Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Manderlay, amerikansk film fra 2005

Drama Spilletid: 139 minutter Aldersgrense: 13 år

Begynner litt trått, men kommer seg voldsomt underveis

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 21.01.2014]

Det var i året 1933. Grace og hennes far reiste sørover med en arme av gangstere. Etter å forlatt Dogville returnerte de til Denver. Der får de vite at nye krefter har tatt over deres posisjon mens de var borte. De flyktet da over til Alabama for å søke etter nye jaktmarker. Grace og faren hadde fortsatt å være like uenig som da de forlot Dogville. De kommer til det lille stedet Manderlay. Grace snakker med en farget dame som forteller at de er slaver på dette gudsforlatte stedet. Hun føler sympati for de fargede og vil forsøke å ordne opp i slaveriet. Det er en hvit eldre dame som står bak i slaveriet. Hun binder slavene fast til gjærer om natten og lar dem jobbe hele dagen på plantasjen sin. Gace snakker med damen og forteller henne at slaveriet var over for 70 år siden i USA. amen er syk og døende og ber Grace om å finne frem en bok under madrassen hennes for å brenne den. Men Grace vil ikke slette den gamle damens fortidssynder på denne måten. Like etter dør den gamle damen og Grace er klar til å slippe dem løs, men en av de gamle slavene er ikke helt sikker på om det er så lurt, siden de ikke er klar for en så stor omveltning i levesett. Grace blir igjen på plantasjen med en liten liten styrke våpenmenn for å forsøke å sikre slavenes vei til friheten går smertefritt, men ting er ikke så enkelt som hun først trodde...

Annonse:

Dette handler om å forsøke å sette fri noen slaver. Men slavene er ikke særlig takknemlig for at de blir satt fri. De setter henne i bås og sier at de har hørt om hennes type. Slavene ser på henne som en sosietetsdame som bruker tid på å redde fortapte negre. Det er jo ikke bare, bare å befri slike folk fra slaveriet, fordi de vet at de har liten eller ingen sjanse til å greie seg utenfor gjæret til plantasjen. Grace mener at de fargede har fått arbeid på plantasjen siden de ikke hadde noe valg. Hun får med seg advokaten Joseph for å hjelpe henne å ordne det juridiske rundt kontrakter til negrene som nye ansatte på plantasjen som frie menn og kvinner.


Foto/Copyright: All stills by Astrid Wirth

Grace sin tilstedeværelse vil være som rådgiver og hun lover å dra ved den første høsten. Hun forsøker med andre ord å skape et demokratisk lite samfunn på plantasjen, men det skal være lettere sagt enn gjort. Det som raskt skjer er at de hvite som styrer plantasjen føler seg tatt til fange av Grace og gangsterne. Det er ikke lett å tvinge på noen et system de aldri har brukt og er så forskjellig fra det autoritære regimet, som delte negrene inn i mennesketyper som gav dem forskjellige fordeler eller ulemper. De må bruke systemet til alt de skal gjøre hele tiden for å lære det. Men man ser raskt at Grace ikke har peiling på plantasjedrift og når alle styrer showet får man ikke gjort det arbeidet som skal til for å få matavlingene de trenger. Og hva skjer når Grace må dra fra Manderlay?


Foto/Copyright: All stills by Astrid Wirth

Denne filmen er en oppfølger til filmen Dogville fortsetter der den slapp. Og da Dogville begynte med Dogville sett ovenifra ser man her kartet av USA sett ovenifra. Man ser noen biler kjøre over kartet som skal representere Grace og hennes fars gangsterkolonne som forflytter seg. Dette er ment som den andre filmen i en trilogi om USA, mulighetenes land. Som i Dogville befinner vi oss på et annet lite sted. Denne gangen er det plantasjen i Manerlay som er stedet der alt foregår. Igjen er alt filmet på en scene eller studio med sparsomme kulisser og enkle virkemidler for å skape illusjonen om plantasjen.

Husene er som oftest tegnet opp på studiogulvet og dyrene, dører og været blir erstattet av lydspor som skaper illusjonen av plantasjen og det som skjer her. Og også denne gangen er filmen delt inn i kapitler som tar for seg det som skjer i filmen. Også fortellerstemmen i forrige film er tilbake for å skape samme inntrykk og opplevelsen av en oppfølger i samme tråd som den første. Alt er skåret bort her for bare å fokusere på dramaet som tar form foran oss. Nok en gang lager Lars Von Trier en dansk film med Hollywoodskuespillere. Bryce Dallas Howard (The Village) har erstattet Nicole Kidman i hovedrollen som Grace Mulligan. Mange påpeker hvor tett Lars Von Trier kommer på skuespillerne sine, men her har han ikke klart å få like mye ut av Dallas Howard som han fikk med Kidman.


