Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Hypnagogia, norsk kortfilm fra 2014

Grøsser Spilletid: 27 minutter

Trailere

  Hypnagogia - Trailer 23.03.2014

Linker

Nettside for HypnagogiaSe filmen

Heftig underholdende mareritt!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 27.03.2014]

Johnny er en voldtektsforbryter og seriemorder som plages med mareritt og søvnparalyse. Hvem hjemsøker han og hva er drøm og virkelighet? Hypnagogia setter søkelyset på et fenomen som sjeldent er omtalt i spillefilm, nemlig søvnparalyse. Hypnagogia/søvnparalyse er et skremmende fenomen som 1 av 5 personer opplever i løpet av livet, og når man opplever søvnparalyse så virker det som om ens mareritt blir til virkelighet rett foran en og det er kanskje noe av det mest skremmende man kan oppleve. Man kan også oppleve ut-av-kroppen-opplevelser og andre "rare" ting...

Annonse:

Selv før filmen sparkes i gang settes man i stemning
Filmen åpner med en tekst som beskriver filmens tema. Like etter glir man inn i det som ser ut som en skikkelig drøm. De første sekundene imens teamet bak filmen blir presentert setter deg virkelig i skikkelig drømmestemning med svevende ubestemmelige bilder og en 'tight' maskinaktig musikk. Når filmens tittel presenteres så er det med et lydspor som kan få alle og en hver til å grøsse og nesten kategoriseres som patentet på et mareritt. Og selvsagt er også de typiske ‘skurreeffektene’ også på plass som man eksempelvis bruker i filmer som ‘The Ring’ og annet 'spooky' stuff fra henholdsvis Asia som senere er kopiert av Hollywood. Man får også en spøkelsesaklig hvesing som gjør at hjerteslagene dunker litt raskere.

Begynner i den ‘virkelige’ verden
Filmen begynner med at vi får se en mann som pusser linsen på et kamera og tar seg en blås. Like etter kommer en jente ut av en garasje og møter mannen med kameraet. På svært gebrokkent engelsk spør hun om han er fotografen Johnny. Han drømmer om henne, bare iført minimal bekledning og med en stor slikkepinne i munnen, før han svarer at han er Johnny og at hun kan bli med inn i et industrilokale for å ta bilder av henne. Det går ikke lang tid før han viser seg å ha et helt annen agenda som hun helst skulle vært for uten.

Snasne drømmesekvenser
Når vår hovedperson Johnny legger seg ned i senen for å forsøke å sove, kommer filmen skikkelig til sin rett. Da skrur man opp skrekkfilmventilen og pøser på med effekter og forstyrrende bilder av grøsserelementer som en hånd på ruten og ting vi ikke helt får med oss i bildet, men som skremmer oss. Første tanke som slår meg er at dette fint kunne vært en del av ‘A Nightmare on Elm Street’, og utseende er faktisk enda mer skikkelig drømmende enn ungdommenes mareritt på Elm Street. Men så kommer den Grudge/Ring-lignende jenta under sengen og skremmer vannet av oss. Derfra vet man at denne filmen virkelig mener alvor med det den forsøker seg på. Jeg har nettopp sett David Lynchs ‘Twin Peaks’ og der hadde han noen snasne drømmescener, men mye her kommer tett opp mot Lynchs drømmer når Hypnagogia er på sitt beste.

Leken regi
Regissøren heter Lars-Erik Lie og dette er den første filmen jeg ser av ham. Med denne filmen friskt i minnet, må jeg si at jeg får lyst til å se mer av hva denne absurde karen har å by på. Kanskje hans første langfilm, ‘The Thrill of a kill’, blir min neste? Man bruker god tid på å beskrive rollefigurene i begynnelsen og regissør Lars-Erik Lie tar ofte i bruk kroppsspråk og annet for å holde på den kalde fasaden. Det blir også ‘close ups’ med blikk og røyken i kjeften, på samme måten som man opplever i westernfilmer, i eksempelvis Sergio Leones ‘The Good, the Bad and the Ugly’, selv om blikkene i begynnelsen av Hypnagogia er litt mer kalde og glassaktige. Også i rolige perioder av filmen er det slik at musikk og stemning gjør at man ikke kan slappe helt av. Det er i disse scenene en slags lettere mystisk ubehag.

