Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Ranpo Kitan: Game of Laplace - Sesong 1, japansk tv-serie fra 2015

Mysterie, TV / Serie Spilletid: 23 minutter

Ranpo Kitan: Game of Laplace – Sesong 1 – Roter vekk potensialet

[Skrevet av: Ole Marius Repstad, Dato: 18.09.2015]

På en viss skole finner flere mord sted. Kobayashi, en gutt som går på skolen, møter detektiven Akechi, som kommer til skolen for å etterforske saken. Han blir fascinert av Akechi, og til tross for hans venns, Hashiba, bekymringer, ønsker han å bli Akechis assistent.

Annonse:

Game of Laplace er en serie som ikke henger på greip. Det som begynner med en mordsak utvikler seg raskt til noe større. Til å begynne med blir Kobayashi Akechis assistent, dette skjer omtrent i starten av serien. Hovedtyngden av serien ligger i at den mystiske seriemorderen Twenty Faces dukker opp, og det viser seg å bli en stor sak. Når jeg sier at serien ikke henger på greip, tenker jeg på presentasjonen av Twenty Faces og hvordan alle momentene rundt mysteriet blir trukket ingensteds fra. Vi er faktisk helt i sluttfasen når det viktigste momentet av dem alle blir presentert. Dette er et moment som Akechi hele tiden sitter med, men som for spenningens skyld holdes gjemt altfor lenge.

Før Twenty Faces i det hele tatt blir tatt opp som seriens hovedtyngde, er det altfor mye fokus på ingenting. Det er vel å merke noen interessante historier som fortelles innledningsvis i serien, og det viser seg at de er ment å ha en kobling med Twenty Faces. For meg blir koblingen for svak. Med tanke på at slutten er forhastet og at Twenty Faces budskap ikke kommer tydelig frem, burde de små fortellingene ha blitt sløyfet til fordel for en hel serie om jakten på Twenty Faces. Da kunne serien også ha funket som en thriller.

Når jeg først er inne på Twenty Faces sitt budskap, kommer jeg ikke unna seriens overdrevne symbolisme, her illustrert ved sommerfugler. Man kan se sommerfugler på plakaten for serien, i introduksjonslåta og overalt i serien. I serien er det ment å symbolisere forandring/transformasjon. Twenty Faces ønsker, ved å drepe fæle mennesker, å vise hvor dårlig samfunnet er. Dette har blitt gjort mange ganger tidligere, og også mye bedre utført.

Jeg har ennå ikke sagt noe som karakterene i Game of Laplace, og jeg kunne nesten spart meg for det, fordi de fleste karakterene i serien er mildt sagt overfladiske. Kobayashi er en av de kjedeligste hovedpersonene jeg har sett på lenge. Han ligner ved første øyekast på ei jente, og manusforfatterne synes visst at det var så vittig at de lar kameraten, Hashiba, føle seg skyldig hver gang han ser på Kobayashi. Kobayashi er med andre ord en såkalt ”trap”- karakter, en karakter som er androgyn av natur. Men det er ikke problemet mitt med karakteren. Problemet mitt er at han er helt følelsesløs, utforskes ikke i det hele tatt og har egentlig ikke noen egne personlighetstrekk. Dette er for øvrig ikke noe som kan unnskyldes med at serien er historiedrevet.

Den andre hovedpersonen er Akechi, som heldigvis er litt mer interessant enn Kobayashi. Han har en personlighet som får han til å virke litt mer menneskelig. Akechi er en sånn type som man kan heie på, en som fremstår som sta og tøff på utsiden, men som egentlig prøver å løse alle saker etter beste evne og ser ut til å være mer opptatt av de rundt seg enn det han gir uttrykk for. Uheldigvis er ikke resten av rollegalleriet like godt utført som ham, og mesteparten er typiske og overdrevne karakterer som anime etter hvert har blitt beryktet for.

Det jeg liker best ved Game of Laplace er verken historien eller karakterene, og det overrasker meg at det beste ved serien er bruken av den visuelle stilen. Med det mener jeg hvordan karakterene ser verden på. Kobayashi ser for eksempel ukjente personer som silhuetter, mens Akechi ser dem som dukker. Det er overraskende enkelt og genialt, og også noe jeg ikke har sett før. Dette må dog ikke forveksles med serier som kutter hjørner ved å ikke animere uvesentlige detaljer, fordi denne stilen er gjort med vilje.

Hvis vi ser bort i fra hvordan karakterene ser verden på, kan den visuelle stilen virke litt grå og kjedelig. For de fleste serier ville det ha vært noe negativt, men i Game of Laplace sitt tilfelle passer det godt at fargene er bleke, ettersom seriens fortelling er såpass deprimerende og blek i seg selv. Animasjonen er også helt grei, men imponerer ikke noe særlig. Det samme kan sies om musikken, som mer eller mindre er forglemmelig. Unntaket er kanskje en viss sang som spilles flere ganger, men som er mest fremtredende i siste episode.

Game of Laplace hadde mye potensial, men dårlig skriving rotet det vekk. Hovedfortellingen burde ha kommet tidligere i fokus, hovedpersonen burde hatt noe å fare med og birollene burde ikke ha vært så overdrevne og typiske i en serie som ellers kan kategoriseres som realistisk. Det skal likevel sies at bruken av den visuelle stilen er genial, noen av de første fortellingene er grei underholdning og at den andre hovedpersonen, Akechi, greier å gi serien litt fremdrift.


Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Anime

Filmfront gir deg et unikt innblikk i anime gjennom anime-spalten. I denne spalten trekker vi frem noe av det merkelige og fantastiske som finnes av japansk animasjon eller anime om du vil, enten det er serier eller filmer. Med andre ord skraper filmfront overflaten av alt det anime har å by på.

Les flere spalteomtaler: Anime


Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 2 stemmer)

Anmeldelser i media av S01

  • Filmfront

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.