Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Melancholia, dansk film fra 2011

Drama, Sci-Fi Spilletid: 136 minutter

Vakkert og interessant om jordens siste dager

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 23.01.2014]

Justine og Michael gifter seg. Deres lykke er stor. I bryllupet blir Justine utnevnt til ny Art Director i selskapet av sin arbeidsgiver. Moren sier at de må nyte kjærligheten mens den ennå varer. Men det ikke noen av dem vet er at noe fryktelig er i ferd med å skje. Det har seg slik at planeten Melancholia er på vei mot jorden. Her får vi se dommedagen true. Alt blir presentert gjennom Justine og hennes nærmeste sine øyne...

Annonse:

Etter å ha sett Antichrist som for min del ikke var helt det jeg hadde håpet på, kjente jeg at mine forventninger til Melancholia var sunket litt ned. Jeg gledet meg selvsagt voldsomt til å se hvordan Lars Von Trier skulle håndtere min ynglingssjanger, nemlig Sci-fi. Men jeg må si at jeg ikke hadde tro på noe klassisk sci-fi-historie. Det er det som er så rart med Von Trier, at man aldri vet helt hva man får. Det er som å åpne et Kinderegg. Man vet at sjokoladen som oftest er god, men man har ikke peiling på det som befinner seg innenfor skallet. Det virker jo også som at Von Trier legger seg i selen for hver film og forsøker å komme opp med noe helt nytt. Dette har stort sett vært gjeldende med alle hans filmer utenom oppfølgeren til Dogville i Manderlay.

Jeg er jo også veldig fascinert av åpninger på filmer og denne åpningen er i god Von Trier-stil. Vi får se et nærbilde av en ung jente med lyst hår foran en himmel. Hun åpner øynene langsomt i det lyset tones gradvis opp på bildet. Hun har et helt uttrykksløst ansikt og ser mot oss i det noe som ligner på fugler begynner å dale ned fra himmelen bak henne i det symfoniorkesteret begynner å spille rolig. Deretter får vi se en stor hage som ligger nede ved vannet og med en stor grønn plen med et stort solur i rett foran oss. Deretter får man et animasjonsbilde med noe som ser ut som noen jegere med spyd. Så skal vi ut i verdensrommet der vi skuer en blå planet som roterer galant inn og dekker for en lysende rød stjerne. Så får vi se en kvinne som kommer bærende på en unge over golfplenen og en hest kaver i gjørmen. Alt i sakte film. Man skjønner ikke helt hva alle disse bildene representerer, men ting blir klarere etter hvert som man ser. Så får vi endelig det vi har ventet på. En ung dame står med hendene ute i skumringen i skogkanten mens en rekke møll danser foran henne i det sparsomme lyset. Selvsagt også dette i sakte film. Alt er flott å se på og med symfonimusikken blir det nærmest magisk i denne Von Trierske leken med bilder. Vakrere blir det også når Von Trier lar en hvit brud fanges av trærne og føres ned over en elv. Man får litt flashback til åpningscenen i Antichrist bare at dette er å dra ting enda lengre i kunstnerisk forstand.

Selve filmen begynner med at en stor hvit limousin kjører på en liten vei i naturen. Den kommer selvsagt til en sving den ikke klarer med den lange bilen. Inni sitter en brud og hennes brudgom. Det går nesten ni minutter ut i filmen før vi får den første replikken der brudgommen roper på sjåføren mens bruden smiler over den latterlige situasjonen. Etter hvert tar bruden over kjøringen som egentlig virker nytteløs. Det hele er egentlig litt typisk Von Trier å lage en slik uvanlig og morsom begynnelse på filmen. Min åpenbare tanke var at jeg ikke skjønte helt hvor dette ville ta veien og hvordan dette skulle bli til sci-fi. Det hele begynner med at vi får et bryllup her i god gammel stil nesten som i Hjortejegeren. Men det er ikke bare Justine vi synes er rar. Det er også merkelig når brudens far stjeler sølvskjeer helt åpenlyst i bryllupsselskapet.

