Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Mulholland Drive, amerikansk film fra 2001

Drama, Thriller Spilletid: 145 minutter Aldersgrense: 15 år

Som å se en absurd drøm i våken tilstand

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 05.01.2018]

To leiemordere forkledd som sjåfører skal akkurat til å likvidere en ung vakker kvinne i en limousin. Men en trafikkulykke ved Mulholland Drive blir bokstavelig talt et lykketreff for kvinnen. Hun (Laura Harring) sjangler på nattestid ned til Los Angeles, i vesken har hun masse penger og en blå nøkkel. Like etter møter to politietterforskere (Brent Briscoe og Robert Forster) opp for å etterforske ulykken. De finner et par øredobber i bilen som ikke passer inn med resten av klientellet. Den mystiske kvinnen søker ly i en leilighet. Der bor den unge blonde kvinnen Betty (Naomi Watts) som forsøker å bli skuespiller i Hollywood. Kvinnen lider av hukommelsestap. Men hvem er denne kvinnen? Hvem forsøkte å drepe henne og hvorfor? Samtidig følger vi regissøren Adam Kesher (Justin Theroux) som holder på å velge riktig hovedrolleinnehaver til sin nye film. En spøkelsesaktig cowboy (Monty Montgomery) melder seg også på i handlingen etterhvert.

Annonse:

Etter å ha nylig varmet opp med ‘Lost Highway’, var jeg klar for den uangripelige filmen ‘Mulholland Drive’, som har vært både hyllet som et mesterverk og utskjelt for at filmen er helt uforståelig. Mulholland Drive var egentlig ment å bli en TV-serie, men endte istedet opp som en av Lynchs mest omtalte filmer i karrieren. Jeg har sett denne filmen mange ganger og har aldri klart å forstå filmen, og særlig ikke etter å ha lest Lynchs ‘10 clues to understand the film’. Den første gangen jeg så filmen ble jeg litt skuffet, men nå har skuffelsen lagt seg og jeg ser på dette som en lek med publikum og en eksperimentell film som bare Lynch kunne ha laget. Reint filmteknisk er også filmen svært mesterlig på alle punkter. Det gjør at jeg ikke klarer å misslike filmen som er full av rare og fengende scener og øyeblikk som setter meg i stemning.

Filmen begynner i noe som kan minne om en mysteriethriller. Starten har en skikkelig gjennomført noir-atmosfære i alt fra det som skjer, kostymer og scenografi. Men snart skal filmen avsløre at den er alt annet enn en typisk sjangerfilm. Det som skjer er veldig snålt. Etterforskere som du tror blir hovedpersoner, forsvinner plutselig sporløst fra filmen, og det selv før filmen er skikkelig igang. I tillegg til noir blander filmskaper Lynch inn en god porsjon surrealisme, litt romantikk og svært absurd humor. Og som om ikke det skulle være nok smeller han også til med en rekke herlig mystikk, litt vold og lesbisk sexscene som skremte bort de fleste av de høye herrer i Hollywood som skulle finansiere filmen.

Alt minner egentlig mer om en rar drøm. En slik en man drømmer om på morgenen som man kanskje våkner lett før du er skikkelig våken, og drømmer videre igjen der alt plutselig begynner å ta en helt ny retning. Mye i filmen er også drømmeaktig uten en form for vanlig logikk å spore. Men samtidig som dette er som en drøm kjenner vi virkelig igjen David Lynch som filmskaper i verket. Dette minner mye om Twin Peaks i alt det rare som skjer, den trykkende atmosfæren og samme type snål musikkbruk som den populære TV-serien. Men filmen har også noen drypp av ‘Lost Highway’.

'Mulholland Drive' handler om to kvinner. En mørk og en lys. Du får en symbolladet historie som fenger stort fra begynnelsen, men jo mer du ser, jo mindre skjønner du av hva som egentlig foregår. Til rundt halvveis i filmen kan du tro at dette er forståelig på et vis, men etter det skjønner du raskt at du må ha tatt feil og alt tankearbeid har vært forgjeves når hele historien snur. Du er til og med ikke sikker på om begynnelsen passer inn når du har sett slutten på filmen som er svært åpen. Det som i alle fall er sikkert er at det ser ut som om minst en av historietrådene er en drøm, men helt hva som skal være drøm og eventuelt virkelighet er svært vanskelig å tyde.

Konklusjon
Filmen fungerer som et slags puslespill der du febrilsk forsøker å plassere bitene på brettet uten å skjønne helt hva som hører til hvor. Jeg vet ikke en gang om David Lynch selv har helt snøringen på hva han har laget, men likevel er dette en enestående film som du ikke trenger å forstå for å kunne omfavne. Dette er filmkunst som kan tolkes alle veier, men jeg ser på filmen som å drømme i våken tilstand. Dette minner tidvis om ting som kunne tatt del i flere mareritt jeg har hatt.

Filmen er genierklært av mange og det kan jeg skjønne, selv om jeg har liker litt mer håndfaste ting når jeg skal virkelig kose meg med en ting. Sært er en ting, men helt uten kontroll er en annen side. Men Lynch har i alle fall laget en særdeles gjennomført drømmende film som det er sikkert at det ikke er lett å bli klok på. Å rulle terningkast for filmen er helt i tåka, men for de som liker Lynch, er dette svært originalt og et 'must' å se. Jeg synes filmen er merkbart bedre enn ‘Lost Highway’, men klarer ikke helt å gi dette en sekser likevel. Om du vil prøve deg på noe svært kunstnerisk utfordrende er dette i alle fall filmen for deg. Det er vanskelig å beskrive filmen noe nærmere enn dette. Den må nemlig oppleves.

Terningkast: 5+




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Inland Empire - Velkomment gjensyn
- The Straight Story - Rett og slett fint
- Lost Highway - Et resultat av David Lynchs syke og helt egne fantasiunivers
- Twin Peaks - Fire Walk With Me - Laura Palmers siste dager er et fælt, fælt mareritt
- Wild at Heart - Herlige og rare Lynch med en slags roadmovie
- Blue Velvet - Sinnssyk forførerisk film
- Dune - Overambisiøs sci-fi for sin tid, men greit underholdende
- Elefantmannen - Fascinerende og gripende
- Eraserhead - Surrealistisk film om farskap fra David Lynch

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.

Les flere spalteomtaler: Klassiker


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5 av 6 - 32 stemmer)

Anmeldelser i media

  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Jyllands-Posten
  • RogerEbert.com
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Hjemmekino.no
  • Filmz.dk
  • Defilmblog.be
  • Verdens Gang
  • Berlingske Tidene
  • Cinemazone
  • Filmbyen

Land:

USA, Frankrike

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Canal Plus, Asymmetrical, Films Alain Sarde

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.