Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe..., norsk film fra 1970

Komedie, Kriminal, Mysterie Spilletid: 98 minutter Aldersgrense: 11 år

Komedie som har sine humoristiske øyeblikk

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 28.10.2011]

Vaskekona Lilly Hansen finner sjefen sin, direktør Martinsen, myrdet med kniv. Hun ringer til politiet med det samme og politiet kommer raskt på stedet. Overbetjent Henry Bakker blir satt på saken, men når han ankommer åstedet er liket forsvunnet. Når det ikke er noe lik, tror Bakker at det hele er en spøk, men så finner han blod på stolen der liket sist ble sett. Da begynner etterforskningen. Nå gjenstår det å prøve å finne ut av mysteriet og finne ut av hvem som er morderen og hvorfor. Men saken er ikke enkel med en vaskekone som tar styringen med sitt voldsomme vesen. Hun blir sett på som en stor plage for Bakker som føler hun tar over hans rolle som etterforsker. Dette blir det mye moro av...

Annonse:

Filmen er basert på den populære teateroppsetningen fra 1968 med samme navn som filmen. Teaterstykket hadde også samme besetning som i filmversjonen. Stykket er en oversettelse av Jack Popplewells britiske skuespill ‘Busybody’, fra 1964. Det er ofte vanskelig å lage gode filmer av teater, fordi filmskaperne ikke klarer å rive seg løs fra teaterstykket. Selve plottet og historien er det helt klart artigste med filmen. Filmskaperne har klart å få inn mange morsomme poenger med noen medfølgende slående og kvikke replikker. Dette er som et komisk forsøk på en kriminalhistorie basert på et mordmysterium som skal løses. Her kan du med andre ord både more deg med å tippe på morderen og samtidig le litt underveis.

Hovedrollen bærer Aud Schønemann på sine egne skuldre. Hun er nok en temmelig god karakterskuespiller, men bommer litt når hun skal med kameraet som sin beste venn. Hun får jo litt hjelp av Arve Opsahl og de to forsøker å skape komikk sitt samspill imellom. Jeg liker ikke når ting blir for teatralsk i skuespillet, og det blir det en del av i filmen. Det kan dog tenkes at skuespillerne bærer preg av at de har gjort rollen for en teateroppsetning fra før av. De har sikkert rollen for mye i blodet til å skulle nullstille seg i en filmversjon av stykket. Men om du liker fysisk komikk og voldsomme rollefigurer, får du plenty av det underveis. Men i mine øyne ble dette for stivt og lite troverdig gjennomført, selv i komediens tjeneste.

Knut Bohwim er regissøren bak filmen. Og han har fått med seg nesten hele besetningen til sin første Olsenbanden-film. Her treffer du både Aud Schønemann, Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Wilberg fra Olsenbanden. Skuespillerne fungerer på et vis, men de blir for stive i sine rolletolkninger. Bohwim har ikke klart å sette godt nok preg på dette. Han slår meg mer og mer som en kopimaker mer enn en skikkelig filmregissør. Dette er noe som like gjerne kunne vært sendt i fjernsynsteateret på TV. Det virker som om filmskaperen har sett seg blind på teaterstykket.

Første gang jeg så dette så digget jeg filmen, men etter å ha sett en god del film i mellomtiden, ser jeg at dette ikke er stort å skryte av som film. Det er lagt til litt smålyd her og der og vi får se at dette tar plass i et leilighetsoppgang. Jeg må si at jeg hadde foretrukket å se dette på teateret framfor å se filmen. Det eneste som gjør at dette blir helt okei å se er det godt innarbeidede teaterstykket som ligger i bunn. Om du ikke har sett hverken filmen eller teaterstykket før, kan nok dette føles litt gøyalt. Jeg må innrømme at jeg flirer litt innimellom, men noen god film er jeg ikke helt med på at dette er. Filmen har et veldig statisk og stivt foto. Og siden mye foregår i det samme rommet, er ikke kamerabruken variert nok. Det virker som om filmskaperne bruker stativer på kameraet og dreier og klipper til noen nærbilder innimellom. Jeg skulle ønske at det ble brukt litt mer filmatiske virkemidler. Det krever ekstra mye når filmen foregår på et lite begrenset område. Kromtappen for en slik film er ‘12 Angry Men’, men dette virker utrolig tafatt sammenlignet med den filmen.

Jeg kan se for meg at dette nok var ganske grei underholdning på begynnelsen av nittensyttitallet, men tiden har litt løpt i fra dette. Filmen hører til de norske klassikerne og det er nok fordi den var svært populær blant folket. Men dette hangler litt som film og hvis jeg sammenligner med eksempelvis supersuksessen ‘Fjols til fjells’, blir denne filmen ganske blekt i forhold. Det meste av grunnen er som sagt at dette virker mer som teater enn film. Jeg skulle ønsket meg en mye mer ambisiøs regissør. Da kunne dette ha blitt løftet opp fra det teatralske. Filmskaperne har nok hatt litt for stor respekt for teaterstykket. Selve innholdet er alt som gjør dette verdt å se. Filmen fungerer dog på et vis som grei underholdning, og med mange kjente fjes, føler nok mange at dette er verdt pengene. Jeg tror jeg ruller en sterk treer for dette og gir en anbefaling til deg som liker teater, digger norsk film over alt på jord, eller ikke er så nøye på selve filmens innpakning.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Olsenbandens siste stikk - Mimeverdig stemning fra gyldne tider
- Ute av drift! - Folkekomedie med kjente norske kominavn
- Men Olsenbanden var ikke død - Passe verdig filmavslutning for banden
- Olsenbandens aller siste kupp - Olsenbanden holder koken
- Olsenbanden gir seg aldri! - Olsenbanden kjører tanks og forsøker seg på aksjemarkedet
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder - Olsenbanden i trøbbel om havets gull
- Olsenbanden og Data Harry sprenger verdensbanken - Olsenbanden slenger seg på dataalderen
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet - Togmoro med Olsenbanden
- Olsenbanden for full musikk - Olsenbandensuppe som reddes mot slutten
- Olsenbanden møter Kongen og Knekten - Et lite steg tilbake for banden
- Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok - Olsenbanden er tilbake for å rane skap med svarte penger
- Olsenbanden tar gull - Olsenbanden på Sørlandet på jakt etter gull
- Olsenbanden - Operasjon Egon - Overcrazy komedie med sjarm
- Sus og dus på by'n - Norske småkriminelle skaper noe moro
- Det Største spillet - Krigsfilm som er passe solid til tider, men det drar noe ut
- Operasjon sjøsprøyt - Gir deg ikke den humoren du forventer

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Vanvittig folkekomedie

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 34 stemmer)

Kritikker i media

  • Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe...
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Teamfilm AS, EMI-Produksjon A/S, Contact Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Maleficent: Mistress of Evil»

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 
 

«Familien Addams»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.