Igjen lager Von Trier en dansk film med verden som sin lekegrind. Også denne gangen er filmen engelskspråklig. Her får han tak i en rekke kjente fjes fra Hollywood. Kirsten Dunst (Spider-Man) spiller en mesterlig hovedrolle og Alexander Skarsgård (True Blood) er også bra sjarmerende som hennes ektemann Michael. I tillegg får man Charlotte Gainsbourg (Antichrist) som Justines søster, Stellan Skarsgård (Breaking The Waves) som Jack, John Hurt (Alien) som brudens far og Kiefer Sutherland (24) som John.

Dette er nok en film av Lars Von Trier der man kommer inn i filmen med en følelse om at noe ikke er som det ser ut til å være. Hva er det med denne Justine? Hvorfor må hun ikke lage scener i bryllupet og hvorfor sier hun til seg selv at hun må ta seg sammen. Hun virker jo å være såpass ambisiøs med sin skribentjobb innenfor reklamebransjen og hun blir til og med forfremmet til Art Director. Dette er med andre ord typisk Lars Von Trier landskap. Han liker å problematisere ting og vise det ingen andre bryr seg om når de lager film. Er Justine en ny Von Triersk Bess (Breaking the Waves)? Man vet heller ikke hva som virkelig er i ferd med å skje. Alt ser jo så rolig og avbalansert ut i bryllupet som de ikke vet hva som egentlig truer dem. Alt virker litt kunstig og til tider så uforklarlig at man føler at filmen blir merkverdig interessant å skue. Det er noe mer ved denne filmen enn bare det øyet skuer. Her er det ingen åpen symbolikk og man Von Trier utfordrer oss til å tolke hva som ligger i filmen. Det er nesten rart hvordan folk konverserer her helt uten å egentlig kommunisere. Det blir som oftest monologer og replikker rett ut i luften som ikke affiserer karakterene. Alle er så opptatt med sitt at de ikke gidder å sette seg inn i andres synsvinkler.

Etter hvert som man kommer inn i filmen skjønner man at Von Trier vil si oss noe, men hva? I Antichrist var alt som kom fra naturen ondt. Her er verden fordømt. Mener han at alt er meningsløs og at vi alle egentlig er fortapt? Det er vel slik som dette det en gang vil ende for jordboerne når solen sluker oss i apokalypsen. Det er dystre bilder Lars Von Trier maler og han ser ut til å legge sin elsk på slik desperasjon og vakker dysterhet. Det er ikke en av hans filmer der ting går veldig bra. Det kan være at han han en dag kommer til å lage noe ‘feel good’, men da må det i så fall være bare for å overraske oss på enda en ny måte. Men til tross for at ting er dystert i hans filmer så klarer han stort sett å forføre oss likevel. Også her klarer han gjennom Justines depresjon å skildre verdens undergang på en usedvanlig bergragende måte. Man det er nok noen som vil ha et ankepunkt mot filmen. Som i Antichrist drar det hele litt ut og ting går utrolig sakte frem. Dette gjør at filmen for noen vil oppleves som kanskje både tung og kjedelig. For min del synes jeg man kanskje burde klippet filmen noe ned, fordi godt over to timer er litt for mye i denne sammenhengen, men det gir deg også litt ekstra å kanskje kjenne litt på ventetiden for at jorden kanskje skal gå under. Det er jo slik disse karakterene må ha følt det også, selv om det ikke er mye frykt å spore her.

