Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Riket (Riget), dansk miniserie fra 1994

Drama, Grøsser, Mysterie, Komedie Spilletid: 280 minutter Aldersgrense: 15 år

Mesterverket underholder stort med all sin lekenhet og mørke humor

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 18.01.2014]

Rikshospitalet i København er bygget på grunnen av det som før var en gammel gravplass. Men nå er det altså leger og forskere som regjerer over stedet som man kaller for Riket. På stedet er det nå fornuften som forsøker å regjere, men i det siste har det åndelige begynt å vende tilbake til stedet. Små tegn på tretthet er begynt å vise seg i de ellers så solide og moderne bygninger. Ingen levende person vet det ennå, men porten til Riket er begynt å åpne seg på nytt...

Annonse:

Serien begynner i det pasient Sigrid Drusse blir lagt inn på rikshospitalet med komplikasjoner i en arm. Hun merker raskt at det er noe åndelig i veggene i sykehuset. På vei opp heisen i sykesengen sin hører hun et barn gråte. Den svenske overlegen Stig Helmer styrer avdelingen vi følger. Han er litt kjepphøy og er alt for klar over sin makt og posisjon på sykhuset. Han liker at andre skal være avhengig av hans kompetanse. Drusse begynner å lede flere damer til å komme i kontakt med det åndelige. Dette liker Helmer svært dårlig. Han ser på henne som en pest og en plage. Han kaller henne også for en simulantjævel som har vært innlagt 25 ganger på sykehuset.



Vi får også se at Helmer har svin på skogen han også. Han forsøker å kvitte seg med en rapport som kan sette hans legekarrière på spill. Sesongen dreier seg rundt Fru Dusses jakt på å hjelpe et spøkelse. Og på vei dit blir vi kjent med sykehuset, legene, sykepleierne og pasientene. Den er med andre ord en hel del som er galt i disse bygninger. Vi får mange historier i første sesong av riket og alle er mesterlig innvevd i hverandre.

Alle store filmskapere kan også lage god TV om de ønsker det og det gjør virkelig Lars Von Trier her. Han lager en serie som det ikke finnes maken til og som kan matche det beste som er laget fra alle de store serieskaperne. Serien blir sett på som et mesterverk og noe av det beste Von Trier har laget. Von Trier drar med andre ord en Lynch her og skaper en serie som kan settes opp mot Lynchs 'Twin Peaks'. Serien har også fått stor kultstatus og blir fremdeles hyllet som stor underholdning man bør få med seg.



Rollefigurene er fantastisk artige og krydrer serien med sine forskjellige fremtoninger. Von Trier har skrevet et utrolig bra manus og regien er også i toppklasse. Man digger når Von Trier prøver seg på skrekksjangeren med en rekke snedige triks. Her er blant annet bildekvaliteten litt kornete, klippingen grov og alt er filmet med litt ustødig hånd med håndholdte kameraer. Alt er gjort bevisst for å få frem så mye uhygge som mulig. Det å blande humor, uhygge, åndelig verden og et sykehus er ganske absurd, men velfungerende. Von Trier har klart å skape noe helt unikt her som selv Stephen King ble misunnelig på.

Introen til serien er svært kul og litt creepy. Man får fra første stund en fornemmelse av at dette rommer mye interessant og underholdende materiale. Det er altså en serie som forsøker å fortelle om det alternative på en litt forstyrrende måte. Alt er mesterlig bygget opp og dette er en bra skrekkserie som fremdeles klarer det å skape en del uhygge og stor underholdning på flere plan. Jeg liker også godt humoren i serien som harselerer med både leger og annet på sykehuset. Det er også mye fiffige bruk av diverse elementer her.



Man kan se at Von Trier liker å stille de om tar mål om seg til å være intelligente til veggs. Her har han blant annet brukt en gutt og en jente med Downssyndrom som jobber i oppvasken til å være dem som forteller oss hva som egentlig skjer her i serien gjennom deres årvåkne betraktninger. Her får legene virkelig gjennomgå og det føles veldig artig at de bedrevitende ‘forskerne’ får passet sitt påskrevet. Det er også litt kult at man begir seg ut på det åndelige. Og selv om jeg er svært skeptisk til det alternative så er ting gjort på en meget underholdende måte her. Man liker at Von Trier leker med både intellekt, moral og dumskap.

