Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Dancer in the Dark, engelsk (britisk) film fra 2000

Musikal, Drama Spilletid: 140 minutter Aldersgrense: 15 år

Hjerteskjærende musikal helt utenom det vanlige

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.01.2014]

Selma Jezkova er en tsjekkisk innvandrer og alenemor i 30-årene. Hun lever et hardt liv i USA og jobber på støpefabrikk om dagene og spiller i musikal om kveldene. Fabrikkjobben gjør hun for å tjene penger til sønnens øyeoperasjon for en arvelig sykdom. Selma selv har denne sykdommen hun også og er nesten helt blind, men later som om alt er bra for å holde på jobben på fabrikken. Etter jobb deltar hun i en lokal oppsetning av ‘Sound of Music’. Musikken og musikalene er Selmas lille frikvarter i hverdagen og hun drømmer seg ofte bort inn i en musikalverden, fordi det ikke er like trist der som i hennes hverdagsverden. Og verre skal det bli når ikke alt går som planlagt med pengene til hennes sønns øyeoperasjon...

Annonse:

Lars Von Trier gjør ofte noe nytt hver gang han lager film. Og når Idiotene var fullført gikk han likegodt i gang med å lage en musikal. Han startet med å lage et så enkelt utgangspunkt som mulig for å få frem noe i musikalen utover det å bare lage harmonisk sangpjatt. Lars Von Trier gjør med dette nok en film der innholdet ikke er så viktig som formen han presenterer det gjennom. Man føler også her at han eksperimenterer en del både med oss seere og filmen i seg selv. Man klarer å relatere seg til en mor som vil kun det beste for sin sønn og gjør alt hun kan for at han ikke skal bli blind som henne. Det er kanskje litt voldsomt som det pleier å være i Von Triers filmer. Han vet hvilke knapper han skal trykke på for å få oss til å bli engasjert i hans filmer. Og så får vi også en veldig trist og fattigslig hovedrollekarakter i Selma Jezkova med disse Øst-Europeiske fillene hun kler seg i og de enormt tykke colabunn-brillene som hun blir nødt til å bære for at folk ikke skal se hvor hun hviler øynene.

Filmen åpner med visuell videokunst som flyter over i hverandre på en nydelig måte. Så begynner filmen og det første som slår deg er at filmen begynner litt rart. Man blir liksom kastet rett inn i handlingen som om det skulle være en episode av ‘Curb Your Entusiasm’. Dette er nakent og dokumentarisk og man følger skuespillerne bare med et håndholdt kamera. Dette er med andre ord ikke i første øyekast så mye forskjell fra det man fikk i dogmefilmen Idiotene, men det er ikke før vi blir med inn i Selmas banale musikalverden at filmen virkelig begynner å ta av. Her får vi se Bjørk som spiller hovedrollen bryte ut i sang og vi blir med inn i Selmas overlykkelige musikalverden. Den er meget fargesprakende og er flott fotografert i stor kontrast til virkeligheten som er mer dokumentarisk skutt.



For noen er nok kanskje begynnelsen litt kjedelig, men den er jo der for å beskrive det grå og triste livet til Selma og er nødvendig for å få helheten i det filmen forsøker å formidle. Dette er med andre ord en musikal litt uten om det vanlige. Von Trier i krysningen mellom Bjørk som formidler av sin rolle og hennes musikk er til tider magisk. Man blir nesten sugd inn i Selmas naive musikalverden og Bjørks musikk er også svært 'diggbar' for en original musikal av dette slaget. Jeg liker også hvordan musikken begynner i lyder som er rundt hovedpersonen i hennes omgivelser som maskiner på fabrikken, skriblelyder fra en blyant eller tog som kjører på en jernbane. Man får også en tributt til alle de klassiske musikalene fra gode gamle dager.

Igjen har Von Trier tatt tak i en hovedrollefigur som sliter i hverdagen. Man får litt 'flashback' til Bess i ‘Breaking the Waves’. Og også Selma er bra naiv på en litt annen måte enn Bess. For det første kan hun ikke se på den måten vi kaller for å se, og dette gjør henne ekstra sårbar. Det er hjerteskjærende her underveis når man kommer blir mer og mer engasjert i Selmas tragiske hverdag. Jeg elsker naive karakterer fordi de representerer noe veldig ekte, og Selma er virkelig en slik en. Og det at vi vet hva som er rett og galt hele veien gjør det hele enda verre. Vi vet at Selma ikke kan forsvare seg på samme måten som Bess i ‘Breaking the Waves’. Det er herlig å se hvordan musikken og Selmas musikalverden fungerer som terapi selv når alt er stummende mørkt rundt henne. Det er nesten nødt til å gå henne virkelig ille.