Lars Von Trier har kanskje laget sin aller mest allmenne film med Melancholia, men den er likevel så kunstnerisk at den nok ikke blir så folkelig mottatt som en vanlig Hollywoodfilm. Dette er i bunn og grunn et drama som rommer mye og har som så mye Von Trier et enkelt utgangspunkt som fortelles på en snedig måte slik at man skviser hver eneste dråpe ut av grunntanken. Denne filmen var som jeg fryktet ikke noe som var i nærheten av det man ser for seg i det jeg vil kalle tradisjonell sci-fi selv om filmen helt klart gir tributt til filmer som Andrei Tarkovskys Solaris. Og denne filmen føles også som en film smidd i samme åndedrag som nettopp Solaris. Jeg tenker mer på at man skaper illusjoner over ting som skal skje uten å bruke dyre effekter som også Von Trier gjør her hele veien gjennom det ‘vanlige’ dramaet som foregår på jorden i og etter bryllupet til Justine. Man får en rekke vakre fotoknask i Melanholia som en sekvens der man får se Justine og søsteren ri på hester i tåken på en landlig med masse trær langs veien på begge sider. Det hele er sett ovenifra og er en nesten drømmeaktig nydelig sekvens.

Men selv om denne filmen kan føles som litt lang er finalen virkelig verdt å vente på. Og det redder mye av inntrykket her. Personlig synes jeg også at denne filmen var en del bedre enn Antichrist som ikke gav meg så mye annet å ta inn enn noen vakre bilder innimellom slagene. I Melancholia er jeg dog mye mer på notene. Jeg liker scenarioet selv om mye her også for meg kan virke noe pussig fortalt. Men det er jo Von Triers sterke side å ikke komme med noe som man føler man ikke helt har fått fra før. De siste minuttene er er svært magisk til film å være. Og også tiden før og stemningen som følger der er noe av det beste i filmen. For min del ligger denne filmen og vipper hele veien mellom fire og fem på terningen. Jeg heller såvidt litt mer mot femmeren fordi Melancholia er blitt en veldig særegen film som man ikke finner så mange andre som helt ligner. Von Trier har med andre ord levert igjen. Det er ikke en filmskapers stolthet forunt å kunne lage halvparten så mange filmer som Von Trier og når alle også føles så langt fra dårlige vet man at man har med en solid filmskaper å gjøre. Kanskje den største danske filmskaperen gjennom tidene?




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Nymphomaniac - Erketypisk Trier, dog uten den helt store effekten
- Antichrist - Originalt og dystert verk, men som blir litt for sykt i lengden
- Direktøren for det hele - Sært, mørkt og morsomt med en eksperimentell form
- Manderlay - Begynner litt trått, men kommer seg voldsomt underveis
- Dogville - God samfunnskritisk film som er verdt å få med seg
- Lars von Triers fem benspænd - Du vil gå smilende ut av kinosalen etter denne godbiten
- Dancer in the Dark - Hjerteskjærende musikal helt utenom det vanlige
- Idiotene - Både svært original og sinnssyk på samme tid
- Breaking The Waves - Kjærlighet er en mektig kraft og får oss til å gjøre mye rart!
- Europa - Mesterlig snuoperasjon som viser mer av potensialet til Von Trier
- Medea - Usedvanlig vakkert foto, men resten av filmen når ikke helt ut
- Epidemic - Lars Von Trier ‘Fucker’ med oss i sin andre film!
- Forbrydelsens element - Von Triers debut er en vakker kunstnerisk murstein av en film

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 44 stemmer)

Anmeldelser i media

  • FilmMagasinet
  • Nordlys
  • Avisa Nordland
  • B.T. (Danmark)
  • Lyd og Bilde
  • filmstedet.no
  • Filmsnakk.no
  • Teknologia.no
  • filmkorn.dk
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Side2
  • Østlandets blad
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Tønsberg Blad
  • Cinerama
  • Filmforumet
  • Svenska Dagbladet
  • Berlingske Tidene
  • Jyllands-Posten
  • arilabra.com
  • Filmnytdvd.dk
  • Film-nyt.dk
  • Filmz.dk
  • Gamereactor.no
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Film&Kino
  • Haugesunds Avis
  • Filmbyen
  • Fredrikstad Blad
  • Politiken (Danmark)
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • Smis.no
  • Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Land:

Danmark

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.