Mary Dinkle er bare 8 år gammel og bor i Australia. Hun er ganske ensom og blir ofte plaget og ertet på skolen. Hun har heller og har ingen venner. En dag sender hun et brev til en tilfeldig person i New York. Max Horowitz får brevet. Han kan beskrives som en 44 år gammel overvektig mann med litt psykiske problemer, også uten venner. Han svarer på brevet fra Mary og de blir med det brevvenner. Vi følger de to brevvennene over flere år i sin ivrige brevveksling...
Regissør Adam Elliot er tilbake etter Oscarsuksessen med kortfilmen hans fra 2003. Denne gangen debuterer han med en helaftens animasjonsfilm. Og for en debut dette er. Filmen ble valgt til å åpne Sundance filmfestival 2009. 'Mary og Max' benytter 'stop motion'-animasjon gjort med rollefigurer laget i et leirelignende materiale. Animasjon har fått mer og mer anerkjennelse med årene og denne filmen beviser at animasjon ikke bare er noe man dytter på barn. Denne filmen for eksempel sikter seg inn mot det mer voksne publikum og passer ikke så godt for de små.
Dette er veldig spesielt og ikke lignende noe annet jeg har sett fra før. Alt har sin helt særegen stil. Det er veldig få farger og nesten alt er grått eller brunt med litt få lekne knallfarger som får en lekker effekt. Dette med å bruke en farge for hver verden er veldig effektfullt og gjør at en med en gang vet hvem man følger med Marys verden i brunt og Max sin verden i grått. Karakterene er veldig originalt laget og har sin helt egen stil. Alt ser veldig annerledes. Dette virker litt snodig, men allikevel noe man greier å relatere seg til. Det er også stor detaljrikdom i det vi ser.
Dette er en varm og gripende animasjonsfilm med mye svart humor. Den handler mest om vennskap, men tar også opp mer dyptgående saker. Filmen kan oppleves som litt sær, men er veldig gjennomført i hva den forsøker å formidle. Å skulle sette karakter på dette er jammen meg ikke lett. 'Mary og Max' er mesterlig laget og er en film som nok vil treffe veldig godt etter øyet som ser. Jeg er nok litt mer over i det sære men ikke nok til å trille sekseren. Likevel skjønner jeg de som virkelig roser denne filmen. Den utgjør nemlig en stor kontrast til alt det vanlige mølet som Hollywood pleier å sende ut av gjennomsnittlige animasjonsfilmer konstruert for å tjene penger.
Dette er veldig lite populistisk og en sjanse å ta når en skal tjene penger på den, men jeg håper at filmen vil få sin anerkjennelse for den er veldig solid i alle ledd og har helt klart sin egen sjarm. Endelig får vi noe som kan utfordre Pixar animasjonsmessig og andre som lager god animasjonsfilm. Dette får en varm anbefaling til alle de som virkelig setter pris på god animasjon.
Melodrama Pictures