Årets filmer 2021 / Kinoåret 2021

Kinofilmåret 2021 skulle man kanskje tro ville bli sterkt preget av Korona-tilværelsen, også innad i filmbransjen. Men ironisk nok… hvilket filmår det ble! 2021 endte nemlig med å bli det soleklart sterkeste norske filmåret, kanskje noen gang! Sterke og særegne titler som Gritt, Ninjababy, De Uskyldige, publikumssuksessen Askepott og Cannes-vinneren Verdens verste menneske, var bare toppen av kransekaka.

Strømmemarkedet fortsatte å vokse, og på seriefronten var det særlig det koreanske fenomenet Squid Game som ble årets største snakkis på tv-fronten. Disney fortsatte også sitt verdensherredømme, og gjorde at mange norske kinoer nektet å sette opp Disney-filmer på kino. Likevel… kinoåret 2021 går inn i historien som både knakende godt, og året hvor bransjen sto sterkt opp i mot både covid-19 og dystre spådommer rundt kinoen som institusjon og kulturarena. Måtte 2022 fortsette slik!

Forklaring til kåringen/oppsummeringen:
Vi har laget denne uhøytidelige kåringen først og fremst for å oppsummere kinofilmåret som har gått. Noen ganger har det vært vanskelig å plassere filmer i kåringen og da har vi måttet nevne flere, hvor særlig filmene i parentes var sterke utfordrere. Filmene som er tatt med er dermed filmer med norsk kinopremiere innenfor 2021.

Kåringen årets filmer 2021 følger under:

	Årets norske film: Verdens verste menneske [ Filmfrontrating: 9 av 10 ] Filmen som høyst trolig kommer til å gi Norge en ny Oscar-nominasjon, kommer vi ikke utenom i år. Joachim Triers tredje Oslo-film har ikke bare en blomstrende og utrolig sjarmerende Renate Reinsve i en stor og solid hovedrolle, den blir også en opplevelse av en film å speile seg selv i. Historien om Julie rommer så mye og så mangt, og setter fingeren på ting som nydelig syes sammen av Triers fine stil og uttrykk. Filmens aktualitet og måten den treffer så bredt på, er soleklart også mye av grunnen til at den appellerer og blir så godt likt, verden over. Verdens verste menneske er allerede kåret til årets beste film av mange store filmmagasiner og nettsteder. Det er bare til å krysse fingrene for prissesongen som starter på nyåret! - Anmeldelse av Verdens verste menneske
	Årets internasjonale film: Nomadland [ Filmfrontrating: 8,4 av 10 ] Ikke bare klarer igjen fabelaktige Frances McDormand å bergta med sin nedpå troverdige spillestil, men historien setter fokus på en gruppe amerikanere man sjeldent eller aldri ser bli skildret på film - nomadene. Stil og form oppleves som balsam for sjela, i det som er en veldig u-amerikansk film. Regissør Chloé Zhao triumferte under Oscar-utdelingen og stakk like så godt av med den gylne statuetten for både ‘beste film’, ‘beste regissør’ og ‘beste kvinnelige hovedrolle’. - Anmeldelse av Nomadland
	Årets norske drama: Gritt [ Filmfrontrating: 8,3 av 10 ] I denne særs egenartede filmen følger vi Gritt, en kunstner som bor og virker i Oslo, men som møter veggen etter flere mislykkede prosjekter. Når også økonomien setter henne i en livssituasjon som suger, må Gritt virkelig erkjenne at nøden lærer henne å spinne. Dette superærlige, nære og tidvis vonde portrettet har noe utrolig sjeldent og egenartet over seg som både speiler Gritt som kunstner, men hvor vi også garantert kjenner oss selv igjen i. Itonje Søimer Guttormsens regi er både kjempeoriginal og imponerende alternativ, på én og samme gang. Resultatet blir en film som sitter igjen i oss, lenger etter at den er ferdig. - Anmeldelse av Gritt
