Problemene er enorme for den nyvalgte president Nelson Mandela, mannen som har gått fra en lang fengselsdom under apartheidregimet til det høyeste embetet i et forent Sør-Afrika. Men landet er forent bare på papiret når Mandela tar over styringen i 1994. Motsetningene er mange mellom folkeslagene som utgjør landet, og klasseforskjellene er enorme. Mandela vet at det ikke bare er møysommelig hverdagspolitikk som skal til for å sveise landet sammen. Han trenger symbolsaker for å få fortgang i prosessen. Presidenten fatter interesse for det utskjelte landslaget i rugby, kjent som Springbok. Det har vært de hvite sør-afrikanernes lag, men Mandela vil gjøre laget folkekjært på tvers av rasegrensene. Presidenten tror at laget kan vinne VM i 1995, som faktisk skal arrangeres i Sør-Afrika. Problemet er bare at Sprinbok i beste fall er middelmådig. Mandela trenger motiverende drahjelp. Den får han fra de innerste sirkler, i form av landslagskaptein Francois Pienaar. De to umake lederne finner tonen og et felles mål. Men kan et VM-gull bli mer enn håp og drømmer?
Vi er i Sør-Afrika og den nyvalgte presidenten Nelson Mandela må innse at han må ta uvante virkemidler i bruk for å lege sårene i det dypt splittede landet sitt. Sammen med kapteinen på det middelmådige rugbylandslaget setter han det høyeste mulige sportslige målet, nemlig å vinne en VM-tittel. Problemene til Mandela er enorme og utfordrende. Han har gått fra et 30 års langt fengselsopphold til å bli presidenten i Sør-Afrika. Året er 1994, motsetningene er store og mange, og folkeslagene steiler fortsatt mot hverandre etter årevis med apartheidregimet som den rådende makt. Mandela satser derfor symbolsk for å engasjere folket, og velger rugbylandslaget som sitt hjertebarn og fanesak som et bilde på at man kan få det til om man holder sammen og ikke bruker energi på feil tid og steder!