Foto/Copyright: All stills by Astrid Wirth

Jeg ville virkelig at denne filmen skulle være like enestående som jeg synes at Von Triers beste filmer er, men Manderlay føles som Dovilles ubestridte lillesøster. Her fortsetter von Trier sin filmkunst på en måte som fremdeles er bra, men ikke med like stø hånd som når han lagde Dogville. Noe av originaliteten går litt bort når man lager to filmer over samme lest på denne måten. Von Trier beviste allerede sitt poeng med Dogville og hadde nok med fordel kunne valgt en annen måte å presentere denne andre filmen om Grace. Man skulle ønske han hadde lært litt av Tarantino som greide mesterstykket å dele en film opp i to svært så ulike Kill Bill-mesterverk. Men Von Trier klarer å lage en film som langt på vei er like god som den første, bare at her er det litt motsatt av det som er vanlig med Von Triers filmer, nemlig at formen er mindre interessant enn innholdet. Det er også bare innholdet som bærer denne filmen, og formen er ikke lenger unik slik som den var i første film.


Foto/Copyright: All stills by Astrid Wirth

Igjen får man en intelligent fortelling småartig historie om et eksperiment som ikke går slik Grace hadde håpet på. Det er mange artige veier dette kan ta som at Grace ender opp som den hvite damen hun foraktet, eller at de svarte ble herrene over de hvite som en hevn. Men heldigvis har Von Trier tenkt ut en mye mer sofistikert løsning enn det. Også denne filmen blir sterk som det også Dogville var. Her sliter man med andre saker som matmangel og død. Det blir desperate tider og det er sterkt å overbære den nøden som oppstår her etter hvert. Og hva gjør man med de svake som utnytter systemet i rein desperasjon? Hvem skal være politi og bøddel? Under en henretting som man overbærer her blir scenen utrolig sterk så det knyter seg litt i magen på en. Det blir flere tvister her underveis som gjør at ting ikke går helt som man forventer. Filmen begynner mye svakere enn det Dogville gjorde, men etter hvert som man knyttes til gruppen, situasjonen og individene, jo bedre blir dette. Filmen vokser med andre ord virkelig etter hvert som den skrider fremover. For min del synes jeg dette ble virkelig interessant etter hvert og Von Trier har skrevet et meget bra manus for denne filmen.


Foto/Copyright: All stills by Astrid Wirth

Jeg vil si at jeg hadde forventet mer forskjeller her enn bare historien, men som sagt er manuset så sterkt at jeg ikke klarer å misslike denne filmen og selv om jeg i begynnelsen ikke var overbevist så ble dette noe helt spesielt etter hvert. Jeg liker godt det at ting ikke var helt slik de så ut til å være. Som i Dogville får man et stikk til samfunnspolitikk i eksempelvis nasjoner som eksempelvis går inn med makt i andre land for at de tror det skal bli bedre der som eksempelvis USA gjorde med Irak. Manderlay er også en del mørkere enn det Dogville var. Om du ikke har sett noen av disse filmene i denne serien så tror jeg nok at Dogville er best å begynne med, selv om man da ikke får servert det beste til slutt. Jeg synes nok Manderlay hadde nok å by på den også, selv om den var et lite hakk dårligere i selve helheten hele veien. Lar Von Trier følger med andre ord bra opp, men får ikke til det mesterverket han leverte med Dogville. Men om forventningene blir skrudd ned til et vanlig nivå for en hvilken som helst filmskaper så synes jeg nok denne filmen er ganske god når man kommer til stykket.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Nymphomaniac - Erketypisk Trier, dog uten den helt store effekten
- Melancholia - Mektig og vakker dommedag
- Antichrist - Originalt og dystert verk, men som blir litt for sykt i lengden
- Direktøren for det hele - Sært, mørkt og morsomt med en eksperimentell form
- Dogville - God samfunnskritisk film som er verdt å få med seg
- Lars von Triers fem benspænd - Du vil gå smilende ut av kinosalen etter denne godbiten
- Dancer in the Dark - Hjerteskjærende musikal helt utenom det vanlige
- Idiotene - Både svært original og sinnssyk på samme tid
- Breaking The Waves - Kjærlighet er en mektig kraft og får oss til å gjøre mye rart!
- Europa - Mesterlig snuoperasjon som viser mer av potensialet til Von Trier
- Medea - Usedvanlig vakkert foto, men resten av filmen når ikke helt ut
- Epidemic - Lars Von Trier ‘Fucker’ med oss i sin andre film!
- Forbrydelsens element - Von Triers debut er en vakker kunstnerisk murstein av en film

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 22 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Bergens Tidene
  • Side2
  • B.T. (Danmark)
  • Filmnytdvd.dk
  • Cinemazone
  • Filmz.dk

Land:

USA, Frankrike, Sverige, Tyskland, Danmark, Nederland

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Edith Film Oy, Isabella Films B.V., Pain Unlimited GmbH Filmproduktion, Zentropa Entertainments, Film i Väst, Memfis Film & Television, Manderlay Ltd., Ognon Pictures, Sigmalll Films Ltd.

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.