Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Kurosawa - De syv samuraiene (Shichinin no samurai), japansk film fra 1954

Action, Drama Spilletid: 160 minutter Aldersgrense: 16 år

Verdens beste film! Et utrolig mesterverk!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 10.11.2017]

Vi befinner oss på landsbygden i Japan på 1500-tallet. En fattig landsby blir utsatt for gjentatte plyndringer av noen hensynsløse banditter. Byen mister alt de trenger for å kunne overleve og er avhengig av en løsning de kan leve med. De drar derfor til byen for å forsøke å få tak i krigere for å kunne beskytte dem. De har ikke så mye å tilby som takk, annet enn at de vil få kost og losji. Å finne noen som er villige til å påta seg en slik oppgave for så lite igjen er ikke lett, men etter hvert er bøndene heldige og finner en samurai med den rette filosofien. Med hans hjelp klarer de også å hente inn flere hjelpere. Nå landsbyen har fått syv samuraier som har sagt seg villige til å hjelpe har de i alle fall en liten sjanse til å forsøke å stå i mot bandittene. Nå gjenstår det bare å legge en plan for hvordan man skal kunne forsvare seg best mulig mot overmakten og vente på skjebnen...

Annonse:

Filmen begynner med mektig eldre krigsmusikk med store trommer. Det hele fortones veldig klassisk ut fra første stund. Vi ser deretter en rekke ryttere som mot oss i stor fart i sparsomt lys. Og med filmen som er i sorthvitt fortoner rytterne seg som svarte skygger som danser over åskammen. Ikke helt ulikt den norske berømte Olsenbanden-scenen der vi ser banden i profil spankulere nedover kaien som sorte skygger. Like etter får vi endelig se rytterne i lyset. Det viser seg at de er noen banditter som gjør seg klar til å raide en liten landsby. Lederen sier at de tok risen deres i siste høst og han mener de ikke har noe bytte igjen for dem å ta ennå. De rir derfra igjen med lovnad om å komme tilbake for å hente når landsbyboerne skal høste. En eldre landsbybeboer overhører hva de har snakket om. Han skynder seg tilbake til landsbyen og gir rapport. Det bryter ut gråt og redsel i landsbyen. De diskuterer fortvilet hva de skal gjøre for å kunne overleve trusselen som kommer på toppen av skatter og avgifter. Ikke kan de gå til ordensenheten heller da de ikke vil gjøre noe med saken deres.

‘Syv samuraier’ var svært banebrytende da den kom og var noe som satte en ny standard for hva man kunne forvente seg av en film. Actionfilmen ble nesten litt omdefinert etter at denne filmen så verdens lys. Historien er skrevet og regissert av legenden Akira Kurosawa. Dette er en klassisk historie om mennesker. Vi ser at fellesskapet og samfunnet som vi lever i er et viktig og nødvendig gode. Det er viktig å vise solidaritet og også hjelpe de som ikke har det så lett. Man bør ta vare på hverandre også selv om man ikke alltid får så mye igjen for det annet enn en hjertelig takk og en klapp på skulderen. Her kommer filmskaperen ikke med enkle løsninger for hvordan landsbyen skal hjelpes, det er viktig at de blir hjulpet slik at de senere kan klare seg selv. Den kule og tidløse fortellingen ble raskt en klassiker i filmhistorien. En så klassisk historie som dette er også blitt igjen konseptet for en rekke filmer og TV-serier fra Hollywood og andre steder. I 1960 kom Hollywood med sin første versjon av denne filmen med tittelen ‘De Syv uovervinnelige’. Den var selvsagt adoptert til amerikanske forhold og gjort om til en westernfilm med syv revolvermenn.

Filmen krever litt å først sette seg ned med. For det første er den lang som et vondt år og vil med sine over tre timer lange spilletid skremme bort det meste av filmtittere. Når i tillegg filmen også er gjort i sorthvitt og at den er laget på femtitallet, kan dette også bli en baug for mange. Og når det i tillegg er japansk tale slår det sikkert den siste spikeren i kisten for den filmen. Men når du først setter seg ned med filmen, åpenbarer dette seg som en dyrebar skatt du er glad for at man brukte tid på. Du kommer lett inn i filmen og anerkjenner at dette er bunnsolid fra første stund. Filmen bygger seg mesterlig opp og klarer å holde på deg som seer til tross for at dette er laget midt i forrige århundre. Det er også litt humor å spore her til tider, blant annet med en full mann som påstår å være samurai. Det er tøft å dukke tilbake i tid til samuraitidens Japan. Vi blir godt kjent med bøndene og deres desperate situasjon. Vi følger dem gjennom deres nødvendige kamp for å overleve. Du får også innblikk i samuraienes liv og filosofi. Her lærer du også en god del om psykologi og at man må stå sammen for å være sterke. Selv om en situasjon ser aldri så håpløs ut, er det som regel alltid en løsning på problemene. Det er stilig å se hvordan bøndene vokser på å bli hjulpet slik at de selv står bedre rustet for en lignende situasjon i fremtiden. Det blir også en del action her etterhvert. Der får du se hvordan dette kommer til å gå til slutt når det store slaget kommer til å stå.

