'Skraphandlerne' er en komedie. Den inneholder alle de ingrediensene som man venter å finne under denne merkelappen, men den er også noe mer. Den handler om mennesker, slik mennesker vanligvis er – hverken særlig fantastiske eller vellykkede. Albert og Herbert Hansen er glade i hverandre, på den måten far og sønn oftest er. De krangler og småkjefter, men mener det ikke så fryktelig alvorlig. Hadde det ikke vært for en spesiell ting kunne de ha fortsatt i det uendelige som kompanjonger og kamerater. Men i det fjerne truer bryllupsklokker...
Albert og Herbert Hansen er far og sønn. Konemor er død for tredve år siden så de danner hele familien Hansen. Albert er eier av skraphandlerfirmaet ‘Hansen og Sønn’ som han driver sammen med Herbert. Det er ikke akkurat god butikk men de klarer seg. Albert er begynt å bli gammel og klager over hjertet sitt og er avhengig av sønnen sin Herbert som begynner er midt livet med sine passerte 40 år. De er som familier flest. Deres forhold er godt med litt krangling og små uenigheter. Men deres kompanjongskap går mot slutten og sønnen Herbert føler at faren Albert er en bremsekloss for at han skal selv stifte sin egen familie og det tenker han å gjøre noe med for å slite seg løs når han får en kvinnelig kompanjong han heller vil slå seg sammen med...