Samen Jompa forsøker å gifte seg oppover på reinstigen. Hun har nemlig 5000 og han bare en. Men under forlovelsesselskapet kommer de og dreper alle gjestene. De gjorde riktignok en stor feil. De sjekket ikke om Jompa var helt død. Nå er alle han kjente borte. De har tatt det meste fra ham. Alt han sitter igjen med er to bare hender og en mengde med spørsmål. Hvorfor gjorde de det? Var det hans feil? Hvor befinner de seg nå? Hvem var det som beordret det? Og hvorfor har han så sinnssykt vondt i rompen? En ting er sikkert og det er at Jompa skal ta hevn. Men i og med at han hadde ligget i koma i mange måneder og er like utrent som en dundre med astma så var det bare en mann som kunne hjelpe ham å snu dette, nemlig Mester Håndjagi. Etter det venter den grusomme hevnen og Buljo skal få gjennomgå...
Konseptet er å lage parodifilm på Kill Bill i sameland. Det er en vill tanke og passer greit sammen med all humoren. Samene får virkelig gjennomgå, men filmen forsøker å grunngi hvorfor noen av karakterene ikke liker samer. Her er alle rollefigurene enkle sjeler som ikke har det helt store å by på reint mentalt sett. Det at ingen egentlig er dummere enn andre gjør at dette blir reine sjøsprøyten.
Du får en herlig lavbudsjettfilm. Filmen er laget på godt under en million kroner og det er overraskende hvor mye film filmskaperne har for pengene, men til tross for at det er stor entusiasme å spore i produksjonen, mangler det litt før man filmskaperne gir oss skikkelig kvalitet i alle ledd. Filmskaperne har med andre ord mye å gå på når det eksempelvis gjelder skuespill. Det er greit nok at ting skal virke litt overcrazy, men det blir også litt talentløst til tider. Stig Frode Henriksen er av de bedre rollefigurene som Jompa. Uten en fungerende Jompa, hadde dette nesten blitt som en rein amatørfilm å regne. Eirik Junge Eliassen er også en som klarer å levere ganske grei fysisk komikk. Regien er dog meget vellykket med Tommy Wirkola i registolen. Wirkola klarer å fortelle historien svært underholdende med enkle hjelpemidler. Det viser at han har noe bak et filmkamera å gjøre.
Historien er litt tynn til tider, men filmen følger de store linjene i plottet i den første Kill Bill-filmen. Uansett er ikke historien så viktig bare spøkene slår an og det gjør de til tider. En del av scenene er ganske morsomme og humoren er også vill og gal med frisk nordnorsk vri. Du får servert en rekke underbuksehumor på løpende bånd. Men det kanskje beste med humoren er replikkene for det er dem jeg ler mest av.
En del av replikkene er som komisk gull, som den noe rasistiske replikkene ‘Tenk at noen kan drepe så mange uskyldige mennesker på denne måten. Nå er det jo mest Samer her, så det gir jeg jo en god satan i, men i og med at dem har drept Banana Airlines, så har dem gjort det personlig’. Eller når Sids far kommer med et utbrudd: ‘Her jobber man kuken av seg. Tror du at trygden hever seg selv?’. Eller når skurken forsøker å få Jompa på sitt lag: ‘Jompa, du kan bli rik. Hva sier du? Jompa: Aldri. Jeg mister tryda mi så sant jeg får inntekt’. Jompa er jo herlig dum i sengen med damer: ‘Jompa, jeg har ingen truse på meg. Satan, du er glemsk!’. Jeg klarer ikke dy meg, må ha med en annen som stammer fra da en av skurkene skal drepe Jompa: ‘Og nå skal jeg fullføre det jeg ikke fikk gjort sist. Jompa: Ungdomsskolen?’.
Dette er en litt artig parodi på Kill Bill. Du kjenner igjen en god del av scenene fra originalfilmen. Eksempelvis måten voldtektsscene på sykehuset er utført er svært artig. Det blir brukt mange fine og morsomme bilder istedet for å vise selve akten. Og når Jompa får på seg den gule velkjente Kill Bill-lignende joggedrakten med den passende sameluen til, så blir dette i seg selv morsomt nok til å se filmen. Jeg får litt flashback til 'Mannen med den nakne pistol' som masse hvite likangivelser på gulvet etter drapsorigien i begynnelsen. Eller når Jompa skal snike seg innpå fienden der han først tråkker på en fløyte og så et keyboard med musikk, men dette hører selvsagt ikke de som blir blir iaktatt, men da han trakker på en liten ubetydelig kvist er katastrofen et faktum.
Her får du små parodier og innfall fra en rekke andre filmer som Titanic, Ondskapens Hotell, Matrix, Tomb Rider, Star Wars og James Bond. Dette spriter opp filmen noe og du føler du får litt igjen for å sett så mye på film. Eksempelvis er en av rollefigurene en kvinnelig utgave av OddJob fra James Bond og hva er det vel mest nærliggende å kalle henne i Nordnorge? Joda, det blir selvsagt Blow Job. Og Lara Croft er selvfølgelig som Lara Kofte. Filmen inneholder også selvfølgelig parodi på norsk film. Det er den legendariske fiskesexscenen fra ‘Brent av frost’.
Dette er noe jeg har sansen for i all sin uhøytidelighet. Det blir mange svært syke innslag. Du glemmer aldri eksempelvis besøket hos Troll Tove som er en transeksuell trollkvinne som elsker å bruke alt fra kroppen sin. Her brukes mildt sagt alle kroppsåpninger på en måte du bare avskyr som pesten. Du får også litt action med den stilige snøscooterjakten som det store høydepunktet. Musikken er jo også svært gøyal her med Banana Airlines i kjent morsom stil. Cyaneed kommer også med en svært artig innslag her med ‘Jompas Drepesang’.
I det store og det hele er dette blitt en film som underholder deg, selv om ikke kvaliteten er det helt store. Jeg kan se for meg at dette lattermilde våset nok vil bli oppfattes som reint gull i enkelte kretser. Dette kan med andre ord lett bli en kultfilm med tiden. Det mangler ikke på entusiasme. Du må tåle litt bannskap og andre kraftuttrykk for å kunne sette pris på dette. Alt er så tullete at man ikke har problemer med å se dette selv om en skulle være litt prippen. Det er jo tross alt nordlendinger og de har dispensasjon for å komme med slike uttrykk. Jeg ruller faktisk en sterk treer og anbefaler dette varmt for den som liker en vill uhøytidelig komedie.
Yellow Bastard Production