Anmeldelse av Sister Hell, norsk kortfilm fra 2015

I kortfilmen 'Sister hell' møter vi en ung dame som tydelig er lei av tilværelsen som nonne. En dag skal hun legge pengene fra en innsamling i kirken i pengeskapet, men bestemmer seg istedet for å stjele dem og stikke av. Hun tar deretter turen til en noe tvilsom plastisk kirurgi klinikk, i den hensikt å få større bryster og rumpe. Og jada, det får hun. Fra nå av er tilværelsen som nonne et tilbakelagt kapittel og hennes nye liv kan begynne.

Nonneantrekket er borte og bare undertøyet er på plass da hun prøver seg som stripper i en noe klam bar. Der møter hun også en mann, som etter utseende og dømme minner mest om en satanist. De blir bedre kjent og hun virker tilfreds med den nye veien livet fører henne. Men det stopper ikke her. Noe mer lurer under overflaten og det involverer en god dose ondskap...

Sister Hell er intet mindre enn en norsk nunsploitation film! En undersjanger innen skrekk/exploitation, som trolig de fleste horrorfans kjenner til. Nunsploitation sjangeren slo gjennom på 70-tallet. Mange av filmene kom fra Italia. Filmer som 'Flavia the heretic, Sister emanuelle og killer nun' med flere var og er store titler i sjangeren. Det er derfor veldig gledelig med en film i denne sjangeren fra norsk jord. 'Sister hell' vises i disse dager på filmfestivaler rundt om i verden, og har allerede blitt tildelt prisen 'Best horror short' på Fantastic fest i Austin.

Kortfilmen 'Sister Hell' er regissert av Fredrik S. Hana og er solid gjennomført hele veien. Jeg kjenner også til hans forgående kortfilm 'Angst piss & drid' som kan beskrives kort som en psykologisk 'slasher' med høy seriemorder faktor. I 'Angst piss & drid' fikk vi en del blod og 'gore', noe det ikke er mye av i 'Sister hell' der det er mer fokus på andre effekter, kostymer og djevelske skapninger. Jeg synes disse er to forskjellige filmer som begge holder et høyt nivå. Dette forteller noe om Fredrik S. Hanas brede spekter som filmskaper.

Konklusjon
Jeg fikk et veldig godt inntrykk av 'Sister Hell'. Skuespillet føles stødig og historien er noe som slår an. Stemningen i filmen vil jeg beskrive som litt sprø og også ganske 'creepy' til tider. Lyd, sminke og effekter falt også helt i smak. 'Sister hell' er i mine øyne et aldri så lite mesterverk for sin sjanger. Det er dog litt lite dialog i filmen som ofte kan bli en naturlig konsekvens av at man forsøker å skape mange inntrykk på kort tid. Det blir spennende å følge Hana videre på veien. Kunne også vært morsomt å se en langfilm fra denne kanten etterhvert. Så min anbefaling er at filmen bør nytes av skrekkfans, den er absolutt verdt opplevelsen.