Det er noe veldig Von Triersk over dette. Alt fra handlingen, rollekarakterene og til hvordan han velger å angripe filmen. Man får også se litt av Von Triers humor som når Selma går på kino og ser musikaler og stadig skal bli fortalt hva som skjer til en hver tid til de andre i salens store fortvilelse. Også ironien som utspiller seg i galgenhumoren mot slutten av filmen. Med det ser man for seg Lars Von Trier fryde seg. Skuespillet er også svært passende av Bjørk som nærmest er skapt for å spille Selma. Hun har det riktige utseende og innlevelsen er det heller ikke noe å si på, og jeg må si at all min skepsis med å velge Bjørk i hovedrollen blir lagt til bort underveis her.

Jeg føler at Lars Von Trier lykkes i mye av det han forsøker seg på her. Alt er gjort med tilsynelatende gjennomtenkte kunstneriske valg i hvordan filmen er bygget opp. Her får man se kryssingen fra en stor kunstner til en annen, i møtet mellom Lars Von Trier og Bjørk. Filmen fenget ikke like bra i begynnelsen av filmen før man skjønte hva dette egentlig gikk i. Det tar litt tid før denne filmen kommer skikkelig i gang og det er derfor viktig at man ikke skrur av før filmen får vist sitt sanne jeg. Det hele blir mer og mer sterkt etter hvert som filmen skrider fremover. Man er nesten på gråten i det Selma dreper en mann i rein desperasjon.

Dette er enda mer intenst enn Bess’ skjebne i ‘Breaking the Waves’, men uttrykket er totalt forskjellig og han har med begge disse filmene klart å avle frem verk som gjør inntrykk på en. Det gjør nærmest vondt innvendig når slutten spilles her. Man kan med andre ord si at Von Trier har gjort det igjen og fortsetter sitt framtog som Nordens største og mest særegne filmskaper, og er også å regne med i verdenstoppen også. Jeg liker bedre og bedre når Von Trier får boltre seg fritt på lerretet og det har vært en befrielse å se alle hans filmer i kronologisk rekkefølge hittil.

[ Foto/Copyright: Norsk Filmdistribusjon ]




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Nymphomaniac - Erketypisk Trier, dog uten den helt store effekten
- Melancholia - Mektig og vakker dommedag
- Antichrist - Originalt og dystert verk, men som blir litt for sykt i lengden
- Direktøren for det hele - Sært, mørkt og morsomt med en eksperimentell form
- Manderlay - Begynner litt trått, men kommer seg voldsomt underveis
- Dogville - God samfunnskritisk film som er verdt å få med seg
- Lars von Triers fem benspænd - Du vil gå smilende ut av kinosalen etter denne godbiten
- Idiotene - Både svært original og sinnssyk på samme tid
- Breaking The Waves - Kjærlighet er en mektig kraft og får oss til å gjøre mye rart!
- Europa - Mesterlig snuoperasjon som viser mer av potensialet til Von Trier
- Medea - Usedvanlig vakkert foto, men resten av filmen når ikke helt ut
- Epidemic - Lars Von Trier ‘Fucker’ med oss i sin andre film!
- Forbrydelsens element - Von Triers debut er en vakker kunstnerisk murstein av en film

Diskusjon

18.07.2010 sier Pål Frostad: Denne filmen hørtes ut som en film jeg bør se. Har hørt gjetord om Björks skuespillerprestasjoner fra før og kunne tenke meg å se nærmere på disse.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,3 av 6 - 17 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Aftenposten
  • Filmfront
  • RogerEbert.com
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmz.dk

Land:

England, USA, Frankrike, Sverige, Norge, Tyskland, Finland, Danmark, Nederland, Island

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

SVT Drama, Arte, France 3 Cinema, Liberator Productions, Pain Unlimited GmbH Filmproduktion, Trust Film Svenska, What Else? B.V., Arte France Cinéma, Zentropa Entertainments, The Icelandic Film Corporation, Film i Väst, Cinematograph A/S, Blind Spot Pictures Oy

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.