'The Ring' og 'The Grudge'
Man merker raskt at denne filmen er inspirert av det beste japansk skrekk har å by på i suksess-seriene ‘The Ring’ og ‘The Grudge’, som herjet oss på slutten av 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet. Men i motsetning til ‘The Ring’ og ‘The Grudge’, så presenteres ‘monsteret’ relativt tidlig i filmen og vi får se litt mye av det. Dette er nok meningen fra filmskaperens side i og med at dette er ment som et skikkelig mareritt og ikke slik historiene er i de asiatiske inspirasjonskildene. Man merker at Lars-Erik Lie kan sin skrekkfilm og garantert har sett mer skrekkfilm enn det jeg har gjort. I tillegg til ‘The Ring’ og ‘The Grudge’ skal andre inspirasjonskilder være regissører som Dario Argento, Mario Bava og Lucio Fulci.

Lyd på godt nivå og det visuelle inntrykket imponerer
Ofte er replikker og dialog meget avslørende i lavbudsjettsproduksjoner, men dette er jammen meg ikke verst. Lyden høres også meget bra ut for en film som er laget på latterlig lavt budsjett, men det er nok her filmen har størst forbedringspotensiale. Den kan virke noe for rå til tider, men musikken er heldigvis med på å maskere inntrykket heftig. Det visuelle derimot ser nærmest meget perfekt ut til tider, men det er også ting innimellom som trekker det hele ned igjen på det mer dødelige nivå. Men jeg skal ikke pirke for mye, fordi dette er en film som er laget på et imponerende lavt mikrobudsjett på bare 4000 skarve kroner. Filmen ser virkelig vanvittig mye dyrere ut enn budsjettet antyder. Jeg vil tro denne filmen er tett opp mot drømmen Lars-Erik Lie hadde da han tenkte å lage film av dette materialet. Han har i alle fall klart å skape mye entusiasme som virkelig smitter over på seeren.

Oppsummering
Alt i alt har Lars-Erik Lie laget en meget underholdende film. Lars-Erik Lie har mye snacks å by på underveis i filmen og har klart å virke som en sulten filmskaper gjennom hele filmen med sin spenstige presentasjonsteknikk og oppbygging av scener. Den er også ekstra kul om man har sett en del skrekkfilm og kan 'gosse' seg i alle de snedige referansene. Skuespillet er også bra for en film av dette kaliberet. Lyssettingen i filmen er veldig kul og minner veldig mye om den man finner i Dario Argentos "Suspiria". Jeg digger scenene i det svært proffe blå og røde lyssatte, spooky huset. Med en gang filmmusikken drar i gang i filmen føles den veldig klassisk, i kjent John Carpenter-stil med herlig synthmusikk. Filmen er kanskje aller best når hovedpersonen entrer drømmeverdenen for første gang i filmen. Det er noen små dødperioder i filmen der filmen ikke klarer å skape illusjonene like godt, men i det store og det hele er dette et ganske spennende skue som man føler at de som dyrker skrekkfilmen som sin filmsjanger, virkelig får betalt for hvert minutt av filmen.

[ Foto/Copyright: Lars-Erik Lie ]




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- The Thrill of a kill - En syk massemorder i Trysils skoger

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Underspalter:
- Kortfilm - Les flere.
Les mer om kortfilmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 9 stemmer)

Kritikker i media

  • Filmfront
  • Attack of the Killer Kast
  • Fullstendigkaos.blogg.no

Land:

Norge

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Violence Productions

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.