Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Den brysomme mannen, norsk film fra 2006

Drama, Komedie Spilletid: 95 minutter Aldersgrense: 15 år

Vellaget og uvanlig norsk film

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.09.2012]

Han heter Andreas Ramsfjell og føler at livet har gått lit mot ham. Etter en litt kjip opplevelse kommer han plutselig til en fremmed by. Han har ikke noe minne hvor han kommer fra. Der får han tildelt jobb og leilighet. Andreas tilpasser seg raskt sin nye tilværelse og stiller få spørsmål og er så høflig han kan til en hver tid. Men når han har vært der en stund finner han ut at det er noe som ikke stemmer. Alle menneskene er så følelsesløse og overfladiske. Og i tillegg forsøker noen å skjule det som ikke passer inn i byen. Det gjør at Andreas blir på vakt og vil rømme bort fra denne følelsesløse tilværelsen. Men å rømme er alt annet enn enkelt...

Annonse:

Filmen starter med at vi får se en ung mann og en dame som kysser voldsomt. De nærmest spiser hverandre. En annen mann i Trond Fausa Aurvaags skikkelse står og ser på dem mens de holder på. Han snur seg så bort og kikker i andre retningen mens han venter på undergrunnsbanen. Han snur seg så å kikker bort på de kyssende igjen før han snur seg og tenker litt mens en undergrunnsbane kjører forbi i den andre retningen. Man merker at han føler seg utilpass og han ser ned. En ny bane kommer og han lar det stå til og flytter seg mot skinnegangen og så høres et knekk av ben. Like etterpå befinner vi oss på et nytt øde sted der det bare finnes en bensinstasjon. En mann kledd i dress går å henger opp en banner på en bensinstasjonen. Der står det velkommen med store bokstaver. En gammel buss kommer kjørende i det fjerne på den vesle jordveien. I bussen er det bare en passasjer og det er mannen vi stiftet bekjentskap med i begynnelsen her. Han har nå fått helskjegg og går av bussen når den stanser ved bensinstasjonen. Så snur bussen og kjører tilbake igjen. Han ser seg om og vender seg mot bensinstasjonen der og mannen som hang opp banneret tar i mot ham. Han presenterer seg som Andreas Ramsfjell og bannermannen sier at han er ventet. Mannen viser ham vei til bilen sin og så sitter de seg begge inn og kjører avgårde. Mannen snakker litt med Andreas på veien. Andreas spør hvor de skal mens de kjører avgårde gjennom det golde øde landskapet. Mannen svarer at de skal hjem til Andreas.

Filmen baserer seg på et hørespill av Per Schreiner som også står for manuset her. Konseptet for filmen er svært kult. Man føler at dette er en interessant film fra første stund. Den er riktignok litt sær, men det man får oppleve her er annerledes det fleste annet man finner i norsk film. Her finner vi Andreas som befinner seg i en litt mørk og absurd verden. Først er han åpen og høflig forhold til sin nye tilværelse, men etterhvert føler han fanget i en marerittaktig tilværelse. Han leter etter en vei ut av det. Alt er fint på overflaten i denne verden og man forsøker å gjemme vekk alt som ikke passer inn i denne overfladiske verdenen. Der er det ingen barn, smerte, lidenskap eller glede. Det mangler det mange setter pris på med selve livet. Når man skal tolke filmen så virker den følelsesløse byen som et litt ironisk småvridd bilde på vår moderne verden. Filmen har en litt mystisk undertone der man holder litt igjen på å fortelle alt og likevel er alt veldig tydelig hva som skjer med Andreas i filmen. På mange måter kan den på det viset minne litt om Fight Club, bare at den ikke er så voldsom. Også her får vi litt surrealistiske scener med en ny fremmed verden. Dette er like mørkt som Dark City og ligner jo også litt på den også selv om den visuelle stilen her er mer lys. Det hele handler jo om en mann som ikke passer inn og forsøker å komme seg bort fra systemet han kjeder seg i. Man identifiserer seg bra med denne mannen og lurer litt på hvordan det hele henger sammen. Man får jo se at de fleste føler seg komfortabel med systemet og gjør ikke opprør, men det er også flere som Andreas om lengter etter noe mer enn det denne verdenen byr på.

