Elevene ved en musikkskole kaller vaktmesteren for Maistro. Han oppmuntrer, trøster, skjeller og smeller - men han nærer en hemmelig drøm om den store verdensdirigentens rolle, selv om han bare er vaktmester.
Det er travelt for vaktmesteren på en musikkskole, som alle bare kaller maestro. Han er som en slags far for alle elevene. Han passer på dem og og trøster, skjeller og smeller. Maestro ordner alt, til og med dirigerer, eller å skaffe hybel til de som trenger det. Elevene har mer enn nok med å bare spille musikk og det ser ikke ut til å bry seg om noe annet. Særlig er det svært mye øving før elevene skal prøvespille for de store orkestrene. Da gjelder det å finne hjem og steder der musikkelevene kan øve i fred uten at de blir forstyrret eller at de forstyrrer andre. Det kan bli mye gøy med musikknerder når de forsøker å utøve det eneste som opptar dem nemlig musikk...