Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Veiviseren, norsk film fra 1987

Drama Spilletid: 86 minutter Aldersgrense: 11 år

Veiviseren disker opp med magiske øyeblikk og mye god underholdning

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 26.09.2012]
Vi befinner oss for ca 1000 år siden nord i Norge. Det er vinter og den 16 år gamle samegutten Aigin har akkurat vært ute på jakt. Han vender så tilbake til teltet til familien sin. Aigin kommer akkurat tidsnok til å få med seg at familien hans er blitt brutalt drept. Han ser at det er Tsjudene som har vært på ferde og på avstand får han med seg hvordan de plyndrer hjemmet hans og kvitter seg med familien hans under isen. Men så blir Aigin selv oppdaget der han følger fortvilet med i lien når han mister en ski ned skråningen. Dette resulterer i en voldsom flukt. Han flyktet til en nærliggende sameleir på sin ene ski. Han advarer disse samene om at Tsjudene er på ferde og sammen med ham finner de ut at de blir nødt til å flykte de også for ikke å ikke lide samme skjebne som Aigins familie...
Annonse:

Filmen begynner på vinteren i Nord Norge med at en eldre samisk mann forteller en historie i et sameteltet ved ilden langt inne på vidden. Han forteller at han har sett oksereinen for tredje gang. Første gang han så den var han ung. Andre gang han så den var han på høyden av sin dag. Og i dag så han oksereinen for tredje gang. Vi får vite at denne historien vi nå skl få høre er ført videre fra generasjon til generasjon i nær 1000 år. Det hele begynner med at vi får noen menn kledd i svart som lurer i bakgrunnen av et sametelt. De skyter hunden for at ikke den skal røpe dem. Denne hunden roper den lille samejenten på. Samefaren står ute og hugger opp et lite tre som han har hugget ned. Det er stille ute og det eneste vi hører er en fugl som gir fra seg noen små skrik og øksen. Mor kommer også ut av teltet og den lille jenten spør hvor hennes bror Aigin er. Mor sier at han kommer nok hjem før det blir mørkt. I buskene lusker den svartkledde banden og når går de til angrep når den lille jenten oppdager dem da hun leter etter hunden.

Veiviseren er basert på et gammelt samisk sagn. Det er flott å få bli med inn i varmen i den samiske kulturen. Her får vi se hvordan de lever og dette var nok sikkert også grunnen til at denne filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 1987. For amerikanerne var nok dette bra eksotisk. Vi blir satt i god gammeldags eventyrstemning med en gang. Det er vinter langt inne på vidden og en mann sitter og forteller ved bålet. I tillegg til det vakre landskapet får man også servert samisk joik i filmens introduksjon som setter deg ytterligere i stemning.

Historien i seg selv er ikke så spennende, men hvordan Nils Gaup har greid å fortelle den er blitt et fascinerende skue. Her brukes mange filmvirkemidler. Det blir mye nærbilder. Man har valgt å utelate det som man nok ikke kunne gjøre godt nok i denne filmen på samme måte som man eksempelvis har gjort med de groveste scenene i Motorsagmassakeren. Og også her får man dekket de grove scenene på en slik måte at man bare ser deler av dem og resten blir dannet i hjernen når man ser slik at man gjennom lyd og bilde får dette til å virke mye mer dramatisk enn det det faktisk er på settet. Det er jo nettopp slike ting som disse scenene som virkelig gjør denne filmen. Vi får blant annet se drap og slåssing med en bjørn og en rekke andre dramatiske ting som er dekket på en ypperlig måte med flott kamera og klippearbeid. Lydsporet er også bra rått og gjør mye av opplevelsen det også. Man føler også at man blir bra kjent med karakterene her og kommer under huden på dem. Dette er en varm og flott dramaskildring av samene og hvordan de levde for lenge siden. Her får man også litt varm humor som da en eldre same er ute på ski og ikke klarer å styre unna et tre som gjør at han får litt vondt mellom beinene.

