Her følger vi en rekke personer som alle har det felles at de befinner seg i småbyen Elvesund. Vi blir kjent med ordføreren Henning som forsøker å innynde seg hos den langt yngre Eva til tross for at han allerede har kone. Pastoren Jonas får nok å stri med for å få menigheten til å gå rundt. Bobil-Randi må jobbe seg ut av et uføre for å komme seg ut av landet med sin elskede bobil. Og til slutt har vi frisøren Svein som har tenkt å bruke alle sine sparepenger til å komme seg til varmere strøk...
Dette er Robert Stoltenbergs nye TV-serie-prosjekt. Vi kjenner han kanskje best fra hans mange karakterer fra ‘Borettslaget’, som vi alle har blitt så glade i. Det er snakk om karakterer som Navestad, Pirka, Yngve Freiholt. Nå er det nye karakterer som skal til pers når han med sin nye serie ‘Småbyliv’ inntar TV-skjermen. Gjennom åtte episoder følger vi de fire personene i deres liv i småbyen Elvesund. Manuset er gjort av Stoltenberg med hjelp av skribenten Terje Solli.
Hans karakterer er som vanlig ikke alltid så sympatiske. Denne gangen møter vi den joviale, men litt småkorrupte korrupte ordføreren Henning. Han er gift med Gerd, men han synes hun er litt kjedelig og satt og prøver seg da med alle midler på den langt yngre enken Eva. Han går ikke av veien for å missbruke sin stilling og posisjon for å forføre Eva. Men er egentlig Eva interessert i ham på den måten? Så har vi pastoren Jonas som forsøker å holde liv i menigheten i Elvesund. Men det er ikke bare enkelt å føre sjeler til inn i Guds rike. Han må nå ty til spesielle grep for å få folk til å komme til kirken, slik at det ikke blir kroken på døren. Så har vi Randi som egentlig bare skulle til Nederland med sin kjæreste Amund, men så havarerte bobilen. De har svært lite penger og må hun jobbe seg vei ut av uføret. Så har vi frisøren Svein som driver sin egen frisørsalong i Elvesund og drømmer om en mer solfylt tilværelse i hans hjertes Spania.
I første episode får vi se ordføreren Henning som skal åpne en bro, men da han får telefon fra Eva midt under talen han holder, rusher han åpningen og driter i de andre som er der. Han hiver seg i bilen for å hente Eva. Når han får hentet henne trygt hjem, har han en overraskelse som venter på henne og hennes datter Tale. Han har fått tak i et dukkehus som egentlig skulle bli en barnehage sitt, men som han har heller besluttet å ta selv. Nå gjenstår det bare å få satt det opp og den jobben tar han også på seg, selv om han egentlig har fornemme gjester fra Japan hjemme hos seg i forbindelse med den store begivenheten rundt broåpningen. Randi og Amund får motorproblemer og får beskjed om at de må bytte sin motor på bobilen og at dette kan komme til å koste dem skjorta med utlegg på kanskje 30 til 40 tusen kroner. Nå er gode råd dyre og de bestemmer seg for å melde seg på NAV for å jobbe seg ut av problemene. Men det er jo ikke så lett uten papirer på fullført utdanning, men Amund vet råd. Han er nemlig en kløpper på forfalskning og fikser den biffen. Nå venter utfordringer når Randi må undervise i fag hun knapt nok viste at fantes. Vi treffer også Svein som går til banken for å høre hvordan det går med sine 500 000 som han satte i aksjesparing for en tid tilbake. Han blir svært frustrert når det viser seg at det bare står 62 000 på konto og lager en stor seanse og kaller banken korrupt. Nå blir det ingen bolig i Spania som han hadde drømt om. Til slutt møter vi pastoren Jonas som steller i stand til et kristent møte. Hans kjære Merete forsøker å hjelpe ham på å få inn folk til møtet, men det virker som om det ikke er det mest populære tilbudet i Elvesund, fordi det møter opp bare en skarve håndfull med folk på møtet, som at på til blir avbrutt av en brannalarm. Han får også seg en alvorsprat med Torvald som styrer menigheten. Han får to uker på seg til å snu trenden ellers blir det langvarig avskjed og en annen menighet som tar over.
