Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av The Boss Baby, amerikansk film fra 2017

Animasjon, Komedie, Familie Spilletid: 97 minutter Aldersgrense: 6 år

Forhastet og platt, men fin for de minste

[Skrevet av: Torstein Ryen-Pettersen, Dato: 02.09.2017]

Animasjonsfilmer fortsetter å dra hele familier ut i kinosalene, eller å samle de foran TVen hjemme. Men per i dag så er det uhyre vanskelig å treffe hele aldersspekteret fra ung til gammel, kanskje med unntak av de som kommer fra Pixar. Om man tenker kommersielt, da. Pixar har den evnen til å få voksne til å gråte, barn til å skrattle og ungdom til å mimre om barndommen. Så har man filmer som «The Boss Baby», hvor forvirrelse, rot og noen søte morsomheter dukker opp. Det er ikke Pixar, men det fungerer for en liten filmkveld i stua.

Annonse:

Den snille og herlige gutten Tim har det helt topp i livet. Hans livlige fantasi og hans kjærlighet til foreldrende sine, ser nesten ingen ende. Han stortrives med tilværelsen sin. Det er frem til den dagen hvor en liten baby dukker opp. Riktignok en baby som alltid går i dress, og som avtaler møter med andre babyer via telefon når foreldrene ikke ser på. Tim forsøker å avsløre sin nye lillebror, men finner så ut at det kanskje er bedre å slå seg sammen med ham om de ønsker at ting skal bli som de engang var.

Jeg klarer fint å holde min begeistring i tøylene når det gjelder «The Boss Baby». Ikke det at den ikke skal få litt honnør for å sette fokus på søskenforhold, og den vanskelige situasjonen for hele familien når tre blir til fire, men dette var rotete greier. Filmens første halvdel kaster omtrent 20 baller i lufta og klare å fakke under halvparten av de etter hvert som de faller ned. Med andre ord. Det er en forhastet historie og karakterer som virkelig ikke levnes tid til å modne for seerne når det starter. Fotfestet er ikke-eksisterende, og filmen sliter virkelig med fange interessen hos meg. Selv om den forsøker å søte seg til ekstra og samtidig øse på med noen morsomme scener. Det er bare altfor mye som skjer, og det tar omtrent 45-50 minutter før man føler at den tar seg tid til deg.

OK, så skjønner jeg at det ikke er veldig lett å stable en film som dette på bena. Det er en småsøkt historie i seg selv at en baby med dress skal holde på slik uten at foreldrene legger merke til noe, og i tillegg så blir jo babyen levert på døra. I en taxi. Med stresskoffert. I dress. Det er bare å svelge noen ekstra digre kameler her, for skal man være med på turen så må logikk legges til side. Laaangt til side. MEN selv om det er søkt, så er animasjonens verden en fortreffelig måte å lage en slik film på. Man får friere tøyler, og man slipper å legge inn en CGI-baby for å unnslippe å gjøre stunts som hadde fått Amnesty til å slå full alarm. Jeg hadde altså kanskje litt troen på at dette faktisk kunne fungere, men ettersom regissør Tom MacGrath er mer innstilt på å forhaste seg gjennom historien for å holde de aller minste okkupert, glemmer han alle de andre. Dybden og følelsen av å kjenne til karakterene er bare kastet i do, og dratt ned med – tilsynelatende – god samvittighet.

Selv om man kanskje føler seg oversett (og til tider overkjørt), så er det et aldri så lite vendepunkt i filmen etter en knapp time, hvor filmen setter seg bedre og heller fokuserer litt mer på ren underholdning. Samtidig som den klarer å lure inn litt familiære forhold. Søskenkjærligheten står og spiller andrefiolin, og det låter faktisk ikke så halvgæernt. Mot slutten av filmen føler jeg at filmen har klart å rette opp skuta såpass at det ikke bærer av gårde mot et diger isberg, og den sikre død. Det er nesten sånn at jeg tror at det er håp for oppfølgeren når den kommer i 2021.

Det som er sikkert er at jeg ikke rynker på nesa om hele gjengen som har vært med på den norske dubbingen blir byttet ut. De originale stemmene gjør en fin jobb, men de norske får jeg ikke helt grep om. Johan Golden er en morsom kar, men her virker han ikke å finne essensen i sin rotete rolle. De fleste rundt ham er mye av samme kaliber, og det senker totalopplevelsen på filmen.

«The Boss Baby» er en rotete film hvor regissøren ikke bryr seg om den delen av publikum som gjerne vil ha noen karakterer å bry seg om. Det går for fort i svingene og det blir dessverre kun med noen artige små øyeblikk dynket i en moderat mengde med søthet. Det funker hos de minste, men de eldre må nok finne seg i å kjede seg litt.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Madagaskar 3: Full rulle i Europa - Fabelaktig animasjon i enkel historie
- Megahjerne - Kvalitetssterk Megahjerne
- Madagaskar 2 - Mer av det samme
- Madagaskar - Madagascar er litt artig

Diskusjon

Omtalespalte: 4K/UHD

Her finner du omtaler av 4K/UHD-filmer.

Les flere spalteomtaler: 4K/UHD


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 30 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Washington Post
  • Globe and Mail
  • Chicago Sun-Times
  • WaffleMovies.com
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Cinemazone
  • Filmmagasinet Ekko
  • Toronto Star
  • Kansas City Star
  • Screenrant.com
  • Irishtimes.com
  • Austin Chronicle
  • Sacramento News & Review
  • Deadline Hollywood Daily
  • San Diego Reader
  • Ex-Press.com
  • Bergens Tidene
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • National Post
  • Salt Lake Tribune
  • Cinemablend.com
  • Adam Filmer

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.