Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Paprika, japansk film fra 2006

Mysterie, Sci-Fi, Anime Spilletid: 90 minutter

Satoshi Kon kunne droppe syrebomber som om det var ingenting

[Skrevet av: Ole Marius Repstad, Dato: 25.06.2016]

DC Mini er en drømmemaskin som er skapt for å hjelpe mennesker med psykologiske problemer. Når maskinen blir stjålet, er det først og fremst ikke kurering av andre mennesker gjerningsmannen tenker på. Virkeligheten og drømmeverden er i ferd med å smelte sammen, og dette kan bare stoppes av forskerne bak maskinen.

Annonse:

Satoshi Kon er nok en av de mest innflytelsesrike animasjonsregissørene gjennom tidene. Til tross for at han bare rakk å lage fire spillefilmer før hans bortgang i 2010, har disse filmene inspirert andre regissører til å tenke i samme retning. Darren Aronofsky kjøpte rettighetene til Perfect Blue og implementerte mange av ideene i Black Swan, mens flere av trekkene i Paprika er å se i Christopher Nolans Inception.

For det er i Paprika at Kon er på sitt mest spenstige, ambisiøse og drømmeaktige. Det er derfor vanskelig å sette Paprika i bås og behandle den som en konvensjonell film. Filmen henger sammen av en tanke om at det skal være mulig å gå inn i andre sine drømmer og tukle med dem. Det kan være snakk om både en godartet og en ondartet sort, men stort sett går det på det mer onde ettersom det handler om hva som skjer dersom ufullstendig teknologi misbrukes av de uten peiling.

Den nevnte handlingen er ikke den mest håndterlige og det er flere ganger der man kan bli sittende og si ”hæ”. Reglene som gjelder for Paprika er dens egne og i kjent Kon-stil går man langt for å forvirre, men samtidig engasjere, seeren. Dette skjer for øvrig også i Perfect Blue, men jeg vil nok påstå at Paprika henger litt tydeligere sammen på grunn av slutten.

Det er vanskelig å skulle beskrive en film som dette. Drømmene er fargesprakende, tilfeldige, merkelige og fulle av fantasi. Nesten så det flommer over. Drømmene dominerer mesteparten av filmen og det stilles spørsmål ved når virkeligheten ender og når drømmene starter. Er det drøm eller virkelighet karakterene befinner seg i nå? Dette er et spørsmål som hele tiden går igjen. Og det er stort sett interessant å følge med på, men under den siste halvtimen virker det som at det hele går over styr og det ikke vites helt hvilken retning filmen skal ta, og derfor er klimakset en aldri så liten nedtur. Mest av alt er det fordi den er så enkel i forhold til alt det andre i filmen.

Karakterer finnes det også i Paprika, og det er underliggende handlinger knyttet til dem, men de kommer ikke i veien for hovedhandlingen, og de løses greit uten å bite over mer enn det man kan tygge. Hovedpersonene er forskerne som har skapt DC Mini: Atsuko Chiba, Kosaku Tokita og sjefen deres, Torataro Shima. I tillegg har du politimannen Toshimi Konakawa som blandes inn som følge av at han har brukt DC Mini av terapiårsaker. Og så har du selvsagt Paprika, en karakter som eksisterer i drømmeverden og som er en refleksjon av Atsuko.

I løpet av filmen er det Atsuko og Konakawa som har den klareste utviklingen, og de er også de meste interessante karakterene her. Konakawa sliter i sine drømmer med en drapssak som han ikke får oppklart, men etter hvert blir det klart at det er andre psykologiske årsaker til at han sliter. Noen av de mest minneverdige øyeblikkene inkluderer Konakawa som går fra drøm til drøm og der alle i drømmene hans ser ut som han selv. Atsuko er også en karakter som sliter litt, men det er ikke tydelig før man tenker seg om, og det må litt tolkning til for å innse at Paprika er hennes skjold mot resten av verden. Jeg vil tolke det slik på bakgrunn av at Paprika også dukker opp i den ekte verden fra tid til annen uten at ikke burde ha vært noen grunn til det. En annen tolkning kan gå på temaet om sammensmeltingen av virkelighet og fantasi, men det får være opp til øyet som ser.

Noe av det mest imponerende ved Paprika er det tekniske, fra visuell stil til animasjon og klipping. Klippingen er svært tydelig i de mange drømmesekvensene og flere av overgangene er oljeglatte. Takket være dette kan man hele tiden henge med. Satoshi Kon har beholdt den samme visuelle stilen som vi har fått se i hans andre filmer; en blanding av realisme og fantasi, men i Paprika er det langt mer fargerikt, noe som går overens med drømmescenarioene. Når det gjelder det fargerike, kan jeg også legge til at det er mange sekvenser som ser ut til å være et resultat av en og annen syretripp, noe som igjen spiller på det jeg mente da jeg tidligere skrev at man kan bli sittende og si ”hæ”, noe som nødvendigvis ikke er negativt.

Paprika er i likhet med Satoshi Kons andre filmer noe for seg selv, og i likhet med Perfect Blue er dette en film man må helst se og tolke selv ettersom det er svært begrenset hva en kan lese om den på forhånd med tanke på handling. Du trenger bare å vite at dette er noe utenom det vanlige. For min egen del vil jeg si at det er en teknisk imponerende film med en spennende handling, men som faller litt nedover den siste halvtimen og ender litt svakere enn det jeg håpet på.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Perfect Blue - En film som kan tolkes på mange måter

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Anime

Filmfront gir deg et unikt innblikk i anime gjennom anime-spalten. I denne spalten trekker vi frem noe av det merkelige og fantastiske som finnes av japansk animasjon eller anime om du vil, enten det er serier eller filmer. Med andre ord skraper filmfront overflaten av alt det anime har å by på.

Les flere spalteomtaler: Anime


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 14 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Entertainment Weekly
  • The New York Times
  • Los Angeles Times
  • Nihonreview.com
  • Filmfront
  • Wall Street Journal
  • New York Post
  • Variety
  • Washington Post
  • The Hollywood Reporter

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Filmselskap:

Madhouse, Sony Pictures Entertainment (Japan)

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.