Det er gjengkrig om territorier i Oakland mellom en svart og en kinesisk gjeng. En natt myrdes sønnen, Po, til lederen for den kinesiske gjengen. Dette fører til at forholdet mellom de to fraksjonene forverres. I Hong Kong sitter Han, som broren til Po, i fengsel. Han tar det hele veldig tungt og rømmer fra fengselet for å hevne sin brors død. Han kommer nå til Oakland og har tidligere erfaring som politimann og er kjapp i både bein og kropp med sin utsøkte kampsportteknikk. Når han kommer til Oakland møter han tilfeldigvis på Trish O'Day som er datteren tilden svarte gjenglederen. Som barn av hver sin gjengleder er de som Romeo og Julie. Det viser seg derimot raskt at det ikke er gjengene som spiller puss på hverandre, men noen andre grådige karer som ønsker å øke gjengkrigen og bruke det som springbrett til å få gjennomført sine forretninger...
Filmen åpner med at vi får se en bro liggende med vannet. En bil kjører over broen i de seine nattetimer. Så følger vi en skinnende svarte mercedesen i noen bygater. I bilen gjør man klar noen pistoler. Så blir vi tatt med inn på et utested. En mann med kinesisk utseende sitter å kikker på to heite kyssende damer mens han kliner med sin egen dame. En stor farget mann kommer så bort til den kinesiske mannen og babler i vei om Amazing graze. Han fortsetter med å si at kineseren må være dum for å komme til dette utestedet. Den fargede vil ha ham bort, men han finner seg ikke i det og slår til den fargede med en stokk i skrittet på ham akkurat i det en gjeng menn med kinesisk utseende kommer. De ber Po som han heter å roe seg ned. Po og damen hans går så ut fra utestedet mens lederen for den kinesiske gjengen blir utfordret til dyst og han sier selv at han kunne trenge litt trening. Han viser seg å være i utmerket form med en bra kampsportteknikk som gjør at han 'vopper' bra 'ass' og sparker den fargede gjennom en glassrute. Det kommer flere til som vil slåss med kineseren og det blir det mye action ut av. Her får flere glassruter kjørt seg før man begynner å trekke fram skytevåpen. En farget mann fra overetasjen bryter isen med å fyre av en maskinpistol inn i veggen mens han uttaler at det ikke er våpen som dreper mennesker, men mennesker som dreper hverandre. Han sier at om karene hans med maskingevær åpner ild vil ikke noen av dem gå hjem i livet. Han liker ikke at noen kommer og ødelegger omsetningen hans. Han sier det som det er at om man ikke er svart så får man komme seg ut herfra fordi dette er et utested kun for svarte. Kineserne trekker seg klokelig tilbake. Ute på gaten spør lederen hva Po gjorde der inne. Vet han ikke at de er i krig? Po sier at han er sjefen hans, men lederen retter det til at faren til Po er sjefen og med det er det hans ansvar å også ta vare på Po så lenge det er krig mellom fraksjonene. Po mener han kan ta vare på seg selv og kjører sint avgårde i sin bil.
Det med å få en amerikansk kung-fu-film er jo litt artig. Men det er ikke alt som er like forseggjort her. Man forsøker å skape en lags Romeo og Julieaktig historie her som skal virke som en litt småintrikat greie for å dekke over at dette egentlig ikke har så mye å by på når det egentlig kommer til stykket. Karakterene er i overkant enkle og man kommer aldri inn på dem som man ønsker i en slik film. Det er jo en fordel at man heier på noen og skjønner deres valg. Gjenglederne er jo i overkant lite smarte og det plager en her. Man som seer ser med en gang at det er noe som ikke stemmer. Det er også mye annet man klager litt over som at denne kinesiske Han nærmest kan spankulere ut av fengsel om han bare bestemmer seg for det. Hvorfor har han ikke gjort dette før? Sinne og sorg kan prege en, men det er litt for lite motivasjon for å skulle kunne rømme så lett som dette om han aldri hadde gjort annet.
Dette forsøker å være en actionthriller, men lykkes ikke hele veien. Filmen begynner med action første stund, men har også en del dødpunkter. Filmen er alt for ujevn. I det ene øyeblikket underholder den stort og i det andre øyeblikket faller helt igjennom som enten kjedelig eller helt plump. Actionen er passe kul her, men en del av sekvensene sliter litt med at de vil for mye. Det får man også se i den lite troverdige rundsparkscenen som man enten hater over alt på jord eller elsker fordi den kan virke tøff. Man har åpenbart hentet mye inspirasjon fra Matrix her. Og man får masse nye effekter som man får se noen sekvenser der man får se skjelettet til visse folk som slåss så vi kan se beina som brekker eller skades. Man har villet veldig mye at denne filmen skulle lykkes og litt på vei gjør den det. Man har forsøkt å blande sammen en del kule elementer her som kampsport, humor, svart kultur og musikk og ellers den actionen en kan stappe inn her i tide og utie for å skape litt til å spe på underholdningsverdien med.
Jet Li har aldri vært noen stor skuespiller, men at han er dyktig på kampsport er det vel ingen som er uenige om. Dette er Jet Lis første engelskspråklige rolle og der føler han seg ikke helt komfertabel. Han engelsk er ganske gebrokken og er forklart med det at han nettopp har kommet fra et fengselsopphold i Hong Kong. Jet Li ser ut som en forkommen hundvalp her med sine søte uskyldige barneøyne. Han er med her åpenbart for en ting og jeg kan meddele at han slåss bra her, men de han får som motstandere er ikke like gode. Filmen hadde fortjent en bedre regissør med forstår seg bedre på kampsportkoreografi enn Andrzej Bartkowiak. Her virker det om han helt har lagt det over i Jet Lis egne hender å skape disse øyeblikkene. Men det er ikke ille for å være Bartkowiaks spillefilmdebut som regissør. Filmen har fått aldersgrense på strenge 18 år selv om det ikke er så mye her som er så grov vold at man merker det hele veien. Man har også samlet sammen en grei gjeng kjente navn som Aaliyah, DMX, Delroy Lindo og Anthony Anderson. Selv om noen av disse har en grei sjarme så er ikke dette helt filmen der de akkurat overbeviser på lerretet og utenom Lindo så er det hele skrøpelige greier.
Dette gjør seg nok aller best på tenåringer og jeg husker selv hvordan jeg faktisk likte denne filmen da den kom. Nå i ettertid har jeg måtte revurdere mitt syn. Som kung-fu-film er slår ikke dette så hardt som man ønsker. Som sagt er det enkelte bra elementer med filmen og en evne til å skulle vise nye ting, men dette blir for traust og kjedelig i lengden og man klarer ikke å holde på friskheten. Filmen føles også noe for lang og kunne nok med fordel ha blitt kuttet ned til det mer passende 90 minutter. Kanskje man skulle tenkt litt enklere når man laget dette. Manuset er blitt for intrikat og man bryr seg egentlig ikke noe om selve historien her som fortelles på en lite interessant måte og det blir litt for åpenbart at det man sitter igjen med her er bare ønsket om å se litt kul kampsport og ikke ønsker all ‘bulshitten’ mellom slagene.