Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Prince of Stride: Alternative - Sesong 1 (PuriSuto), japansk tv-serie fra 2016

Sport, Anime, Animasjon Spilletid: 24 minutter

Prince of Stride: Alternative – Sesong 1 - Snubler over målstreken

[Skrevet av: Ole Marius Repstad, Dato: 03.04.2016]

Takeru Fujiwara og Nana Sakurai ankommer Honan-akademiet og ønsker å bli en del av sportsklubben for Stride, en ekstremsport som krever fem løpere og en koordinator og er en blanding av parkour og hinderløp, men innser at de må finne flere medlemmer før de kan bli med i konkurranser. Når de så kommer i gang etter at de blant annet har funnet seriens tredje hovedperson, Riku Yagami, venter det flere hindringer.

Annonse:

Finnes det et bedre animasjonsstudio enn Madhouse? Nei, det finnes ikke et studio som er mer allsidig og leverer serier og filmer som er konstant stødige og lojale mot sitt opphav. Men innimellom, som de fleste studioer, bommer de på målet. Prince of Stride: Alternative er en av de få seriene i Madhouse sin velfylte katalog som skiller seg ut.

Honan-akademiet er en tidligere prestisjefull Stride-skole som pleide å vinne turnering etter turnering, men så sa det stopp da medlemsantallet ble mindre og mindre, helt til det bare var tre stykker igjen som måtte dele klubbrommet med Shogi-klubben. Slik er i det minste situasjonen før Takeru Fujiwara, Nana Sakurai og Riku Yagami ankommer skolen. Vi følger dem i deres forsøk på å få klubben på fote og tilbake der de en gang var. Det er greit nok, men utførelsen er verken troverdig eller godt nok håndtert.

La meg si det som det er, manuset er på grensen til elendig. Karakterene er gørrkjedelige og replikkene er til tider pinlige. Grunnen til at karakterene er kjedelige, er at følelseslivet deres er standardisert og varieres lite med. Det prøves å lage drama, men det er ikke det lureste når steinansiktet Takeru Fujiwara har ett ansiktsuttrykk og ikke gjør stort annet enn å tenke på Stride. Riku Yagami er den som ofte starter dramaet, men det bunner ut i at det på en eller annen måte blir løst etter kort tid. Det hadde vært greit nok dersom det hadde hatt effekt på serien eller de andre karakterene, men slik er det ikke. Dramaet starter og stopper med han og hans rivaliserings- og brorskompleks. Men på den annen side er han også den karakteren med det mest utbredte følelsesspekteret. Mens de andre har den samme tonen hele tiden, så endrer han seg lite grann over tid i serien. Ikke mye, men mer enn de andre.

Resten av laget håndteres i enda svakere grad enn Riku. De smiler seg i stor grad gjennom sesongen og har håpet oppe. Det er bare i visse tilbakeblikk at vi ser noe som kan minne om variasjon, og det er også takket være disse tilbakeblikkene at vi får en viss progresjon og setter klubben inn i en kontekst der vi får vite hvordan klubbens fall startet. I tillegg er det takket være disse tilbakeblikkene at man får noe variasjon i følelseslivet til de andre karakterene. Tilbakeblikkene er nok derfor noe av det mest gjennomførte i serien.

Jeg nevnte at visse replikker i serien er pinlige. Da snakker jeg først og fremst om replikker som går på det oppmuntrende og Stride. Jeg kan blant annet nevne ”Let’s get a good wind in our hearts” og ”Stride is about connecting feelings” som verstinger som gjør at en får vondt inni seg. Dette er slik skriving som man vanligvis ser i de mest barnevennlige- og fantasiløse shounen-serier. Skrivingen er uinspirert og drar til og med det som har blitt obligatorisk i altfor mange serier; vennskap trumfer alt.

Serien går fremover gjennom konkurransene som Honan deltar i, og det er her kjøttet i serien ligger. Sporten stride er morsom å se på og byr på mye spenning. Her går det fort og det er mye bevegelse, det er derfor fint å se at animasjonen stort sett er grei på dette partiet. Stride gjør at serien blir litt variert, og jeg skulle gjerne ha sett at det var mer fokus på selve sporten, altså et bredere perspektiv, ikke bare meningsløse karakterer som ønsker å gjøre et comeback på vegne av Honan. Og konkurrentene som Honan møter er heller ikke spennende. Det blir gjort forsøk på å bygge dem opp som store konkurrenter, men det faller for ofte sammen og som seer bryr jeg meg ikke stort om dem.

Som om det ikke var nok med sport og hverdagslivet til karakterene, så prøver de også å lempe inn litt komedie og unødvendige underliggende handlinger som er helt på trynet. Komediefokuset kommer gjennom dialog og diverse reaksjoner, men verken manuset eller stemmeskuespillernes timing er sterkt nok for dette. De underliggende handlinger kommer gjennom diverse forhold karakterene har til hverandre, et av dem kommer for øvrig ut av intet mot slutten og tjener kanskje i større grad som en uventet vending som gir absolutt ingen mening.

Men det er en ting Prince of Stride: Alternative skal ha skryt for, og det er den visuelle stilen som innen nå er blitt regissøren Atsuko Ishizukas kjennetegn. Den er fargerik, praktfull og bygger greit under seriens altfor lyse toner.

Prince of Stride: Alternative er en typisk sportsserie som blander ganske mange elementer og som ikke tar seg tid til noen av delene. Manuset er svakt, karakterene uinteressante og med minimal utvikling, men sporten i seg selv er ganske interessant og håndteres for det meste rett, og derfor er serien for det meste grei underholdning, som de fleste sportsserier er.


Tilgjengelighet: Streaming (Daisuki.net)


Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Anime

Filmfront gir deg et unikt innblikk i anime gjennom anime-spalten. I denne spalten trekker vi frem noe av det merkelige og fantastiske som finnes av japansk animasjon eller anime om du vil, enten det er serier eller filmer. Med andre ord skraper filmfront overflaten av alt det anime har å by på.

Les flere spalteomtaler: Anime


Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 2 stemmer)

Anmeldelser i media av S01

  • Filmfront

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.