Handling
En kvinne, en kyst og en stor koffert. Dette er noen av hovedingrediensene i Naoko Ogigamis BRILLER. En pertentlig kvinne ankommer et lite kystsamfunn slepende på en stor koffert. Hun er på jakt etter fred og fordragelighet, men oppdager raskt at det å få være alene på det lille stedet er vanskeligere enn hun hadde planlagt. Stadig blir hennes forsøk på å hvile ut avbrutt av de innfødte og deres ulike idiosynkratiske påfunn. Sakte men sikkert innser hun at det hun først så som forstyrrelser i sin jakt på ro og orden, kanskje egentlig var akkurat det hun trengte.
Med sin betagende visuelle utforming og sine mange finurlige og småabsurde påfunn, fungerer BRILLER på mange måter som det filmens hovedperson er på jakt etter: en bedagelig, oppløftende og underholdende ferie. Dette er en sjarmerende film om å skifte perspektiv og lære å se ting på nye måter. Naoko Ogigami har laget en av årets beste feelgood-filmer.
Kilde: BIFF
Den stramme universitetsprofessoren Taeko ankommer et ganske så avsidesliggende sted på en øy sør for Japan. Her er et lite hotell med nesten ingen gjester, omringet av kritthvite strender og asurblått hav. Hun har reist hit for å koble av, være alene og finne roen for en liten stund. Men dette skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. ”Hotellet”, som egentlig bare er et hus, drives av en matglad herre som stadig prøver og værte henne opp, sammen med en eldre dame som er årlig gjest på stedet, hver eneste vår. Sammen med et knippe andre innfødte, har de også sine egne ”ritualer” og (u)vaner, blant annet yogatimer på stranden og å drive ’skumring’, en form for meditering. Alt dette synes Taeko i starten er riktig så plagsomt og forstyrrende, men hun finner etter hvert tonen med disse folkene og deres livsstil. Hun nærmer seg den roen og alternative ferien hun tross alt kom for å finne, selv blant denne noe merkelige ansamlingen av personer og levemåter.