Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Europa, tysk film fra 1991

Drama Spilletid: 112 minutter

Mesterlig snuoperasjon som viser mer av potensialet til Von Trier

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 18.01.2014]

Det hele begynner i Frankfurt i oktober 1945. Amerikanske Leopold Kessler kommer reisende fra New York. Det er bare to måneder siden andre verdenskrig sluttet. Kessler er en idealist og avhopper fra militæret som kommer for å jobbe som togkonduktør i Tyskland. Han blir møtt av sin onkel i Frankfurt. Det er ikke lette forhold i Tyskland og han må selv betale for uniformen. Kessler får det både kalt og hardt i sitt tysklandsopphold. Overalt hvor han møter på folk spør de om penger fordi de er under desperat nød. Det er mye spor etter krigen og Kessler er med på å bygge opp det herjede landet igjen. Han treffer en tysk pike ved navn Katharina Hartmann som han forelsker seg i. Hun er datteren til jernbaneselskapets eier og tilhører en nasjonalistisk kampgruppe kalt ‘Die Werwolfen’. Det blir etterhvert en utfordring for ham å forholde seg til hans nye bekjentskaper, som den idealisten han liker å være...

Annonse:

Filmen begynner med at vi får se et togspor som er opplyst fra toget om natten. I mens hører vi en mørk voksen nærmest hypnotiserende mannsstemme (Max von Sydow) som forteller at vi snart er kommet til Europa. Denne røsten får vi høre innimellom og den kommer med nyttig supplerende informasjon om vår mann og hva som foregår. Det blir også litt oppsummering slik at vi slipper å tolke alt underveis her også. Hele filmen foregår mesteparten av tiden på toget og det er spennende og interessant å følge dette dramaet som har så mye å spille på. Jeg har alltid hatt sansen for krigsfilmer. Nå er ikke dette en krigsfilm, men en film som lever i etterspillet etter krigen. Det er fremdeles nazister igjen i Tyskland og nå gjelder det for vår idealistiske venn å holde et åpent øye for dem.



Dette danner et interessant utgangspunkt for en film. Det er sjelden man ser filmer fra etterspillet av krigen andre enn de som bare innholder rettsaker og hevn for krigens tider der de ‘onde’ skal få gjennomgå. Det man her får se er et forsøk på en dramatisering av hvordan ting forgikk i det tapende okkuperte landet. Her får vi se militærpoliti på togene og det er heftig papirsjekking av folket. Det blir også litt kontroversielle scener her som da en gutt får tak i en pistol og skyter en del menn på toget før han selv blir henrettet. Filmen blir gjennomført med tysk og engelsk tale som er naturlig for en film som utspiller seg i tyskland med noen amerikanere tilstede. Men man skal ikke ta alt for god fisk her, for alt er ikke historisk korrekt særlig med tanke på ‘Die Werwolfen’s rolle i Tyskland som er litt blåst opp i Von Triers film. Det er også en kunstnerisk vri på filmen som har store rom for tolkninger om hva som virkelig er tilfelle og ikke.

Dette er den tredje og siste filmen i Lars Von Triers Europa-trilogi. Mens den andre filmen som var så og si handlingsløs er det befriende å få en film som det er enklere å forholde seg til igjen. Her får vi den beste og mest solide Von Trier filmen til den dato den kom ut. Dette er også bra kunstnerisk, men det blir aldri kjedelig å følge. Filmen har en hel del rekke kunstneriske grep slik vi forventer av en Von Trier-film. Den utfolder seg visuelt på en utfordrende vis med hyppig skift mellom sort/hvitt og farge. Det er også noen scener som deler av bildet er i sorthvitt og deler i farger. Det hele er med på å sprite opp filmen og få den til å virke original på en ypperlig måte. Det er også en god del skiftende for og bakgrunner som er særgent gjort for filmen. Man får lange tagninger og mye spesielle kameraføringer. Man føler man får indre følelser, gjennom en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden.



Handlingen er som sagt litt mer klassisk her og står i sterk kontrast til den første og særlig den andre filmen i trilogien. Vi får også her en film som dreier seg litt mer om Europa enn de foregående filmene. Man kjenner igjen mye av Von Triers visuelt tiltalende elementer fra den første filmen sin. Alt ser helt upåklagelig ut til en hver tid her. Von Trier forsøker seg også på noe helt nytt denne gangen og begir seg ut på Film-Noir sjangerens mange elementer. Filmen forgår om natten og for det meste i sort/hvitt. Den er gjennomsyret av depressiv handling som en pessimistisk thriller.

