Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Sult, norsk film fra 1966

Drama Spilletid: 112 minutter

Fremragende nordisk Hamsunproduksjon

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 24.09.2012]
Vi befinner oss i 1880-årene i Kristiania. Pontus er en ung mislykket forfatter. Han er syk, stolt og desperat av sult. Han skraper bunnen i gatene i en desperat kamp for å overleve. Han skriver på en artikkel som han håper på skal innbringe noen kroner som han kan bruke til livets opphold. Vi følger denne mannen i hans fortvilede tilværelse på bunnen. Han nærmest driver avgårde i gatene og sulter, og forsøker å redde den siste stoltheten sin. Han selger nesten skinnet sitt for å holde seg flytende, men han har alltids kjærligheten å støtte seg på. Vi er med på hans siste krampetrekninger og håper i det ytterste at spiralen skal begynne å snu...
Annonse:

Filmen begynner med at vi ser en mann som står bøyd over et gjerde og hører på lirekassemusikk et sted i Oslo. Så begynner en ekkel filmmusikk og å fange en helt annen stemning. Mannen som står ved gjerdet virker utilpass og ser seg bakover på en mann som sykler og han stirrer på mannen i det han sykler forbi. Mannen ved gjerdet skribler på et papir. Han virker betentkt mens han ser på vannet og grunner på noe. Han ser bort på et vindu i en leiegård og begynner å skrive igjen. Det vil si at han krysser over det han har skrevet med blyanten sin og rammer inn overskriften som ser ut som den er tiltenkt en avis. Der står det: FramTidene Forbrytelsen. Han river av en bit av papiret og spiser det. Han ser ikke særlig frisk ut der han står og tygger papir og får seg også en hostekule, og må spytte ut papiret ned i elven. Så går han derfra. Han går forbi en hest med vogn i gaten og en gammel stakkarslig kone som selger brød. Han ser på maten med et misunnelig blikk og så sier han til henne at i morgen skal han kjøpe alt sammen og han lover å komme klokken 10 for å glede noen barn. Han løfter på hatten og skynder seg videre. Han går så nesten innom en pantelåner og han kikker på vestbanen når den kommer drivende forbi. Så går turen til fontenen der han drikker seg utørst. Og da klokken slår ti later han som om han fisker opp klokken sin og stiller den. Det får noen som står og kikker på ham med seg og de smiler litt. Han går så bort til arbeidskontoret og snakker med en som kommer ut derfra. Mannen forteller at han ikke ble ansatt siden de ikke trengte folk uten eksamen. Så spør mannen om han blir med å spiser, men vår mann er ikke sulten etter hva han sier. Men han blir med likevel. Han ser på alle de som spiser og koser seg med maten. Noen gir til og med litt mat til hunden og det blir dråpen som gjør at han går derfra.

Filmen er basert på en bok av Knut Hamsun med samme navn som filmen fra 1890. Dette var Knut Hamsuns debutroman og her får vi en film som gjør stor ære på hans diktning. Vår mann Pontus er en artig skrue og skal vist nok ha en del av Hamsun selv i seg. Han er en fremmed mann i en ny by. Han er ung tynn og sulten. Han er en forfatter av yrke, men det begynner å skrante for ham og han er blakk som en kirkerotte. Pontus er en god skuespiller og gjennom alt han gjør så forsøker han å fremstå som en fornem herre selv om han egentlig bare er en bums. Han er litt av en lurendreier og virker veldig rar og ubestemmelig. Man liker å følge denne stakkarslige karen som forsøker å bruke alle triks i boken for å komme seg frem og glatte over der han kommer til kort. Men til tross for at han spiller storkar så gjennomskuer mange at ham, men han holder på likevel, kanskje for å forsøke overbevise seg selv om at han ikke er på vei ned i avgrunnen og for å holde motet oppe. Det er viktig for Pontus å beholde stoltheten sin, eller i alle fall forøke å bedra seg selv slik at han tror på det selv.

Det er danske Henning Carlsen som har regissert denne filmen og den innsatsen er formidabel. Han har virkelig klart å gjøre dette svært interessant og velgjort over hele linjen. Filmingen og klippingen er nærmest magisk gjort og den får filmen til å fremstå svært frisk til tross for at dette nærmer seg femti år gammelt. Det blir mye effektfull zooming inn og ut for å vise mer og mindre av ansikter og andre detaljer. Regissøren tar også i bruk overeksponerte bilder for å beskrive hovedpersonens indre verden. Man får ganske enkelt frem ganske mye av diktningen her og man får gjennom alle scenene vist at man her har med en sulten og desperat mann å gjøre. Og selv om dette er gjort i sort-hvitt er det med så mye glød her i fotoet at man glemmer fargene med en gang. Dette er mesterlig fotografert og klippet sammen. Det er ingenting som tyder her på at dette er en gammel film. Filmen fremstår som et reint lite mesterverk og med den stemningskapende mystiske ekle musikken så får dette virkelig sjel. Stemningen er veldig trykkende og nærmest drømmende på en nesten elektrisk måte.

I hovedrollen finner vi svenske Per Oscarsson. Han gjør sin kanskje beste rolle noensinne. Oscarsson er så intens og dedikert i sin tolkning av denne litt småsnåle Pontus. Han gjorde også sin elsk ned i dyrkningen i nettopp denne rollen. Oscarsson gikk nemlig fra Sverige til Oslo foran denne filminnspillingen der han bare spiste bær og ting naturen bydde på. Han er jo veldig tynn i filmen og det merkes at han har måttet lide for kunsten. Og det er virkelig en prestasjon han her gjør i sin rolle. Det gikk faktisk så bra med denne rollen at han gikk til topps i Cannes i 1966, hvor Per Oscarsson fikk Gullpalmen for beste mannlige hovedrolle.

Dette er helt klart en av de beste norske filmene som er laget. Jeg elsket denne filmen med første gjennomsyn og nikker anerkjennende med dette gjensynet. Det er noe ved filmen som gjør den så interessant å følge. Man har klart å fange stemninger på en ypperlig måte og også fortellerteknikkene er nærmest perfekt utført. Det er jo en bragd å lage en film med en så innadvent historie som dette å få det til å skinne så mye. For skinne gjør dette bokstavelig talt virkelig her til tider. Filmen er jo bra kunstnerisk av seg og det er tonnevis med godt filmhåndverk her som får dette til å framstå som en svært særegen film. Sult er ingen publikumsfavoritt, men kan diske opp med mye for den store filmelskeren.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Pan - Hamsunfilm som aldri makter helt å engasjere

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 29 stemmer)

Kritikker i media

  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Arbeiderbladet
  • Dagsavisen
  • Lyd og Bilde

Land:

Norge, Sverige, Danmark

Språk:

Norsk, Svensk

Filmselskap:

Svenska Filminstitutet (SFI), Sandrews, Studio ABC

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.