Robert Stoltenberg er jo relativt god til å spille sine roller. Han har jo en ganske solid rutine på å spille slike karakterer. Han får sine roller til å passe godt inn i handlingen her, men det blir for lite nytt og friskt. Han får jo til Bobil-Randi og klarer å gjøre så man tror okei på karakteren. Og predikanten Jonas er jo den som ser mest troverdig ut i og med at han ligner mest på Stoltenberg selv. Ordføreren Henning er kanskje den karakteren som passer dårligst inn her, som en slags ny uspiselig Narvestad. Han blir kanskje litt for karikert og er en så irriterende type at man bare blir litt flau av. Henning er nok en som ingen ville hatt noe å gjøre med i livet, og det at han har en så støttende kone som dette, blir litt for mye her og virker lite troverdig. Det blir kanskje litt lite variasjon i karakterene og det er handlingen som skiller dem fra hverandre. Man skulle nok jobbet en del mer med å skape karakterene og gjøre dem litt mindre lik Stoltenberg. I birollene her treffer vi profilerte og rutinerte fjes som Lisa Stokke, Kyrre Hellum, Birgitte Victoria Svendsen, Elsa Lystad og Bjørn Sundkvist. De er sammen med de andre skuespillerne med på å krydre inntrykket her og gjør gode roller som trekker opp inntrykket her. Særlig synes jeg Kyrre Hellum som spiller Amund her gjør en ganske god rolle som den litt småkriminelle Amund. Hellum passer perfekt til å spille en som ikke får det så godt til i livet.
Marit Åslein står for regien her. Og hun har jo god erfaring fra drama med komisk vri fra før av med regijobb for blant annet Linn Skåbers Hjerte til hjerte. Her gjør hun en ganske okei jobb for å få dette til å fungere som noe man aksepterer i dramaet. Dette er jo i samme gaten som det man har fått av blant annet i Espen Eckboes ‘Tett på tre’. Det vil si at dette er veldig nedtonet og det er også en god del drama i dette. Figurene må være ganske troverdige for at dette skal fungere i den settingen det er satt i. Her finner vi karakterer med problemer i hverdagen sin. Alle har de nok å stri med for å forsøke å føre livet litt mer i retning av der de ønsker. Det at dette ikke bare er moro, gjør jo at dette får et mye bredere nedslagsfelt, og blir noe man lettere kan ha et forhold til. Men hele tiden finner man den litt tragikomiske undertonen i dramaet. Det er ofte stor underholdning i å se mennesker som ikke får det helt til og forsøker å finne snarveier til suksess og det får man også her mye av.
Mange som forventer et nytt ‘Borettslaget’ vil nok kanskje bli litt skuffet her. Dette har en mye mer seriøs setting. Men selv om ting er litt mer alvor og drama her så fungerer dette ganske godt til tider. Men når ikke alle karakterene fungerer helt, faller jo dette litt igjennom. Nå skal jo dette ikke være like sketsjete som det Borettslaget var og litt mer over i dramasegmentet. Men karakterene er ganske viktig også her og når de er litt av varierende kvalitet, blir jo dette ikke helt det store å følge alltid. Nå skal jo ikke dette være morsomt hele veien og her er det mer handlingen og situasjonene som er det sentrale. Men til tross for at Stoltenberg har forsøkt å gjøre en helt ny greie her så lykkes han ikke helt. Dette blir kanskje litt for spedt forsøk på å skape underholdning. Man synes ikke dette alltid holder helt mål. Som reint drama fungerer jo dette okei og litt småhumor får man med på kjøpet, men til sammenligning med Espen Eckbo ‘Tett på tre’ så faller dette ikke i like god jord. Det blir litt for anonymt, og har ikke helt den store apellen til seerne som man hadde håpet på. Men serien gir deg et minimum med underholdning og er tidvis grei, men det helt store blir dette dessverre aldri.