Anmeldelse av Sanger fra andre etasje (Sånger från andra våningen), svensk film fra 2001

Det er ikke lett å være menneske. Det går dårlig for Kalle. Hans møbelfirma har brent opp og det er han som har tent på. Han skal forsøke å dra penger ut av forsikringsselskapet for å få penger til mat på bordet. Det hele blir ikke bedre av at Kalle også er trist for at hans sønn er kommet på psykiatrisk avdeling fordi han har skrevet dikt og blitt gal. Vi følger også en del andre mennesker i det harde samfunnet som også ikke har noe håp...

Her får vi se gamle mennesker som ser ut som de skal omkomme når som helst. Selv de unge vi ser ser også ut til å kunne legge inn årene. Det er en herlig samfunnssuppe vi får presentert med psykiatriske avdelinger, korridorpasienter på sykehus, mislykkede forretningsmenn, rasisme og annet som forteller om hvor jævlig samfunnet kan være. Det hele er gjort med en stor porsjon kunstnerisk absurditet på en måte man gir seg ende over av og en får frysninger på ryggen. Det hele er så tragikomisk at man virkelig sitter å ler og fascineres om hverandre. Sjelden har menneskets tragedier vært mer underholdende enn dette.

Filmen framstår som veldig unik. Man har ikke sett noe som ligner så mye på det en her får presentert. Skal man dra noen paralleller er det nærliggende å dra inn Norges Bent Hamer som bruker litt av samme absurditet men bare at det her er dratt en del lenger og med større kunstnerisk frihet. Man kan også tenke på en film som Pulp Fiction. Vel er det ikke noe særlig vold og det er ikke voldsomt men det de ligner på er at alle scenene virker interessante og klassiske etter å ha sett dem. Man får også mange historier vevd sammen i hverandre og man følger mange skjebner.

Det er veldig mye godt håndverk i denne filmen. Man kan se at Roy Andersson må ha jobbet med denne filmen i flere år, siden filmen er så veldig gjennomført i alle ledd. Det er få kameravinkler i filmen og man ser alltid en scene ut fra en vinkel der kameraet står helt i ro. Det er også veldig lange scener på flere minutter som nok må ha vært et mareritt å spille inn da det ikke er noen form for klipp eller kamerabytting i scenen. Det høres jo nesten litt kjedelig ut at det er så lange scener og med stillestående kameraer. Men det gir filmen en ekstra dimensjon da det er så mye som kan foregå i bakgrunnen i bildet.

Det er veldig mye detaljer å få med seg og man får nesten med seg nye ting for hver gang man ser filmen. Det er veldig komplekse filmset og med mange involverte statister og skuespiller som har roller å gjøre scenene interessante. Scenografien er helt vanvittig tøft gjennomført. Det er som om fargene og alle filmsettene er skapt filmen. Det er få og blasse farger og alt er bare helt nydelig å se på. Musikken er legendarisk og veldig spesiell, og passer utrolig godt sammen med filmen i sin helhet. Skuespillet er også veldig solid til tross for at det nesten utelukkende er basert på amatører. Man har riktignok kompensert med å gjøre veldig mange takes på hver scene helt til alt sitter og det fungerer jo også som en arbeidsmåte.

Det er rike skildringer med interessante og absurde karakterer. Komplekse og vanskelige skildringer. Det heler er veldig kunstnerisk gjort. Jeg trodde ikke at jeg likte så godt kunstneriske filmer, men denne falt virkelig i smak. 'Sanger fra andre etasje' er en film som har høy underholdningsverdi selv om en ikke alltid skjønner seg helt på hva filmen vil formidle. Her kan man selv leke med tolkningen og det er nok av dybde å ta av. Man kan også ha utbytte av filmen selv om en ikke liker dype filmer fordi det er en utrolig artig tragiabsurd humor i det hele. Alle scener er også veldig vakre og utrolig interessante å se på.

Konklusjon
Dette er en film man kan se mange ganger og ha stort utbytte av gang på gang. For min del er dette den filmen jeg har sett flest ganger frivillig og det er framdeles gøy å se den. Skulle jeg tatt med en film på en øde øy hadde det garnert blitt denne. Med andre ord er dette min ynglingsfilm nummer en. Om man ikke har sett denne filmen har jeg flere råd. Gå og kjøp den og ikke slutt å se filmen midt inni. Det tar en liten stund før en kommer inn i stemningen og settingen i filmen. Det er mulig at filmen til og med er bedre andre gang man ser den. Dette er noe helt unikt som du garantert ikke har sett før. Opplev selv dette mesterverket som jeg føler få vet om, og som kanskje er verdens beste film.

Se om film er på streaming:

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen - Både hummer og kanari fra særegen kunstner

Du levande - Særegen film med tragikomisk karaktergalleri

Om det uendelige - Nok en magisk kunstutstilling fra Andersson!

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen - Både hummer og kanari fra særegen kunstner

Du levande - Særegen film med tragikomisk karaktergalleri

Giliap - Roy Anderssons ‘flopp’ er definitivt verdt å se for fansen

En kjærlighetshistorie - Den første kjærligheten…