	Årets Ikke-amerikanske: Minari [ Filmfrontrating: 8,4 av 10 ] Denne svært så sjarmerende godbiten vant tidligere i år Golden Globe for beste utenlandske film, og var også Oscar-nominert i samme klasse, samt i 5 andre kategorier. Minari vant for beste kvinnelige birolle, og Yuh-Jung Youn i rollen som den frittalende bestemoren Soonja, er bare til å spise opp! Hun er en slik sterk bikarakter som et lite øyeblikk blir som selve hovedpersonen, men som videre blander seg mer inn i hovedkarakterene og får også dem til å skinne mer og mer. - Anmeldelse av Minari
	Årets overraskelse og Årets musikal: West Side Story [ Filmfrontrating: 9,4 av 10 ] Hvem skulle tro den gamle mesteren ville fleske til med en musikal, i en alder av 74 år? I følge Steven Spielberg selv, er det nærmest kun musikal han aldri før har gjort, så hvorfor ikke? Resultatet ble en heidundrende energisk, fengende og utrolig vakker film som, tross tidsaspektet lagt til 50-tallet, føles like aktuell med sin tematikk i våre dager. Et topp cast, udødelig musikk og Spielbergs bunnsolide regi, gjør her noe med den litt vanskelige musikalgenren som føles som magi! - Anmeldelse av West Side Story
	Årets snakkis og Sci-fi: Dune [ Filmfrontrating: 8,3 av 10 ] Kampen om herredømme over folk, fe og krydderet på planeten Dune har blitt filmatisert før i David Lynch storslåtte versjon i 1984. Hopper vi 37 år frem i tid, er det vår tids visjonære Denis Villeneuve som har påtatt seg ansvaret med å filmatisere det som omtales som tidenes mest solgte sci-fi roman, skrevet av Frank Herbert i 1965. - Anmeldelse av Dune
	Årets kontroversielle: Titane [ Filmfrontrating: 7,7 av 10 ] Årets Gullpalme-vinner fra Cannes fikk både folk til å forlate kinosal og bli sinte, for historien om den sære Alexia har mer enn nok av provoserende sider ved seg, i en film som tidvis både er svært ekkel, fysisk og rå i sitt uttrykk, men som samtidig også føles befriende ærlig og ekte. Regissør Julia Ducournau fortsetter sin særegne filmstil etter gjennombruddet med sjokk-filmen Raw, og utfordrer og tvinger oss til hjerneaktivitet med Titane. - Anmeldelse av Titane
	Årets streamefilm: Familien Mitchell mot maskinene (Netflix) [ Filmfrontrating: 8,7 av 10 ] I denne Sony Animation-produserte godbiten får vi servert en overraskende god og gjennomarbeidet animasjon, og det attpåtil på Netflix! Her er alt i fra animasjonen, handling og tematikk så treffsikker og vellykket, at Familien Mitchell mot maskinene glir rett inn i toppsjiktet av moderne familieunderholdning, og det sier ikke så rent lite innen denne fra før av kvalitetstunge genren. - Anmeldelse av Familien Mitchell mot maskinene
	Årets danske: Shorta (Rettferdighetens Ryttere) [ Filmfrontrating: 7,6 av 10 ] Med tematikk og handling satt til et drabantområde dominert av innvandrere, smeller regissørparet Frederik Louis Hviid og Anders Ølholm til med en hardtslående actionthriller som går de beste Hollywood-filmer en høy gang! Makan til heftig, vellaget og direkte nervepirrende og engasjerende dansk film skal man lete lenge etter. - Anmeldelse av Shorta
	Årets norske familiefilm og årets julefilm: Tre nøtter til Askepott [ Filmfrontrating: 7,4 av 10 ] Tre Nøtter til Askepott oppleves som en nokså vellykket, solid, og pen nyinnspilling av det som tross alt kanskje ikke er en moderne nåtids kjærlighetshistorie i alle ledd. Til tross for enkelte oppdateringer, inkludert noe omskrevne kjønnsroller og et lite skeivt kyss mot slutten, kan vi tross alt være glade for at man ikke har gått bananas i å være politisk korrekt heller. Det kunne også blitt veldig feil. Sluker man det gammelmodige her, vil dette derfor fort bli en smått nostalgisk og ikke minst stemningsfull juleopplevelse, for både små og store. - Anmeldelse av Tre Nøtter til Askepott
