Anmeldelse av Fight Club, amerikansk film fra 1999

Hovedpersonen er en mann som kjeder seg i sin hverdag. Han møter folk som sliter med alvorlige sykdommer for å få litt mening inn i hverdagen sin. Han har egentlig alt i livet. En flott leilighet i beste IKEA-stil, en god jobb der han tjener bra, men framdeles er han ikke tilfreds. Det er ikke før han treffer den karismatiske og mystiske Tyler Durden at han får en mening i livet sitt. Sammen starter de Fight Club. Mens alt går bra i en periode opplever han snart at ikke alt er som det skal og han får seg en sjokkerende overraskelse som snur opp ned på alt...

Da jeg første gang så denne var det på kino. Jeg visste ingenting om filmen og kom på kinoen alt for sent til å egentlig få billetter. Det var milevis med køer og bare få minutter til filmen begynte. Jeg og to andre kompiser trodde at slaget var tapt om å få med oss en kino for kvelden. Da ser en av kameratene mine en han går i klasse med langt framme i billettkøen, det ble vår redning og vi fikk billetter til Fight Club som vi bare kjente gjennom filmplakaten og navnet på filmen. Da vi kom inn på kinoen viste det seg at filmen var overbooket, det vil si at det var folk som hadde de samme plassene som oss i salen. Vi fikk da tilbud om å få stoler på kongeplasser midt i kinoen. Historien slutter med at dette nok er en av mine beste kinoopplevelser noensinne.

Hva er så Fight Club? Jeg bryter ironisk nok første regel med å skrive om denne anmeldelsen. Den er at man ikke snakker om Fight Club. Fight Club er en undergrunnsklubb der folk kommer sammen for å slåss. Man gjør det bare for moroskyld og banker dritten ut av hverandre. Klubben vokser raskt i sin popularitet til tross for at det er regler som egentlig skal begrense dens omfang. Dette blir et sted der folk kan få avbrekk i den travle og triste hverdagen. Hørtes dette rart ut? Ja, kanskje, men du må virkelig se filmen for å se hvordan dette egentlig fungerer.

Edward Norton bærer hovedrollen ganske så godt. Han er perfekt som den i utgangspunktet så kjedelige hverdagspersonen som omvelter livet sitt. Og hvem er vel kulere til å bakke ham opp enn selveste Brad Pitt som spiller Tyler Durden. Vi får også andre roller bekledd av Helena Bonham Carter, Meat Loaf og Jared Leto. På regi finner vi ingen ringere enn mesteren David Fincher som er mannen bak filmer som Seven, Zodiac og Benjamin Button. Han gjør her en gnistrende innsats og melder seg på i klubben over virkelig interessante regissører i Hollywood.

Dette er en film som fucker litt med deg underveis. Og det hele er pakket inn i en fascinerende pakke som bare er å lene seg tilbake å nyte. Her får vi gode filmeffekter som krydder. Vi får blant annet se vår hovedperson vandre rundt i en IKEA-katalog, og får andre bilder som i hans isgrotte og et flykrasj. Det er visuelt både tiltalene og ekkelt å se på på samme tid. En del av scenene er nesten slik at man snur seg vekk litt og tenker grøss og gru, men likevel er det ganske så rått og samtidig litt kult. Lydbildet er også utrolig rått og en får litt frysninger mange ganger over de lydmessige effektene som er veldig gode og gir filmen ganske så mye. Effektene er også så godt gjort at en på ingen måte føler at det selv etter dagens standard kunne vært gjort noe bedre.

Denne filmen har alt. Den er original, innehar et kult konsept, gode og litt klassiske scener, og man liker å følge historien slik den fortelles. Man får også en god del detaljer bakt inn i filmen som gjør at filmen kan sees om igjen drøssevis av ganger, men den største filmopplevelsen får du første gang da alt er nytt. Det er blir også en viss dybde i filmen og man bruker hjernen mens man ser for å forsøke å finne ut av hva som skjer. Fight Club er veldig spesiell og den har det meste man ser etter i en god film.

Filmen bruker også en god del artige triks som å legge inn bilder man bare oppfatter med underbevisstheten i filmen og går man tilbake til bildet så får man seg litt av en latter om man er mannlig seer. Dette og mye mer gjør at man som seer bare blir sugd inn i og man kommer ikke ut av den før rulleteksten kommer. Man får også servert en god porsjon sort humor underveis og det fungerer overraskende bra. Det er også ganske kult at en opplever det som skjer sammen med hovedpersonen. Dette er både forfriskende og ikke minst stor filmkunst for ungdom. Jeg har med vilje ikke røpet for mye for deg som ikke har sett filmen. Her er det bare å sette seg ned å se om man liker en kul thriller med sinnssyk underholdning. 'Fight Club' er film som ikke har tapt seg nevneverdig siden den kom i det glade filmåret 1999.

Les også anmeldelser av andre filmer med samme hovedrolleinnehavere:
- Den fantastiske historien om Benjamin Button - Solide Fincher balanserer filmen
- Mr. & Mrs. Smith - Lett leiemorderaction for begge kjønn!
- Troja - Brad Pitt i heltedrama med mange kule og store slag
- Snatch - Gangsterkomedie som oser av kulhet og sort humor
- Lidenskapens Pris - ‘Indianermannen’ Tristan i Brad Pitts skikkelse

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Mank - Fincher med solid og klassisk retrofilm på Netflix
- Gone Girl - I gode og onde dager...
- The Girl with the Dragon Tattoo - En remake å like!
- The Social Network - Fincher gjør det igjen!
- Den fantastiske historien om Benjamin Button - Solide Fincher balanserer filmen
- Zodiac - Annerledes seriemorderfilm
- Panic Room - Passe bra levert av Fincher
- The Game - God thriller med et originalt konsept
- Seven - Finchers seriemordermesterverk
- Alien 3 - En enklere monstergrøsser

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- En knyttneve av en film
- Psykotisk bra underholdning