Russell er en beskjeden og rolig kar som bor i en grå britisk by. En fredags kveld møter han Glen på et utested og de går hjem sammen. Glen er på mange måter Russells rake motsetning, men denne one-night standen skal likevel vekke sider i begge to som gjør at de nærmer seg hverandre sakte men sikkert. Glen skal imidlertid reise til USA på mandagen, og det som ser ut til å bli noe mer enn bare en flørt kan synes å bli med bare denne helgen…
Dette er regissør Andrew Haighs andre spillefilm, men han har tidligere arbeidet på storfilmer som Ridley Scotts ”Gladiator” og ”Black Hawk Down”. Det er ikke hver dag en film som dette ser dagens lys på verdens kinoer, men ”Weekend” har da også hanket inn mange lovord og priser på verdens filmfestivaler.
Filmatisk og uttrykksmessig er denne helgefilmen såpass nære man kan komme en realistisk dokumentaraktig dramafilm. Den minner mye om typisk (britisk) sosialrealistisk film, gjerne alá typen regissør Mike Leigh er kjent for. De to ulike Russell og Glen spilles imponerende troverdig og avslappa, samtidig som deres ulikheter kommer klarere og klarere til syne. Flere lett gjenkjennelige mennesketrekk gjør at publikum trolig umiddelbart vil kjenne seg igjen i én av dem, alt etter hvem man er ”mest” selv.
Et veldig intelligent, troverdig og observant manus gir oss både latter, alvor og noe å tygge på. Isteden for bare å vise, klarer filmen også å få oss til å tenke og reflektere selv, for eksempel ved ikke å legge absolutt alt i fanget på oss. I takt med at de to hovedkarakterene blir mer og mer kjent med hverandre, vokser de også for oss som ser på, noe som vekker både sympati og empati.
Enten man er eller har vært ung, forelsket, forvirret, usikker eller ikke, vil alle kunne kjenne seg igjen i karakterene. Dette er ikke bare en konkret historie om to homser som møtes og blir betatt av hverandre, det er mye mer en universell skildring om ekte mennesker, blottet for overfladisk glossy sminke.
Man kan spørre seg om hvorfor det ikke lages slike filmer i blant annet Hollywood. Det er et skammens faktum, enkelte ting går dessverre aldri fremover i verden, den heterofile arenaen har nå regjert det kommersielle filmmediet i over hundre år. På tide å bryte opp litt her nå kanskje?! Takk og pris for at det er litt mer smarte og jordnære folk der ute som lager ekte og virkelig interessante filmer, også om slike tema som det ”Weekend” skildrer og forteller.
”Weekend” er i det hele tatt så godt sammensatt, jevnt over troverdig sterk og kvalitetsspekket at det bare er til å gi seg over for alle dens priser og velfortjente oppmerksomhet. Regissør Andrew Haigh blir virkelig spennende å følge fremover! Nok en gang er det litt synd at også denne filmen trolig vil bli sett på og betegnet som en ”homsefilm”, spesielt siden denne er den mest straighte skeive filmen man kanskje har sett noen gang av et homseportrett. Den er såpass universell at alle og enhver burde se den, uansett legning!