	Årets ungdomsfilm: Ninjababy [ Filmfrontrating: 8 av 10 ] Det er en aldri så liten snodig og særegen godbit som regissør Yngvild Sve Flikke serverer, i sin andre spillefilm etter den også herlig annerledes Kvinner i for store herreskjorter (2015). Også denne gang får vi en sterk kvinnelig hovedkarakter, hvor tematikken bør treffe mang en seer både rundt det å brått bli voksen, måtte se livet i hvitøyet, og plutselig innse at livet kanskje ikke ble akkurat slik man hadde sett for seg. - Anmeldelse av Ninjababy
	Årets animasjonsfilm: Soul [ Filmfrontrating: 8,4 av 10 ] Handlingen og tematikken i Soul er voksen. Veldig, voksen. Det går ikke lange tiden før man sitter og kjenner på følelsen av at dette kommer til å bli animasjonsgigantens mest tunge og voksne animasjon til nå. Selv undertegnede har i starten litt problemer med å henge med, men etter hvert skjønner man nok til å bli både sugd inn i, le av, tenke over og bli emosjonelt berørt av historien om Joe Gardner og hans liv. - Anmeldelse av Sjel - Anmeldelse av Sjel
	Årets dokumentar: The Dissident (Flukt) [ Filmfrontrating: 8,3 av 10 ] Dokumentarfilmskaper Bryan Fogel har gjort seg bemerket tidligere da han blant annet vant Oscar for sin rystende dopingdokumentar Icarus (2017). Denne gang har han altså dykket ned i en sak som også viser seg å være hinsides omfattende og stor, og som setter mang en person i direkte livsfare, bare ved å delta i filmen. Historien som altså forsøker å kartlegge hva som egentlig skjedde med Khashoggi, avdekker en konspirasjon som strekker seg langt utover det lille konsulatet hvor journalisten på bestialskt vis endte sine dager. - Anmeldelse av The Dissident
	Årets norske dokumentar: Gunda (Generasjon Utøya) [ Filmfrontrating: 7,5 av 10 ] Gunda er i det hele tatt en særs behagelig, sanselig og fin filmopplevelse, uten de store styringene, men hvor man selv bare blir sittende å suge til seg bilder og observasjoner av et vesen som er temmelig like oss mennesker. Filmen er kanskje ikke så imponerende rent dokumentarisk og grepsmessig teknisk, men dens funksjon og appell, er upåklagelig. Det ligger i kortene at den kan sees som et politisk og kulturelt innspill rundt dyrevern, velferd og slaktekulturen, men samtidig er den også så mye mer. Ikke minst tar den seg tid til å vise individet, og ikke en utydelig masse med slaktegriser eller verpehøns. Det er i dette møtet mellom oss og dyrene at Gunda gjør så inntrykk og føles unik. - Anmeldelse av Generasjon Utøya
	Årets dramaportrett: The Father [ Filmfrontrating: 8,7 av 10 ] Den 81 år gamle Anthony bor alene i sin leilighet i London og er kjent for å avvise enhver hjemmehjelp som datteren Anne forsøker å påtvinge ham. Hun har nemlig tenkt å flytte til Paris, og den aldrende og stadig mer demente faren byr på motstand og utfordringer. Anthony selv sliter mer og mer med å skjønne hvem som er hvem, og hva som skjer når. Det er to ting som står seg klart ut når man overværer dette dramaet. Det ene er det fantastiske skuespillet. Det andre er en regi som tar oss med inn i hodet på en dement og som makter å overføre en opplevelse av å være nettopp dement. - Anmeldelse av The Father
	Årets kostymedrama: House of Gucci [ Filmfrontrating: 6,3 av 10 ] Drapet på Gucci-arvingen rystet en hel moteverden i mars 1995. Hendelsene og forløpet til drapet er inspirasjonen for regissørveteran Ridley Scott, i en film som i stor grad er særs underholdende, men som også har møtt på stor kritikk og fordømmelse fra Gucci-familien selv. Kanskje ikke så rart dog, all den tid man sjeldent vil si seg enig i fremstillinger rundt svik, hevn, utroskap og drap. - Anmeldelse av House of Gucci
	Årets skeive: Supernova (Tove) [ Filmfrontrating: 7,8 av 10 ] Man har nemlig sjeldent vondt av å minnes på det å huske å leve og elske, mens man gjør det. Supernova er en voksen, tøff og supervond historie, men som ikke bør skremme noen fra å overvære den. Til dét er den så alt for pen, godt laget og ikke minst spilt i kanskje Firth og Tuccis beste roller i hele karrieren. - Anmeldelse av Supernova