Det er Jens Lien som står for regien på filmen og det gjør han svært bra. Han debuterte med Jonny Vang i 2003 og dette er hans andre spillefilm. Dette er en kunstnerisk ambisiøs film. Det hele er jo det man kan lett kan kalle et filmekperiment. Her er det mye symbolikk og pek mot vår verden servert på passe komisk vis med en særdeles flott scenografi som gjør mye av inntrykket på den grå verdenen. Man får nesten litt vibber til Roy Andersson til tider og det er mye likt i hva de forsøker seg på, men med to vidt forskjellige innfallsvinkler. Lien har laget noe som vitner om en meget gjennomtenkt film i alle ledd. Det hele gjør et veldig stilfult inntrykk på deg mens man ser. Schreiner har laget et veldig solid manus og Lien viser at han kan formidle det hele på et svungende vis. Også grepet om å vri det hele til det komiske selv om man aldri ler seg skakk av dette så har dette så absolutt komiske kvaliteter i det litt absurde hjørnet. Det er mye beskrivende scener uten noe særlig dialog. Dette fungerer meget bra og til tider er det mesterlig gjort hvordan dette fortoner seg. Man føler det litt som man er på oppdagelsesferd i denne nye verdenen sammen med hovedpersonen. Man vet til en hver tid akkurat like mye som ham om hva som foregår.

Filmen høstet priser ved en rekke internajonale filmfestivaler. Den gjorde seg også bemerket ved Amandaprisen med å høste priser for beste mannlige hovedrolle, beste regi og beste manus. Skuespillet er som sagt bra stødig. Trond Fausa Aurvaag er perfekt i rollen som den mannen som ingen ser. Han har noen komiske ansiktsinntrykk som gjør at han passer som hånd i hanske til denne rollen som brysom mann. Han virker å ha en stil i skuespillet sitt som gjør at han fungerer best når han spiller folk som ikke har helt kontrollen over sitt liv. Musikken er også svært passende og setter bra preg på det hele i sin litt mystisk dampende og lekne stil.

Om man liker å forsøke seg på noe litt nytt og lekent så er dette filmen. Filmen er ikke så yp og har en veldig enkel historie, men jeg liker det litt sære og lekne mystiske stilen. Det hele fortoner seg som svært interessant og dette er en norsk film som jeg tror slår bra an ute i verden også. Den er som sagt ikke mainstream og dette fortoner seg som litt filmopplevelse utenom det vanlige. Det er lett å finne fram superlativene når man snakker om og tenker tilbake på filmen. Det er såpass mye bra med denne filmen at den står seg ut i mengden. Dette er en av mine ynglingsfilmer når det gjelder norsk film. For min del hadde det vært gøy om man fikk mer av slikt som dette i norsk film framover. Det er bra med ting som ikke bare følger oppskriften på den typiske norske dramakomedien som man har fått på hele 2000-tallet. Den brysomme mannen vitner om a en forsøker å bryte med det klassiske på en veldig flott måte. Filmen er like interessant hele veien og har en bra oppbygning. Det er bra gjort å holde på deg som seer hele veien gjennom filmen. Det er gøy å se en norsk film av dette kaliber. For mange synes dette kanskje litt sært, men jeg må si jeg liker bedre og bedre denne filmen for hver gang jeg ser den.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Sønner av Norge - Friskt Norges-portrett!
- Jonny Vang - Artig film om det norske bygdelivet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 32 stemmer)

Anmeldelser i media

  • FilmMagasinet
  • Spirit
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Natt&Dag
  • Stavanger Aftenblad
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Side2
  • Filmbyen
  • 8mm.no
  • Lyd og Bilde
  • Captain Charismas Filmblogg

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Tordenfilm AS

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.