Dette er Nils Gaup sin debutfilm og for en film i så måte. Gaup viser at han kan gjøre veldig mange ting riktig her. Han har klart å få utrolig mye ut av en relativt spe historie og filmen fremstår som meget rik med alle sin blinkskuddøyeblikk som det er mange av her. Filmen har et utsøkt flott vinternaturfoto fra første stund. Man biter seg merke i en god del av scenene og den kanskje mest klassiske scenen er når Mikkel Gaup ligger oppe i lien og titter ned på de som har drept hans familie. Man ser redselen i øynene hans der han titter fram fra snøen som han gjemmer seg bak. Filmen er også bra spennende og svært engasjerende å følge. Også skuespillerne gjør en flott jobb og Mikkel Gaup er jo helt klart et stjerneskudd som man legger merke til.

Jeg har sett Veiviseren før og var da bare okei fornøyd med den, men da jeg så den var jeg tenåring og dette er gjort uten pistoler maskingevær, skrekkeffekter eller kule amerikanske bolefolk. Siden den tid har jeg utviklet meg og min filmsmak til å ikke være så snever og så effektstyrt. Denne gangen når jeg satt meg ned med Veiviseren ble jeg overrasket over hvor god denne filmen egentlig er. Dette er helt klart en av de beste norske filmene som er laget og det er mye filmmagi som del av denne filmen. Nå skal det sies at det er jo en god del action i denne filmen for sin tid og fungerer på mange måter som en norsk versjon av den typiske westernfilmen som jeg også alltid har hatt en forkjærlighet for. Det er noe litt friskt og amerikansk over hvordan filmen er laget og dette er veldig annerledes alt annet man får fra den samme tiden i norsk film. Det er bare kanskje Orions Belte som er smidd på en noenlunde samme engasjement som det man møter her i en totalt handlingsdrevet film. Og denne filmen er også hakket bedre enn Orions Belte og her kjøper man det man får servert på en ypperlig måte gjennom hele filmen og uten dødperioder.

Veiviseren er så velfotografert at man fryder seg i alle bilder man ser. Det hele er så flott og vakkert gjort at man der får mye gratis allerede der og når det til og med er mye spenning med på kjøpet så er det ikke rart at det kribler litt ekstra i anmelderhånden min når jeg så skal beskrive dette i etterkant. Dette er en topp stemningsfilm som gjennom lyd, musikk og bilde fremstår på en glimrende måte. Det er tydelig at Nils Gaup har sett mye actionfilm og her øser han ut av sin filmentusiasme for å gjøre denne filmen like spektakulær som de filmene han har hatt som sitt ideal. Jeg synes denne filmen ligger å bølger litt mellom fem og seks på terningen. Men jeg digger filmer som tar underholdningen på alvor og det gjør denne filmen, jeg ruller derfor en svært solid femmer for Veiviseren, som er noe du må få med deg om du liker god spenningsfilm gjort på et usedvanlig flott vis. Og det beste av alt er at denne filmen til og med er norsk, selv om du må se den med teksting for å få med deg alt den samiske dialogen.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Birkebeinerne - Forventet enkel fremstilling av 'Game of Nidaros'
- Reisen til Julestjernen - Søt nok, men overgår ikke originalen
- Kautokeino-opprøret - Ei historisk skildring
- Misery Harbour - Gaups kunstneriske forsøk på noe mesterlig
- Hodet over vannet - Underholdende tett thriller med humor
- Håkon Håkonsen - Spennede eventyr for hele familien

Diskusjon

18.06.2009 sier Pål Frostad: En godt gjennomført drama-film med litt innslag av action.
18.06.2009 sier RoyaZ: Denne var imponerende til å være av ikke fult så erfarne folk og til å være fra 1987. 5 stjerner.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5 av 6 - 29 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Verdens Gang
  • Budstikka
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • nationen.dagenstv.com
  • Cinerama
  • 8mm.no
  • Captain Charismas Filmblogg

Land:

Norge

Språk:

Samisk

Filmselskap:

Norsk Film A/S, Mayco

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.