	Årets kinogjensyn: Terminator 2 [ Filmfrontrating: 9,2 av 10 ] For hver gang jeg ser denne filmen blir jeg slått i bakken over hvor overveldende kul den er. Det lages nesten ikke så gjennomførte filmer lenger. Alt er bunnsolid laget med banebrytende effekter som selv på mitt store lerret ser bra ut også i dag. Noe småpirk er det selvsagt, men på en actionfilm som er snart 25 år gammel, så er dette helt innenfor. Filmen er skrudd sammen som actionkunst man ikke kan annet enn å like. - Anmeldelse av Terminator 2 - Dommens Dag - Anmeldelse av Terminator 2 - Dommens Dag - Anmeldelse av Terminator 2 - Dommens Dag
	Årets skrekk: Halloween Kills [ Filmfrontrating: 6,1 av 10 ] Den andre filmen i regissør David Gordon Greens trilogi, fortsetter akkurat der hvor forrige rebooth-film slapp i 2018. Det er Halloween-aftenen, 40 år etter at Michael drepte sine første ofre og hvor Laurie slapp unna. Bortsett fra et tilbakeblikk til 1978 i en herlig retroscene i starten, fortsetter altså narrativet på samme kveld og natt som sist. - Anmeldelse av Halloween Kills
	Årets norske skrekk: Prosjekt Z [ Filmfrontrating: 5,7 av 10 ] Allsidige, produktive og herlig variable Henrik Martin Dahlsbakken er igjen aktuell med en godbit av en film, hvor mangt et kjent fjes får ta del i det som virkelig er en metafilm av dimensjoner. Etter julens sjarmerende Gledelig Jul, er han jammen meg her igjen, også denne gang med et imponerende cast. - Anmeldelse av Prosjekt Z
	Årets superheltfilm: Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings [ Filmfrontrating: 6,7 av 10 ] Shang-Chi og legenden om de ti ringene er overraskende Marvel-moro som byr på heidundrende eskapismeunderholdning, stort sett med høy teknisk kvalitet hele veien igjennom. Om du liker asiatisk kampsport, kultur og finesse, samt eventyrlige og fabelaktige skapninger og setting, hvor helten i tillegg også er sjarmerende og likandes, ja så er dette en frisk, freidig og bombesikker popcornopplevelse som (selvsagt!) skal oppleves på det store lerretet. - Anmeldelse av Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings
	Årets norsk effektfilm: Nordsjøen [ Filmfrontrating: 6,5 av 10 ] Som genrefilm tråkker regissør Andersen og Co i akkurat de riktige sporene, spor som dog er så velkjente at filmen i perioder blir direkte kjedelig. Som norsk “blockbuster” er det dog selvsagt morsomt å se noen av de største filmscenene som er produsert her til lands. Og scenarioet med at havbunnen kollapser rett utenfor norskekysten, i stor grad grunnet vår egen oljehistoriske skyld, er et perfekt utgangspunkt som vil gi mange frysninger på ryggen! - Anmeldelse av Nordsjøen
	Årets fantasy: The Green Knight [ Filmfrontrating: 8 av 10 ] The Green Knight er utvilsomt en vakker opplevelse, og måten man har tilnærmet seg dette britiske mytologiske legendematerialet på, fenger godt om man ikke altså forventer action og staffasje hele tiden. Rent narrativt er historien delt inn i kapitler, og denne episodiske reisen Gawain gjennomgår, har store likheter til vår egen kjente eventyrstruktur. Man kan kanskje slite litt med å forstå og sluke historien helt. Den umotiverte utfordringen fra den grønne ridderen til Gawain, virker nokså meningsløs, utover det å gi ham en lærepenge og bli mer voksen. Kanskje er også dette den eneste meningen bak det hele. Hvordan å bli mann, så og si. Som en alternativ tilnærming til både materialet og fantasygenren, er uansett The Green Knight en vakker og annerledes opplevelse som kanskje ikke er for alle, men for deg som søker noe nytt, særegent og virkelig filmatisk pent! - Anmeldelse av The Green Knight