Man får også litt vibber tilbake til tysk populær stumfilm med flotte store tagninger og perfekte bildeskildringer. Det blir også litt tid for Von Triers karakteristiske form for humor og ironi. Selve historiens gang er på mange måter litt lik som i Forbrytelsens element at man får en idealist som strever med å holde på seg selv og må tre over i problematiske handlinger som ikke helt er ham selv. Det er på en måte litt typisk Von Trier. Det virker som han han har en litt dragning mot slike karakterer som vi også også ser i eksempelvis ‘Direktøren for det hele’ i en mye mer komisk vinkling i form av en skuespiller som kjemper for kunsten.

Dette er en film som gir deg mye tungt å kjenne på og etterlater deg helt kald etter at filmen er ferdig, noe som også er tilfelle med mange av Von Triers filmer, og særlig de i Europatrilogien. Filmen kan også oppleves litt bisarr til tider og man får fornemmelsen av å bli hypnotisert av filmen eller å være del av en slags drøm. Europa er bra oppfinnsom og original for sin tid. Man merker gjennom alle detaljer her at det er en stor kunstner og regissør som er med på å utforme dette. Den er visuelt flott å se på som et åpenbart forsøk på å skulle være et mesterverk. Det er sjelden man får mer vellaget sort/hvitt-film enn dette. Dette er så gjennomført med mørket, snøen og kulden som skinner igjennom på en vakker måte frem til seeren.



Her får man en rekke klassiske filmtriks som er dratt frem fra den store læreboken. Fotoet er ikke mindre enn fantastisk. Filmen forsøker aldri å tilnærme seg virkeligheten og gjør deg hele tiden oppmerksom på at det virkelig er en film du ser på. Det er mye som stemmer her og Von Trier viser verden hvilken filmskaper han er kapabel til å være. Jeg ruller en svak femmer for denne filmen som viser seg å være en overraskende opptur fra den andre filmen og også overgår den først filmen i denne Europa-trilogien. Her finner Von Trier seg selv som filmskaper og han klarer å perfeksjonere uttrykket og han viser at han har vokst med oppgaven som filmskaper. For deg som ikke liker depresjon eller bare vil ha solskinnshistorier må du bare styre unna hele Europatriologien til Von Trier.

[ Bilder er hentet fra filmen, rettigheter tilhører filmens eiere ]




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Nymphomaniac - Erketypisk Trier, dog uten den helt store effekten
- Melancholia - Mektig og vakker dommedag
- Antichrist - Originalt og dystert verk, men som blir litt for sykt i lengden
- Direktøren for det hele - Sært, mørkt og morsomt med en eksperimentell form
- Manderlay - Begynner litt trått, men kommer seg voldsomt underveis
- Dogville - God samfunnskritisk film som er verdt å få med seg
- Lars von Triers fem benspænd - Du vil gå smilende ut av kinosalen etter denne godbiten
- Dancer in the Dark - Sterkt og velspilt
- Idiotene - Både svært original og sinnssyk på samme tid
- Breaking The Waves - Kjærlighet er en mektig kraft og får oss til å gjøre mye rart!
- Medea - Usedvanlig vakkert foto, men resten av filmen når ikke helt ut
- Epidemic - Lars Von Trier ‘Fucker’ med oss i sin andre film!
- Forbrydelsens element - Von Triers debut er en vakker kunstnerisk murstein av en film

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 15 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Filmfront
  • Filmz.dk
  • Dvdtalk.com
  • Cineuphoria09.blogspot.no
  • RogerEbert.com
  • Eyeforfilm.co.uk
  • slantmagazine.com
  • Derekwinnert.com
  • Allmovie.com
  • TVguide.com

Land:

Tyskland, Frankrike, Sverige, Danmark, Sveits

Språk:

Engelsk, Tysk

Filmselskap:

Svenska Filminstitutet (SFI), Eurimages, Alicéléo, UGC Images, Nordisk Film, WMG Film, Det Danske Filminstitut, Fund of the Council of Europe, Gérard Mital Productions, Institut suisse du film, Sofinergie 1, Sofinergie 2

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.