Anmeldelse av Du levande, svensk film fra 2007

Verden føles ikke alltid som et enkelt sted. Det får vi erfare gjennom mange forskjellige skjebner igjennom handlingen i filmen. Her får man se at unge som gamle, tykke som tynne, sliter med å passe inn. Deres liv blir bare tragikomisk. Vi følger en masse musikanter og folk rundt dem i et meget dystert samfunn der alt ser ut til å bare gå en vei...

Dette er den andre filmen jeg ser av Roy Andersson og jeg må bare si at jeg nesten forguder fyren. Han lager ganske få filmer og finansierer filmene sine selv. Det vil si at han må lide mye for kunsten. Han lager mye reklamefilmer for å få nok gryn til å realisere sine særegne filmprosjekter. Det gjør at han ikke har rukket å få denne filmen ut før det har gått over syv år siden sist film som ble regissert fra Roys hånd. Han har også laget min ynglingfilm i 'Sanger fra andre etasje', men denne filmen er ikke fult like god. Den føles ganske lik som 'Sanger fra andre etasje' på mange punkter, og er nesten som en slags oppfølger uten helt å være det også.

Scenografien ligner ganske mye med sine grønne og litt duse grønnvarianter og over i litt blå. Rollefigurene var også like sære som i 'Sanger fra andre etasje'. Jeg vil tro at denne filmen oppfattes som bedre av de som ikke har sett 'Sanger fra andre etasje'. Det fordi filmene er såpass like på mange områder. Det er en del som er ganske episk i denne filmen også, men i den forrige filmen er alt så og si helt perfekt i mine øyne. Det føles som Roy Andersson enkelte ganger har forsøkt å overgå seg selv uten å helt treffe blink. Misforstå meg rett, jeg likte dette ganske godt, men synes ikke det var en innertier.

Jeg ler også godt av 'Du levande' fordi det ofte er så sært at det blir morsomt. Eller fordi filmskaperen faktisk har truffet med en del karakterer som man føler man har opplevd selv. 'Du levande' er ingen feelgood-film, men er veldig særegen og ulikt alt annet du har sett. Denne og sin forgjenger er nesten som en egen stil å regne. Skal jeg si en annen filmskaper som dette kan ligne litt på, må det være vår egen Bent Hamer, bare at dette er kanskje enda særere og mye mer tragisk.

Musikken er også litt mer markant i denne filmen. Musikken er snål i form av korps blandet med el-gitar og en rekke annet som man ikke har hørt så mye på fra før. Andersson bruker også mye stillestående kameraer som bare oppserverer det som skjer i bildet. Det gjør at jeg føler det blir ekstra gøy å følge med på det som skjer i bildet. Det blir som en slags fascinasjon som gjør at jeg sitter klistret. Filmen er også meget estetisk pen å se på. Særdeles er scenografien svært gjennomført. Det denne filmen i en helt egen klasse som ofte går andre filmer en høy gang.

Så hvem er denne filmen for? Jeg vil si at den er veldig sær. Den passer ikke på massene. Om du er litt alternativ, eller om du liker kunstfilmer, så kan du være åpen for en film av dette slaget. Dette er kanskje litt typisk for en film som ville gjort det bra på en filmfestival. Hvis du liker typiske blockbuster-filmer er dette ikke en film jeg vil anbefale. Men det kan selvsagt være at den slår an likevel. Dette er en utrolig vanskelig film å skulle vurdere. For hadde jeg ikke sett 'Sanger fra andre etasje', hadde jeg nok forgudet denne filmen. Det fordi den føles så unik og ulikt alt annet jeg har sett. Føler ikke dette går i de samme klisjeene som vi vanligvis blir servert.

Filmen har brukt veldig enkle virkemidler, men den så gjennomført at det bare er å ta av seg hatten. Det er nesten som om du bare bør se denne filmen og dømme for deg selv, men vær snill og ikke skru av halvveis, fordi dette er en film som er særere i stilen, og det tar litt tid før man blir vant til hvordan det hele her er skapt. Dette er også en film som føles ganske gøy å se om igjen. Det fordi det ikke er så typisk historie i filmen. Alt føles heller mer som en masse forskjellige ting som skjer. Vi følger også en relativt stor folkemasse. Man kan faktisk mene at det faktisk ikke er noen historie i filmen i det hele tatt, men mer en rød tråd. Det er heller ikke noen hovedrolle i filmen, selv om enkelte er mer med enn andre.

Konklusjon
Om du liker særegne filmer og har en brennende interesse for det tekniske aspektet rundt det å skulle skape filmmagi er dette noe som burde interessere deg. Min karakter ender på en femmer og jeg synes dette tidvis var magisk, men ikke like treffende som Anderssons forrige film fra 2000. Om du ikke har sett noe Roy Andersson ville jeg kanskje sett denne filmen først og så sett 'Sanger fra andre etasje', da får du den i riktig rekkefølgen. Det vil si at du sparer det beste til slutt.

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen - Både hummer og kanari fra særegen kunstner

Sanger fra andre etasje - Mesterverket over alle!

Om det uendelige - Nok en magisk kunstutstilling fra Andersson!

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen - Både hummer og kanari fra særegen kunstner

Sanger fra andre etasje - Mesterverket over alle!

Giliap - Roy Anderssons ‘flopp’ er definitivt verdt å se for fansen

En kjærlighetshistorie - Den første kjærligheten…

Smartass-film