Dette er Akira Kurosawas mest kjente film. Den fikk knallsterke kritikker da den kom og har også i ettertid blitt trukket frem på en rekke lister over de beste filmmesterverkene som noensinne er laget. Jeg digger at dette ikke føles så teatralsk som jeg hadde sett for meg på forhånd. Vel er det litt, men det kler egentlig bare situasjonen og desperasjonen. Her er ting bygget opp rundt en god porsjon realisme og filmen har også en del dokumentariske trekk i hvordan den velger å skildre handlingen og situasjonen. Her bygger filmskaperne opp troverdighet rundt karakterene og deres liv. Ikke en eneste scene føles unødvendig. Kurosawa viser at han også kan lage store klassiske filmer av dette slaget. Det blir også en rekke scener innimellom som føles som å sluke godteri i stort konsum. Blant annet legger jeg merke til scenen der en samurai ligger i en blomstereng og slapper av, men så kommer en ung yndig dame og forstyrrer ham. De bakster litt og man ser at det skjer noe mellom dem. Det er heldigvis mange slike scener i denne filmen som gir tilbake en god del estetikk til seeren. Jeg føler meg totalt med på denne reisen tilbake i tid. Du engasjerer deg med samuraiene og deres omtanke for bøndene. Vi merker at samuraiene er med på å gjøre noe betydningsfullt og edelt, og det engasjerer virkelig å følge dette store dramaet.

Selv om filmen også begynner svært godt, tar det litt tid før dette virkelig blir den store vinneren. Det er også slik at jo mer du ser, jo bedre blir filmen. Jeg er rett og slett veldig takknemlig for at filmen er lang, slik at jeg kommer tettere inn på karakterene. Da skjønner du også mer av det rollefigurene går igjennom, både samuraiene og bøndene. Plottet i filmen er som du kanskje har fått med deg svært enkelt, men til tross for dette fungerer ‘Syv Samuraier’ mesterlig med å bygge opp rundt karakterene som alene nesten gjør denne filmen verdt å se. Du glemmer også raskt at dette mangler fargene da alt er så vakkert skutt i sorthvitt. Skuespillet er også virkelig i verdensklasse dor sin tid. Takashi Shimura er mesterlig i rollen som Kambei. Han er også å se i andre store Kurosawa-filmer som Ikiru og Rashomon. Toshirô Mifune (Rashomon) gjør også en kjemperolle som Kikuchiyo. Hans rolle er den mest særegne av samuraiene og skaper både spenning og uro i leiren. Kurosawa gjør også sitt for å få frem det beste i alle skuespillerne. Også statistene lyser.

Det er noe litt magisk over denne filmen som fremtoner seg som den reneste triumf gjennom hele filmen. Slutten er utrolig spennende og velgjort. Jeg sitter nesten klistret til skjermen for å få med seg alle detaljene rundt hvordan dette ender. Jeg kan si så mye at det blir mye blod, svette og tårer. Alt er levert på en svært vakker og estetisk måte. Selv voldssekvensene er en nytelse å se og med det tror jeg nok at Kurosawa må være en av de første i den leiren som også skildrer action og vold på en slik pen måte. Det er noe eget over hvordan dette stikker seg frem og blir noe du bare elsker å oppleve. Volden er jo også svært nødvendig for å skape den store konflikten og få frem dramatikken i nøden og fortvilelsen som bøndene lever under. Selv hestene er meget veldressert her og danner grunnlag for noe av den tøffe actionen som fremdeles i dag imponerer stort. Slutten er også helt enorm. Selvsagt begynner det å regne også i oppgjørets time. Det resulterer i den tøffeste gjørmebrytingen jeg har sett på film. Her slåss de til siste pust og alt ser helt upåklagelig ut. 300 kan bare gå å legge seg etter å ha sett dette!

Konklusjon
Jeg må si at jeg digget denne filmen og setter den svært høyt over alle filmer jeg har sett. ‘Syv samuraier’ gav meg gåsehud hele veien og spesielt mot slutten som er så mesterlig lagt opp at man nesen klyper seg i armen. Jeg hadde jo forventet at denne filmen skulle slå bra an, da jeg har sett mye eldre filmer og pleier å like slike klassiske filmer, men denne filmen var noe helt eget, nesten et nivå over alt annet. Etter dette tror jeg nok at jeg ikke kan la være å regne Akira Kurosawa som en av mine ynglingsfilmskapere. Den siste timen har høy intensitet og veldig mye action å by på. Dette var faktisk mye bedre enn jeg hadde sett for meg for en film fra 1950-tallet. Dette er helt vilt! ‘De syv samuraier’ ligger med andre ord milevis foran sine andre sjangerfilmer fra samme tid og kan også konkurrere med alt annet som er laget opp gjennom filmhistorien, også ting opp til vår tid. Kurosawa leverer perfeksjon til fingerspissene nok en gang, og denne gangen er det så uforglemmelig at jeg ikke har ord! Dette hadde holdt til terningkast syv om det hadde finnes.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- The Magnificent Seven - Voldsom og underholdende actionwestern
- The Magnificent Seven - Revolvermenn vil stoppe plyndring av meksikansk landsby

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Yojimbo - Livvakten - Den lumske samuraien!
- Rashomon - Demonenes port - Perfekt bruk av upålitelige fortellere

Diskusjon

10.11 sier Tore Andre Øyås: Kommentar på Pål Frostad sin omtale 'Verdens beste film! Et utrolig mesterverk!': Ok, da er saken klar: denne skal sees fort! ;D

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.

Les flere spalteomtaler: Klassiker


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,7 av 6 - 31 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • RogerEbert.com
  • Empire
  • Commonsensemedia.org
  • Starburstmagazine.com
  • slantmagazine.com
  • Dagbladet
  • Sandiegoreader.com
  • Filmz.dk

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Filmselskap:

Tohokashinsha Film Company Ltd.

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.