	Årets blockbuster: James Bond: No Time to Die [ Filmfrontrating: 7,6 av 10 ] Fukunaga føles å ha stålkontroll på regien hele veien igjennom den velkjente Bond-strukturen, med de episodiske scenene og hoppene fra det ene til det andre. No Time to Die tar dessuten noen riktig så vågale valg underveis, og legger veien for denne filmhistoriske agenten veldig åpen fremover. Samtidig speiler denne sikre regien og uttrykket den Bondske selvtilliten med bravur. Bonds største nemesis denne gang spilles av Rami Malek som føles litt kjedelig til å være Bond-skurk, samtidig som man kanskje heller ikke har villet gjøre ham for outrert og tegneserieaktig heller. Motivet og bitterheten hans, matcher derrimot uansett dette universet så det holder. Hvordan fremtidens Bond-landskap blir seendes ut gjenstår å se, men dette Craig-avsluttende kapittelet slutter ihvertfall såpass heftig og emosjonelt at man blir både shaken and stirred! - Anmeldelse av James Bond: No Time to Die
	Årets biografi: A-ha: The Movie [ Filmfrontrating: 8,1 av 10 ] A-ha The Movie gir oss flere ganger frysninger og emosjonelle vibber, samt et godt og fascinerende innblikk i gruppens virke, noe som virkelig kjennetegner en god dokumentar. Den “gamle” traveren av en gruppe har jammen meg fremdeles overraskelser på lur, noe filmen ypperlig viser og byr på. Den tar oss dessuten med til en annen tid - en tid hvor musikkindustrien, medier, artisters virke og global kjendiseri foregikk på litt annerledes måter enn i dag. Gruppemedlemmene sier selv, tross krangling og kunstneriske uenigheter i årevis, at a-ha aldri egentlig har blitt lagt ned, og som det som kjent heter - the best is (maybe) yet to come, fra Norges desidert største popsuksess igjennom tidene. - Anmeldelse av a-ha The Movie
	Årets tålmodighetsprøve: Eternals [ Filmfrontrating: 5,3 av 10 ] Eternals er nok en runde med Marvel-helter, presentert over et svært langt åpningskapittel i denne filmen. Regien til Zhao er tidvis interessant og pen, men hun har problemer med å ikke makte å se at hennes film er alt for lang. Ei heller vises noe forståelse over vekten av tematikk, stil og hvor massiv historien er. En mer lettbeint stil, og lengde, ville kunne gjort underverker for Eternals! Kanskje er det amatørmessigheten som har slått ut her, i det som er Zhaos første store blockbuster som regissør. Kanskje er det mer slik at filmstudioet har bedyret og pushet “kjør på”! Men når det går ut over kvaliteten og hvor fengende filmen er, oppleves det ikke helt vellykket. - Anmeldelse av Eternals
	Årets komedie: The French Dispatch [ Filmfrontrating: 7,8 av 10 ] The French Dispatch er en litt ujevn opplevelse, men rent filmteknisk i stil, form og uttrykk, er dette et kunstverk av en soleklar toppfilm! Liker du Andersons tidligere filmer, blir du absolutt ikke skuffet, for her får du det legendariske fargerike, spreke og totalt uforutsigbare Andersonske, iblandet herlig humor, gullkorn og scener du aldri trodde du skulle se på film. Samtidig skal du være god om du klarer å henge med på halvparten her! - Anmeldelse av The French Dispatch
	Årets skuffelse: The Conjuring: The Devil made me do it (Roald Dahls Heksene) [ Filmfrontrating: 5,6 av 10 ] The Conjuring-universet er tilbake med sin tredje “hovedfilm”, i en franchise som også har fått flere sidespor som Annabelle, The Nun, med flere. Denne gang må the Warrens slåss med en riktig så hissig sak, igjen basert på det som skal være, eller riktignok er, den virkelige saken om Arne Johnson. Denne karen, med det norsk-svenskklingende navnet, var den første drapssiktede i USA til å påberope seg å ha vært besatt av demoniske krefter da han begikk et drap. Saken vakte stor oppsikt tilbake i 1981 og er utgangspunkt for handlingen her. - Anmeldelse av The Conjuring: The Devil made me do it