Igjen samles kremen av Hollywoods mer eller mindre avdankede actionhelter til et eksplosivt gjensyn. Denne gang er virkelig ALLE de største med når Mr.Church gjenforener The Expendables for et oppdrag som skal innbringe lettjente penger. Underveis blir en av deres egne menn drept, og veien fremover handler om å hevne en venn. Dette fører dem imidlertid dypt inn i fiendtlig territorium og opp mot en uventet trussel.
Regissør Simon West er en dreven action-hånd i gamet, en kar som har laget filmer som ”Con Air”, ”Tomb Raider” og ”The Mechanic”, alle mer eller mindre velfungerende actionfilmer. Så er også tilfellet med dette andre kapittelet med snart haltende og ødelagte ex-stjerner fra Hollywoods barskeste side.
Rollelisten er altså igjen spekket med de aller største navnene. Både Stallone, Schwarzenegger, Willis, Statham, Van Damme, Li, Hemsworth, Lundgren og til og med Chuck Norris er med denne gang. Actionkåte folk vil dermed ha litt av en godtepose å sikle i med denne oppfølgeren.
For ikke å levne noen tvil om hvilken type film dette er, starter det hele like så godt med en enormt heftig, vill og hardtslående åpningssekvens. Man skal underholdes fra første sekund, og tja, hvorfor ikke, filmen har da ingen andre intensjoner enn nettopp å være heftig og underholdende.
Som ren testosteron-action sparer ”The Expendables 2” ingenting på effektene, volden og kampscenene, man merker at vi har med bransjens mest erfarne å gjøre! Manuset er et langt hakk svakere, men smeller sånn halvhjertet til innimellom med småmorsomme referanser og leker med de mange kjente ansiktene som er med. Sylvester Stallone ser mer sliten, bleik og øyetung ut enn noen gang før, Schwarzenegger suger fremdeles som skuespiller og ’long time, no see’ i Jean-Claude Van Damme kan enda ikke snakke forståelig engelsk. Men pytt pytt, hva gjør vel det, når gubbene rett og slett ser ut til å storkose seg foran kamera!
Handlingsmessig kommer den ene utrolige plottforandringen og påskjønnelsen for nye kamper, etter den andre. Mye henger slettes ikke på greip, og logikken har vi kastet over bord for lenge siden. Et sårt tiltrengt mykere innslag i en kvinnelig karakter gjør svært godt og spake forsøk på å mykne opp de steinharde muskelklumpene er likeså godt å overvære. Dette kunne selvsagt vært hundre ganger mer gjennomført, men man skal da ha litt for forsøket.
Filmen er imidlertid veldig voldelig, blodig og brutal, noe som for så vidt er greit nok, men i lengden blir dette, samt alle de uendelige kampscenene fort mer irriterende, bråkete og plagsomt unødvendig å overvære. Flere vonde scener som kan vekke assosiasjoner til virkelige krigshendelser i øst-europa er heller ikke akkurat direkte kule og morsomme å være vitne til. Dermed blir det litt som om man ikke har bestemt seg for om man vil kritisere og portrettere virkelige jævlige sider ved krig, eller om man bare skal kjøre den rene underholdningslinja, med humor og overdreven voldsaction.
”The Expendables 2” er rett og slett så overdreven og spekket med klisjéer, men likevel såpass leken og uhøytydelig at det hele blir en heidundrende artig og heftig actionfilm, på sitt beste og voldeligste verste. Sistnevnte aspekt blir altså mer og mer irriterende med all volden, noe som fint kunne vært tonet ned til fordel for andre elementer. Likevel må dette sies å være ganske så underholdende, imponerende og tidvis morsomt, ja man får action så det holder for resten av året! Historie, karakterer og handling er selvsagt hul og enkel, men ææh, shit også, sleng en femmer!