Anmeldelse av Profeten (Un prophète), fransk film fra 2009

Malik er bare 19 år gammel og blir dømt til hele seks år i fengsel. Han føler seg helt alene og må finne ut av hvordan systemet i fengselet fungerer. Heldigvis lærer han raskt og stiger litt etter litt i gradene. I tillegg legger han sine egne planer for sin nye framtid i fengselet...

Det har blitt en god del fengselsfilmer opp igjennom historien, så da kan en vel stille seg spørsmålet om denne tilfører noe nytt i så måte. Joda, dette er meget realistisk og vi får en litt ny vri på fengselsfilmen når en ung gutt må lære systemet å kjenne. Det er også litt kult å få fortalt hvordan ting foregår i et europisk fengsel, nærmere bestemt i Frankrike. Dette er til tider veldig spennende og intenst i handlingen. Alt begynner veldig interessant og klarer å bli mer og mer spennende etter hvert som filmen skrider framover.

Når man er så ung som Malik, med dårlig bakgrunn fra barnehjem og i tillegg ikke kan lese eller skrive, er det selvsagt masse utfordringer som står ligger å venter på Malik. Det er ikke enkelt å være tenåring sammen med de andre hardbarka kriminelle. I dette fengselet må man ha beskyttelse for å kunne bli latt være i fred. Det må man selvsagt betale for. Fengselets lederskikkelse er en eldre innsatt som kan skape total harmoni så sant man danser helt etter hans pipe. Det involverer selvsagt dystre saker som drap av de han ikke liker og andre oppdrag utenfor fengselet også.

Regissør Jacques Audiard gjør en meget god innsats med denne filmen. Stilen og hvordan det hele blir fortalt gjennom bildet, er til tider meget poetisk og snedig gjort. Det veksles mellom mer tradisjonelt foto til noe som minner om tunnelsyn som beskriver frykt og vanskelige stunder. Noen ganger får vi også bruk av sakte bevegelser med lite lys som illustrerer drømmer på en meget fiffig måte. Filmen er veldig stødig fortalt og jeg kjeder seg aldri, selv om filmen strekker seg til nesten to og en halv time. Audiard står også for manus sammen med Thomas Bidegain. De har skrevet et særegent manus som beskriver en ny vinkling innenfor fengselsfilmen. Dette er veldig dystert og skremmende realistisk. Alt er gjort på en måte man aldri vet helt hvor det bærer eller hvordan dette vil ende.

Skuespillerne gjør også sitt til at dette føles så gjennomført. Tahar Rahim gjør en veldig god rolletolking som den unge Malik. Han spiller Malik på en veldig overbevisende måte. Man skjønner gjennom kroppsspråk at gutten har problemer og er helt ny i fengselet. Jeg liker måten Malik overvinner ting på. Det føles det som Rahim klarer å spille på endringene som skjer med Malik etter hvert som han tilpasser seg systemet i fengselet. Niels Arestrup gjør også en veldig god rolle som edderkoppen César. Han har den rette autoriteten og utseende som skal til for en slik rolle. Vi ser med en gang at dette ikke er en mann man 'fucker' med.

Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film, men tok ikke hjem selve statuetten, til tross for at den var blant favorittene. Jeg ser dog genialiteten i filmen, og at dette nok er en film som hos enkelte vil omfavne stort. Det er veldig solid driv i filmen og alt er realistisk gjennomført i alle ledd. Jeg ender på en sterk femmer for dette som var en godt underholdende film for folk som liker særdeles stødige filmer. Dette er også en fin motvekt til Hollywoodfilmen, som man får i store doser til daglig.

Se om film er på streaming:

The Sisters Brothers - En herlig oppdatering av westerngenren!

Dheepan - Brennaktuell og sterk Cannes-vinner

Rust og bein - Merkelig emosjonelt avstumpet

Praktfullt fengselsepos!