Den stramme universitetsprofessoren Taeko ankommer et ganske så avsidesliggende sted på en øy sør for Japan. Her er et lite hotell med nesten ingen gjester, omringet av kritthvite strender og asurblått hav. Hun har reist hit for å koble av, være alene og finne roen for en liten stund. Men dette skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. ”Hotellet”, som egentlig bare er et hus, drives av en matglad herre som stadig prøver og værte henne opp, sammen med en eldre dame som er årlig gjest på stedet, hver eneste vår. Sammen med et knippe andre innfødte, har de også sine egne ”ritualer” og (u)vaner, blant annet yogatimer på stranden og å drive ’skumring’, en form for meditering. Alt dette synes Taeko i starten er riktig så plagsomt og forstyrrende, men hun finner etter hvert tonen med disse folkene og deres livsstil. Hun nærmer seg den roen og alternative ferien hun tross alt kom for å finne, selv blant denne noe merkelige ansamlingen av personer og levemåter.
’Briller’ er en ganske så alternativ film. De langsomme scenene, rolige og beherskede replikkene og handlingene, nærmest snegler seg i vei. Dette understreker bare hele filmens handling og poeng; det skal være avslappende og ettertenksomt. Underfundige hendelser og karakterer skaper et fascinerende alternativt univers, et univers som faktisk, om man tenker seg fort om, ikke hverken er umulig eller langt unna for noen av oss. Det handler bare om å gjøre noe annerledes og avkoblende en gang i blant, noe filmen innbyr og frister veldig til å gjøre i ettertid!
Tittelen ’Briller’ hentyder sannsynligvis til det å se ting igjennom andres ”briller”. Se livet og ting på alternative og nye måter. Mange ser også mye klarere etter å ha sett noe igjennom ”briller”. At det blir fortalt med et godt snev av humor og særegenheter, bare hever det hele enda mer. Dette alternative livet, eventuelt ferien, blir som en forfriskende filmopplevelse blant det oftest overdøvende og kommersielle flertallet av filmer. Noen vil sikkert finne dette alt for langsomt og kjedelig, noe som til en viss grad er forståelig, for personene og handlingen er så avbalansert og rolig at selv uskyldsrene nonner og beherskede prester kan bli misunnelige av å se på. Alle kunne nemlig hatt godt av å se en film som dette! Derfor er det synd den likevel ikke er for alle og enhver da den er alt for smal og sær til å trekke et stort publikum. ’Briller’ blir dermed som en liten perle blant all tangen og taren vi fleste ellers ser på kino. Anbefales!