Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Stendhal's Syndrome (La sindrome di Stendhal), italiensk film fra 1996

Drama, Grøsser, Mysterie, Thriller Spilletid: 120 minutter

Etterforsker sliter med hallusinasjoner

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 05.09.2017]

Den unge og vakre politietterforskeren Anna Manni følger sporet av den sofistikerte morderen og voldtektsmannen, Alfredo Grossi, gjennom Firenzes gater i Italia. Men Manni sliter når hun blir syk og får hallusinasjoner etter et kunstmuseumsbesøk. Det får henne til å miste minnene sine. Når Alfredo lærer om Annas lidelse, bruker han den til å deaktivere henne før han kidnapper henne. Selv om hun klarer å flykte, er Anna igjen dypt traumatisert. Alfredo fortsetter å spore hennes bevegelser og er i stand til å fange henne igjen. Da får vi litt av et oppgjør som får konsekvenser for det videre livet til Anna og etterforskningen forøvrig...

Annonse:

Hovedpersonen, Anna, finner etterhvert ut at hun lider av Stendhals syndrom. Det er en psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme, svimmelhet, forvirring og til og med hallusinasjoner når individet opplever kunst, vanligvis når kunsten er spesielt vakker eller store mengder kunst er samlet på én plass. Regissør Dario Argento sa at han selv opplevde Stendhal syndrom som barn. Imens han var i Athen med sine foreldre, gikk Dario på klatring i Parthenons trinn. Da kom han inn i en transe. Opplevelsen var så sterk at Argento aldri glemte det. Han tenkte umiddelbart på det da han kom over Graziella Magherinis bok om syndromet, som var grunnlaget for filmen.

Regissør Dario Argento har igjen skapt et spennende mysterium, men ikke så intrikat som vanlig. Likevel er har historien noen interessante vrier underveis. Denne gangen er det vanskelige å skille fra hverandre hva som er hallusinasjon og hva som virkelig foregår. Det blir et salig rot til tider og det er ofte vanskelig å si når hallusinasjonen begynner og hvor virkeligheten overtar. Alt begynner med at Anna ser på bilder. Da hun ser dem bringes inn i situasjonen til bildene og hun hører stemmer og lyd. Det ender med at hun vandrer inn i selve bildet. Vi merker raskt at det er hallusinasjoner det er snakk om siden vi får se noen rare fiskekyssescener med hovedpersonen.

Vi får en rekke voldsomme scener med Anna og morderen. Der får vi se hvordan det er for henne å få hallusinasjoner, med et kamera som beveger seg rundt og fanger øyeblikket ganske bra. Vi gradvis beskrevet hva som foregår. Vi treffer en hovedperson som er kraftig traumatisert gjennom både voldtekt og minnetap. Det gjør at hun får problemer med å være intim med kjæresten sin og føler ikke hun kjenner ham lenger. Og da Anna treffer på morderen ved flere anledninger byr dette på intense scener. Det blir en ekkel scene der morderen stikker et barberblad inn i hånden sin så blodet spruter og kutter Anna i ansiktet med barberbladet fast i hånden hans.

Voldtektscenene er ikke like stygg som de kunne ha blitt, og det er forståelig i og med at Dario Argento regisserer sin datter, Asia Argento, i hovedrollen. Det hadde vært litt rart om det hadde vært nakenhet da. Derfor er scenene mer skapt med vold istedet for hud. Asia Argento har også et veldig spesielt utseende og det gjør henne godt skikket til å inneha denne rollen som etterforskeren Anna. Asia har også spilt i en rekke andre filmer som XXX, George A. Romeros Land of the Dead, Sofia Coppolas Marie Antoinette og Argentos Mother of tears.

Jeg liker godt de scenene der vi følger en jente som vil ha sex med en mann. Da ser vi jenta fra morderens synsvinkel hele veien og ser jenta snakke med ham på gaten over en mindre strekning. Vi ser da ikke fjeset på morderen men skjønner likevel hva som kommer til å skje, særlig når jeg har en del andre Argento-filmer i bakhodet. Vi får også se noen enkle og tidlige dataeffekter, som da hovedpersonen tar en tablett som vi følger ned i spiserøret. Men disse dataeffektscenene er ikke stort å skryte av i filmen. Musikken er også kul med innbakt ‘lalala’-effekt som det er i flere Argentofilmer i musikkthemen. Men denne gangen er ikke musikken like voldsom som mange andre Argento-filmer.

Konklusjon
Jeg synes nok at denne filmen er den dårligste filmen av Dario Argento jeg har sett til nå. Dette er et lite hakk ned fra 'The Cat O'Nine Tails' og 'Inferno'. Jeg ruller likevel en syltynn firer på terningen fordi filmen tross alt underholdt meg ganske greit og fungerer okei med gode partier underveis. Rundt midtveis tar filmen en uventet vending. Derfra og inn lurer jeg litt på hvor filmen vil ta veien. Samtidig med dette mister filmen litt momentum, noe som er sjelden kost i Dario Argento-filmer. Det er heller ikke like vanskelig å spå løsningen på mysteriumet. Likevel har denne filmen litt å komme med og har en bra intens slutt.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Giallo - Gul, gal, plaget morder med taxien som felle
- Mother of tears - Den tredje heksefilmen til Argento
- Do You Like Hitchcock? - Dario Argento med hyllest til Hitchcock
- Pokerspilleren - Poker med livet som innsats
- Sleepless - Frustrasjonens varierende mester glimter til igjen
- The Phantom of the Opera - Forsøk på grøsser om Operafantomet
- Opera - En vaklende og falmet mester
- Phenomena - Herlig mystikk med en gal morder
- Tenebre - Originalt mordmysterium fra Argento
- Inferno - Estetisk, drømmende og mystisk i litt av en jokerfilm
- Suspiria - Skrekkmesterverk av de sjeldne!
- Profondo rosso - Solid og svært spennende skrekkverk!
- The Cat O'Nine Tails - Reporteren og den blinde i forsøker å avsløre en morder
- Four Flies on Grey Velvet - Mordermysterium med snert
- The Bird with the Crystal Plumage - Argentos første film er et effektivt mordermysterium

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.

Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 23 stemmer)

Anmeldelser i media

  • BBC
  • Zap2it.com
  • slantmagazine.com
  • Filmfront
  • Filmfreakcentral.net
  • Eyeforfilm.co.uk
  • Austin Chronicle
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • TVguide.com
  • EmanuelLevy.Com
  • rec.arts.movies.reviews
  • Goatdog's Movies
  • Moria.co.nz
  • Allmovie.com

Land:

Italia

Språk:

Italiensk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.