Riket trykker på en hel del knapper og vekker en rekke følelser. Von Trier forsøker å forføre oss på forskjellig vis og skremme oss litt og få oss til å le på samme tid. Her får man en trykkende stemning som både byr på mystikk og uhygge og som Von Trier sier så må man ta det gode med det onde. Det er noe helt eget og unikt uttrykk over riket som selv den dag i dag med alt det overfokuset på høy oppløsning og klare bilder får vi Riket som er alt annet enn det. Det er noe litt hjemmevideoaktig over dette som man også har begynt å gjøre i andre filmer med skrekk som 'Blair Witch Project' eller 'Paranormal Activity' for å nevne noen. Men til tross for at Von Trier gir oss noe som ser litt mindre lekkert i bildet, så er dette alt annet enn noe amatørproduksjon.



Alt oppfattes glimrende her og Von Trier vet hva han vil med serien som treffer så stødig på nesten ubestemmelig vis. Den spesielle fortellerstilen er med andre ord noe som står i førersetet i serien og der er Von Trier noen av de beste i klassen. Han viser her at det ikke nødvendigvis har så mye å si at ikke bildet er helt topp så lenge man lever seg inn i det som skjer. Det er med andre ord slik man opplevde det med de gamle dataspillene som undertegnede brukte utallige timer på i sin barndom. Skuespillet er også noe å trekke frem. Ernst-Hugo Järegård spiller mesterlig og gjør en fantastisk uforglemmelig rolle som overlegen Stig Helmer. Det er utrolig artig å se at hans karakter blir herset med å satt i ubehagelige situasjoner gang etter gang.

Den første miniseriesesongen av riket er mesterlig satt sammen. Den fyller et behov du ikke trodde du hadde. Her er så mye å gripe fatt i som bare føles som topp underholdning. Det er så mange øyeblikk som er så fantastiske å overbære, som når Helmer skal operere en person som ikke tåler bedøvelse og da bringes en hypnotisør i stedet til Helmers store fortvilelse. Og slike scener er det mange av. Man kan si det er en merkelig blanding som Lars Von Trier har kokt i hop. Sesongen bygger seg mesterlig opp mot den store finalen som byr på mer grøss enn i alle de andre episodene tilsammen.



Underholdningen er med andre ord helt uten sidestykke i TV-serieverdenen. Man smiler og ler mye av dette. Humoren er noe for seg selv og jeg liker hvordan den bryter opp og skaper ekstra liv i serien. Enkelte ganger ler jeg så det triller tårer. Von Trier har stort sett greid å skape noe stort hver gang han kommer med noe nytt og det er også tilfellet med Riket. Dette er ikke bare for skrekkfans. Denne serien har så mye å by på som de fleste nok vil digge. Det er andre gang jeg ser denne første Riket og jeg må si at dette gjensynet var minst like minnerikt som det første.

[ Bilder er hentet fra serien, rettigheter tilhører seriens eiere ]




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Riket 2 - Riket 2 - Den herlige absurditeten fortsetter!

Diskusjon

18.01.2014 sier Tore Andre Øyås: Oi, fikk kjempelyst å se opp igjen Riget nå! En helt fantastisk og særegen serie, og som du seier; kanskje den eneste som toucher "Twin Peaks" i ryggen...!
Les mer om miniserien
Gjennomsnittskarakter:
(5,1 av 6 - 17 stemmer)

Anmeldelser i media

  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Aftenposten
  • Arbeiderbladet
  • Dagbladet
  • Verdens Gang

Land:

Danmark, Frankrike, Sverige, Tyskland

Språk:

Svensk, Dansk

Filmselskap:

Arte, Sveriges Television (SVT), Danmarks Radio (DR), Zentropa Entertainments, Coproduction Office, Greco, MEDIA Programme of the European Union, Nederlandse Omroepstichting (NOS), TV Collaboration Fund, Westdeutscher Rundfunk (WDR), Nordisk Film- & TV-Fond

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.