Anmeldelse av 50/50, amerikansk film fra 2011

Den 27 år gamle Adam Schwartz har et fint og enkelt normalt liv. Ung og frisk som han er, en nydelig kjæreste og jobber sammen med kameraten Kyle, en ganske så håpløs og flåsete en sådan. Men så får Adam en dag konstatert at han har en sjelden type kreft, noe som setter livet hans på hodet over natten. I sin harde kamp begynner Adam å sette pris på livet og sider han tidligere tok for gitt.
Dette kan muligens høres ut som en trist og traurig tåreperse fra TVNorges sendeflate. Men, i de sentrale rollene står Seth Rogen og Joseph Gordon-Levitt, og førstenevnte har allerede gjort uttallige komedier i mye av samme gata. Gordon-Levitt så vi blant annet i ’Inception’ og vil bli mer å se i ’The Dark Knight Rises’.

Der førstnevnte spiller på mer enkle strenger har Gordon-Levitt et større arsenal å spille på. Han er ikke rent ulik James Franco og avdøde Heath Ledger i fremtoning, noe som gir ham en troverdighet og karisma som ofte er sjeldent å se i lettere komedier. Men, nå viser det seg at dette da heller ikke er en tradisjonell amerikansk komedie. Selv om det starter lettbeint og spøkefullt, hvor puling og damer er det største samtaleemnet, ja så forandrer både handling og stemning seg etter hvert.

Det er både modig, respektfullt og kult at man har tatt for seg den alvorstyngede kreftkampen til en ung mann i en komedie. Selv om det altså bikker mer og mer over i et sterkt emosjonelt drama dette her, så mistes aldri sjarmen og vittighetene i karakterene. Det er et godt knippe sentrale karakterer vi blir kjente med, og man har klart å vise oss dem slik at vi lærer dem å kjenne. Dermed vekkes både empati og medfølelse rundt disse karakterene utover i filmen.

’50/50’ klarer nemlig på en flott måte å fortelle historiene også til folkene bak personen som får kreft, for slik å vise at en slik sykdom rammer mange rundt ham. Hvordan de takler dette psykisk og mentalt er også sentralt og svært varierende. Det spilles både troverdig og sterkt av flere her, blant dem Bryce Dallas Howard, Anna Kendrick, Anjelica Huston og nevnte Levitt får man meget stor sympati med.

’50/50’ makter å gå lengre og dypere enn svært mye innen amerikanske komedier, og også enn det mange dramafilmer gjør. Humorbruken er i stor grad til stede, ja, men likevel skaper en realistisk tilnærming til handlingen, tema og karakterene både varme, sjarm og underholdning. Om man vil se et sjarmerende og rørende emosjonelt menneskelig feelgood-drama så er dette en film midt i blinken!



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Snatched - Mor og datter i ellevilt kidnappingsmareritt
- Warm Bodies - Livet som zombie
- The Wackness - Morsom til tider på en herlig lite moraliserende måte