virkelig få øynene opp for ham som skuespiller. Trond Espen Seim spiller karakteren Vidar stødt og trygt som bare Seim kan. Stig Henrik Hoff gjør også en innsats her som man merker seg. Mange får også virkelig sansen for ham etter at han viser hva han kan gjøre i denne filmen. For å komplettere det hele får vi også se andre gode norske skuespillere som Petronella Barker, Robert Skjærstad, Andrine Sæther, Fridtjov Såheim og Aksel Hennie. Alle er de med på å gjøre sitt for at denne filmen blir det den har blitt.

Jeg husker godt at denne filmen gjorde et sterkt inntrykk på meg første gang jeg så den og ved neste gjennomsyn hadde den ikke tapt seg nevneverdig. Det er noe veldig ambisiøst over denne filmen. Den forsøker å være så utrolig mye. For mange kan den kanskje virke veldig voldsom og det kan være at man er litt sensitiv for hvordan noen av karakterene her oppfattes. Det er jo en moral her og man får være med på en del sterke øyeblikk og ser at karakterene lærer av sine handlinger. Man klarer å sette seg inn i noen av de tragiske skjebnene her. Det hele er sterkt og vakkert fortalt selv om ikke alt er så lyst. Hva er virkelig viktig i livet? Man får her mange scenarioer som får en selv til å tenke igjennom ting. Men noen av karakterene er jo svært annerledes og ikke så lett å relatere seg til. Dette er jo fiksjon og det merker man mot slutten av filmen. Man får flere hint om hva som kan vente en, men første gang man ser filmen så er det lett å overse slike signaler fordi dette tilsynelatende er et vanlig drama, og det er det jo også langt på vei. Men det har en tvist og noe fint ved seg som gjør at man synes filmen er svært spesiell og original på sitt helt eget vis.

Poppe viser med denne filmen at han har klart å utvikle seg som regissør og leverer her en solid prestasjon som overgår det han gjorde i første film. Filmen ga meg også noe selv om dette faktisk er fjerde gangen jeg ser den. Man gjenopplever også litt følelsen man hadde første gang man så filmen og det er fint. Nå har jeg kanskje skrytt veldig mye av filmen og den fortjener jo alt det skrytet, og dette er ikke så langt fra det mesterverket man kanskje aner her. Likevel føler jeg at det er litt småting her og der som kunne vært gjort enda litt bedre. Manuset er bra, men man kunne lagt inn enda litt mer brodd. Det hele er mesterlig fortalt og det er kanskje det beste med hele filmen. Dette er med andre ord et stort stykke norsk filmkunst og en film som man bør få med seg enten en liker norsk film eller ikke. Poppe fører seg med denne filmen igjen inn som en av de største regissørene Norge har avlet. Det blir interessant å se hva han også finner på i framtiden. Jeg ender på en sterk femmer på terningen for denne filmen. En stor anbefaling her fra meg altså.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Utøya 22. juli - Imponerende og diskutabel; som et slag i magen.
- Kongens Nei - Fabelaktig balansert historie og underholdning!
- Tusen ganger god natt - Helstøpt portrett fra Poppe og Binoche
- deUSYNLIGE - Fantastisk av Poppe!
- Schpaaa - Erik Poppes debut er sterk

Diskusjon

02.08.2009 sier Pål Frostad: Du kan se den på nett hos: http://www.sf-anytime.com
02.08.2009 sier Maritaaa: Hvordan er det man kan se film?? :S
12.09.2007 sier johnb: Denne filmen topper definitivt min liste over de beste norske filmer.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,5 av 6 - 62 stemmer)

Kritikker i media

  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • Filmguiden
  • NRK
  • Filmlisten.no
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Filmbyen
  • StudVest
  • B.T. (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Cinemazone
  • Lyd og Bilde
  • Filmhjerte.blogg.no
  • Natt&Dag
  • Berlingske Tidene
  • Ekstra Bladet (Danmark)

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Paradox Spillefilm AS

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.