En pakistansk taxisjåfør ved navn Ahmad bryter seg inn i et hus hos sin regnskapsfører og kopierer noen filer over på en minnepinne. Han tar ingenting annet enn disse filene. Regnskapsfører Pettersen begynner å fatte misstanke på at noe er galt. Ahmad er redd for bokettersyn og går rett til etaten for å forsøke å bytte bort sine opplysninger mot at han ikke skal få bokettersyn selv. Men der han trodde han skulle føle seg mest trygg viser det seg at det er noe som skurrer. En av lederne for skatteetaten Hans Gablein har nemlig personlige interesser i at denne saken ikke kommer ut. Han varsler en regnskapsføreren og en rekke av taxieierne som er involvert i saken og sammen begynner de å jakte på Ahmad og hans minnepinne. Ahmad på sin side forsøker å holde lav profil og går til sin søsters mann Javar som er advokat og leverer minnepinnen til ham. Det er vinn eller forsvinn for en del av taxisjåførene som begynner å virkelig sette hardt mot hardt for å få kontroll over informasjonslekkasjen. Plutselig befinner både Ahmad og Javar i et svært farlig spill som de ikke helt øyner konsekvensene av...
Her følger vi først og fremst Javar som er en 26 år gammel norsk mann av pakistansk opprinnelse. Han er suksessfull i sin karrière og jobber som advokat hos et velrenommert advokatfirma. På fritiden liker han å trene kamsport og er har gradert seg opp til svart belte. Han holder seg med andre ord i svært god form. Javar har en norsk kjæreste som heter Anne, men han tørr ikke vise henne fram til familien sin. Det er jo stor kulturforskjell mellom de to kulturene. I pakistanske familier er det foreldrene som bestemmer. Foreldrene har født sine barn og oppfostret dem. De fortjener respekt. Familien hans begynner å bli eldre og vil at han og hans kommende kone skal bo sammen med dem. De vil ikke på norsk gamlehjem og vil bli tatt vare på av sin sønn.
Her får vi se hvordan pakistanerne behandler hverandre. De har en indre kodeks. Her er det snakk om å bevare æren sin. Hvis noen vanærer deres navn og rykte, må de nedkjempes og her sender man gjenger på Javar i dette tilfellet for å få tak fikse opp i problemet. Nå har ikke jeg så god greie på pakistansk kultur, men dette virker i alle fall veldig fint å følge, da man får en historie med mye detaljer som nok har noe rot i virkeligheten. Det at man har valgt taxisjåføryrket er nok ingen tilfeldighet. Ikke fordi de er noe mer korrupt enn andre, men fordi så mange pakistanere nettopp er taxisjåfører. Pakistanere har visse koder og regler de følger. Det er ting man får erfare her. Man får også innsikt i familiesituasjonen og hvordan kulturen lar seg gjelde i forhold til giftemål og kjærester. Det er nemlig slik at de pakistanerne som ikke er blitt fornorsket framdeles praktiserer ekteskap av litt mer arrangert grad. Man får jo også se de to kulturene krasje sammen her på et ganske spennende vis.
Ulrik Imtiaz Rolfsen som står for både regi og manus i denne miniserien. Han er god til å skildre dette miljøet fra innsiden. Han har jo blant annet gitt oss mafiaactionfilmen Izzat fra et annet pakistansk miljø i Oslo og dette er jo en litt ny greie, men fremdeles noe som fascinerer oss som seer. Regien er meget stødig og ting flyter veldig bra. Dramascenene sitter og ting fungerer veldig godt. Rolfsen har klart å lage noe som det lyser kvalitet av. Endelig får man en norsk dramaserie med litt brådd og spenning som vi føler underholder oss skikkelig. Selve historien her er ganske spennende og interessant å følge. Det er jo selvsagt skrudd litt til her, men ikke noe som man føler er for mye for en slik serie. Det hele er veldig dramatisk med doser med litt action underveis. Man merker allerede fra første episode at dette er noe som virkelig kan utvikle seg til noe som kan fenge stort. At man følger en annen kultur enn den norske er jo også bare med på å styrke serien, fordi ting blir litt ekstra eksotisk. Det er godt driv i serien og det hele framtoner seg innimellom som litt av en thriller. Dette framtoner seg som litt nyskapende og man har ikke sett dette helt før. Det er ikke så ofte at man skildrer pakistanere i norske dramaserier, og i alle fall ikke som dette. Rolfsen øser her ut av sin bakgrunn og erfaringer fra miljøet han selv er og har vært en del av. Til tross for at de kulturelle gnisningene ligger å ulmer her hele veien, er dette tross alt en spenningsserie, og det er man virkelig glad for. Thrillerdelen av serien oser av spenning og handlingen blir passe brutalt med riktige mengder action. Det er jo lett for at en slik serie, som omhandler ting som er så virkelighetsfjernt, faller litt igjennom som noe man ikke klarer å akseptere fordi det blir for karikert. Her har man klart å gjøre denne balansen mesterlig og alt er gjort slik man ser for seg at dette kunne skjedd i virkeligheten.
Adil Kahn har her fått hovedrollen som Javar. Det er rett at danse-Adil nå har begynt på en ny arena. Jeg må si at jeg var ganske skeptisk til hvordan det ville gå siden skuespill er en helt annen greie enn dans, men han overrasker faktisk stort. Han klarer å gjøre rollen sin med en slik innlevelse og troverdighet som gjør at serien fungerer ganske godt med han på laget. Han er jo ganske kjekk og med bra muskuløs kropp og bare der passer jo beskrivelsen ganske godt til rollen som han her skal ikle seg. Han klarer også å få godt fram splittelsen i karakteren hans mellom de to kulturene han representerer. Man kjøper med andre ord Kahn her både som norsk advokat med norsk kjæreste, og som en del av den pakistanske kulturen. Han passer inn i begge leirer og hans karakter får nok å stri med her i begge leirer. Man bruker jo også en del andre skuespillere her som ikke har vært brukt så mye. Her treffer du blant annet skuespilleren Jarl Goli som ikke akkurat er overbrukt i norsk film og drama de siste årene. Her spiller han en sentral rolle som den litt korrupte skatteetatsjefen som forsøker å dysse ned denne saken med alle midler. Som Javars kjæreste finner vi Kaia Varjord som også er litt fersk. Hun har riktignok versert i småroller i serier som Hvaler, Harry & Charles, Dag og Åse Tonight. Her får hun litt mer å jobbe med og er en del framme i fokuset her.
Dette er en serie som overrasket meg litt. Den er så stødig gjennomført og det er stort sett kvalitet i alle ledd. Manuset er ganske godt og langt sterkere enn det man vanligvis finner i slike serier. Taxi er noe jeg tror de fleste vil sette stor pris på. Skal man sammenligne dette med noe i norsk målestokk innenfor TV-serier så vil jeg nok trekke fram Kodenavn Hunter. Dette er jo veldig annerledes enn den serien, men Taxi representerer litt av den samme given som den serien gav oss. Det var noe nytt og litt friskt som folk bare måtte ha med seg og det er litt på samme måten her. Taxi er svært oppslukende som serie som man virkelig kan anbefale videre. Serien klarer veldig godt å holde på spenningen og blir igrunnen mer og mer intens utover i episodene. Dette kommer med andre ord mer til sin rett etter hvert som man ser mer. Ulrik Imtiaz Rolfsen har virkelig klart å lage noe som fenger her og viser at det ikke var noen tilfeldighet at han klarte å levere god spenning og drama med den norske kinofilmen Izzat.