Gudbrandsdalen tidlig på 1300-tallet: Unge Kristin rammes av tilværelsens mørke krefter da søsteren hennes blir krøpling etter en ulykke, og hun selv blir utsatt for et voldtektsforsøk. Kristin føler en udefinerbar skyld i begivenhetene og overtaler sin far Lavrans og sin forlovede Simon til å sende henne i kloster for et år. Men gudfryktigheten får motstand når Kristin møter ridderen Erlend Nikulaussøn, som er beryktet for sine erobringer...
Vi befinner oss på første halvdel av 1300-tallet noen tiår før pesten kom til Norge. I Gudbransdalen levde det et familie man kalte Jørundgårdsfolket. Da barnet Kristin var syv år gammel hendte det en gang at hun skulle få følge med sin far opp på seteren deres. Det var en vakker morgen litt frem på sommeren. Hun hadde aldri før vært oppe på fjellene. Og nærmest Lavrans red svennen Arne som var Kristins beste venn. Lavrans var blitt gift i en ung alder. Han var bare 28 år og yngre enn sin hustru. Som fremvoksting hadde han vært ved hirden og nytt godt av en god oppfostring, men etter sitt giftemål ble han boende i ro på sin gård. Kristin viste at på fjellet var det ulv og bjørn og under fossen bodde troll, tusser og alvefolket. Og hun ble redd for ingen viste tall på dem, men det måtte være mangfoldig flere av dem enn av kristne mennesker. Mens de andre sover på morgenkvisten beveger Kristin seg ned mot leven med hesten. Der blir hun redd når hun ser noe hun tror kanskje er et en frue som vinket med en krans av gull. Hun roper på far som kommer løpende blek om munnen som han visste hvilken fare hun hadde vært i. Kanskje var det dvergmåen hun hadde sett. Kristins lillesøster Ulvhild var et veldig elskverdig barn som alle var glad i, og da hun fikk en tømmerstokk over seg ble alle helt fra seg. Kristin følte litt skyld over episoden da hun var i nærheten. Lavrans kone hadde mistet tre sønner og ville ikke miste sitt kjæreste barn. De sender bud på heksen Fru Åshild som skal forsøke å redde lille Ulvhild. Kristin drar også på pilegrimsferd til Nidarrosdomen med sin far. Tiden går og lillesøsteren Ulvhild er dårlig til bens og må støttes av trekrykker. Kristin er blitt en del eldre også og får møte sin brudgom Simon Darre for første gang da han kommer på besøk til gården, men Kristin blir ikke forelsket i Simon. Så dør Arne av at noen skjærer strupen av ham og Kristin blir ute av seg. Kristin blir bedt om å bli sendt i kloster og faren hører hennes bønner. Men på en tur med klosteret møter Kristin ridderen Erlend som blir hennes store kjærlighet. Det gjør at livet til Kristin ikke bare blir enkelt ettersom hun er lovet bort til Simon...