Anmeldelse av Vi gifter oss, norsk film fra 1951

Det hadde regnet hele den første uken av ferien til musikeren Petter Gran. Men akkurat den dagen var det knall sol. Han lå nede på standen og fantaserte over en melodi. Det blir litt stusslig sånn alene alene. Akkurat da hører han et rop om hjelp fra en ung dame. Hun kom farene i stor fart på sin sykkel uten bremser. Det bærer over bryggen og rett ut i vannet. Petter redder damen opp vannet og hun presenterer som Kari Hermansen. Sykkelen ble totalt ødelagt men han klarer å lage en krisetandem med sin egen sykkel med på kjøpet. Sammen sykler de til sykkelverkstedet som dessverre er stengt. Da må hun overnatte på teltplassen til Petter. Han ble fort betatt av den yndige Kari. De fortsatte å feriere nedover hele Sørlandet. Petter fikk ikke skrevet en eneste note, men det gjorde ingenting fordi han hadde det så hyggelig med Kari. Og siden den gang har de holdt sammen som erteris, og nå skal de gifte seg...

Petter Gran jobber som musiker. Han forsøker å tjene noen lusne kroner på det i måneden og bor hjemme hos sine strenge foreldre. Kari på sin side, jobber som advokatsekretær, og bor på hybel. Slik de bor er det ikke lett å få pleiet kjærligheten. Dette var en helt annen tid enn i dag. Her får blant annet ikke Kari lov av sin hybelleier å ha herrebesøk om kveldene, og han bor som sagt hjemme hos sine foreldre som overhører alle hans telefonsamtaler. Moren hans er redd for å miste sin elskede Petter, og nå når han er opp i ørene forelsket i Kari, merker hun at han er i ferd med å vokse ut av barnerollen. Nå som de skal gifte seg, må de skaffe seg et sted å bo, men det er lettere sagt enn gjort for det var stor bolignød i Norge på denne tiden. Redningen blir å skaffe seg en tomt i utkanten og bygge et hus der selv. Nå venter bare det lykkelige ekteskapet foran dem.

Det er også en porsjon komedie i dette. Heldigvis er ikke slik at rollefigurene  blir for tilgjort. Det er mer situasjoner og replikker som skaper komikk. Noen scener er selvsagt smidd litt for å være litt komisk, men i det store og det hele er dette laget som et velfungerende drama. Det gjør at jeg føler det er lettere å relatere seg til rollefigurene og å få et forhold til filmen. Dette var nok en storslått komedie da den kom, og er framdeles veldig fornøyelig selv den dag i dag. Det blir mye handling og poenger ut av det å etablere seg som par i lille Norge. Det er ikke lett å klare seg selv til en hver tid uten hjelp. De må blant annet flytte hjem til hans foreldre. Regningene hoper seg opp og de må passe på at de ikke havner i luksusfellen.

Dette er regissør Nils R. Müllers tredje spillefilm. Han gjør med denne filmen en stor bragd som regissør. Filmen føles både frisk og underholdende selv etter dagens målestokk. Det var ikke rart at dette ble etterkrigstidens store norske filmsuksess. Du får mange fornøyelige scener og Müller viser at han kan fortelle historien på en ypperlig måte. Han har gjort veldig mye ut av veldig lite, fått til mange fiffige overganger i klippen og flott fotoarbeid som gjør at dette blir svært gledelig for en filmelsker å følge. Dette inneholder jo også den svært karakteristiske og flotte scenen der du får se fugler på en telefonlinje gjennom et vindu som danner notene i filmens kjenningsmelodi. I denne scenen har Müller fått hjelp av selveste Ivo Caprino som stod for de visuelle effektene som skulle til for å gjennomføre scenen. Videre flyter filmen fint og har godt driv. Det er ikke rart at Müller fikk fornyet tillit til å lage en rekke filmer etter dette.

Musikken er også ganske fengenende her og kjenningsmelodien er jo en slager som senere også ble kjenningsmelodien for komisuksessserien ‘Fredrikssons Fabrikk’. Sangen jeg snakker om heter selvsagt ‘Hva var vel livet uten deg?’ og den har du nok garantert hørt, og om ikke bør du se filmen for å høre den. Den er komponert av svenske Ernfrid Ahlin og blir framført av Henki Kolstad og Astrid Herseth. Sangen er flott inkorporert i filmen i en fantastisk bra scene. Resten av musikken i filmen er komponert av Jolly Kramer-Johansen.

Skuespillet er solid. Inger Marie Andersen er svært fornøyelig som Kari Hermansen. Dette var atpå til hennes en debutfilm, og for en debut det ble. Filmen gjorde Andersen til stor norsk filmstjerne på alles lepper over natten. Hun fungerer også glimrende i samspill med den allerede så etablerte filmstjernen Henki Kolstad. Kolstad og Andersen blir et flott radarpar. Kolstad viser at han er en å regne med i norsk film. Han har et svært karakteristisk utseende som gjør han spesiell. Det hadde liksom ikke vært det samme om hadde fått en som var litt mer naturlig pen. Du treffer også Henny Skjønberg, best kjent som Tante Pose, i en fornøyelig rolle som en streng hybelvertinne. I andre roller treffer vi Nanna Stenersen, Lars Nordrum, Erna Schøyen og Jack Fjeldstad.

Dette er en flott film om kjærlighet som ikke ruster. Litt vanskeligheter har alle som er i forhold, og dette viser en del av dem, som også norske unge par i dag kan lære litt av. Men det er nok en god del lettere å etablere seg i dag når man ikke trenger å være gift for å flytte sammen for å pleie kjærligheten. Uansett er dette en stor og god norsk film som absolutt er vel verdt å se. Jeg vil si at dette er en av de større eldre norske filmene i filmhistorien. Jeg liker veldig godt mye av det jeg får presentert i en film med stor underholdningsverdi. Dette er også en skikkelig feelgoodfilm, som du blir glad av å se. Det er ikke mye som kunne vært gjort for å forbedre denne 'naturlige' komedien.

Se om film er på streaming:

Tonny - Kriminalomsorg er et evig aktuelt tema

Petter fra Ruskøy - Bygdegutten inntar hovedstaden

På slaget åtte - Norsk sjanger film fra 1957

Kontakt! - Kortanmeldelse: Sjarmerende

Kvinnens plass - Karrierekvinnen får mannen til å stelle hjemme

Kasserer Jensen - Lett forvekslingskomedie som kunne vært mer gjennomarbeidet