Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Musikanter, norsk film fra 1967

Familie, Komedie Spilletid: 80 minutter Aldersgrense: 7 år

Svært sær komedie med papirtynn historie

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 18.11.2011]
Det er travelt for vaktmesteren på en musikkskole, som alle bare kaller maestro. Han er som en slags far for alle elevene. Han passer på dem og og trøster, skjeller og smeller. Maestro ordner alt, til og med dirigerer, eller å skaffe hybel til de som trenger det. Elevene har mer enn nok med å bare spille musikk og det ser ikke ut til å bry seg om noe annet. Særlig er det svært mye øving før elevene skal prøvespille for de store orkestrene. Da gjelder det å finne hjem og steder der musikkelevene kan øve i fred uten at de blir forstyrret eller at de forstyrrer andre. Det kan bli mye gøy med musikknerder når de forsøker å utøve det eneste som opptar dem nemlig musikk...
Annonse:

Filmen begynner med at et storband spiller i et rom mens Leif Juster henger opp hvite plakater med introduksjon av skuespillerne og de som er med å lage filmen. Han er selvsagt vaktmesteren og må gjøre slike ting på musikkskolen han jobber. Elevene er kjeledeigene som alltid må få det akkurat som de vil og det er at de får øve så mye de klarer. Det er jo det som er viktig her. Øve, øve, øve til det kjedsommelige. De skal nemlig holde stor konsert på slutten av semesteret og det er det de kaver og sliter seg igjennom for her. Det er nemlig hele den musikalske æren som her står på spill.

Dette er en norsk komedie fra 1967. Her får man komiske innslag ved hjelp av situasjoner som oppstår og litt replikker eller karakterer som oppfører seg litt merkverdig. Juster er jo ganske intens til tider og han gjør litt av filmen her selv om dette aldri blir så gøy som man forventer. Her skal man liksom le hver gang man sier 'Juksemaker Pipelort' og den slags. Men er det egentlig så veldig gøy i lengden det? Dette er kanskje litt vell sært til tider og man vet ikke helt hvor filmen vil til alle tider. Det blir mye musikkøving her på sære steder og det kan jo være litt gøy, bare det ikke blir for mye av det heller, som det selvsagt blir her. Her får vi også litt enda særere greier med at vi får se noen elever som går på veggene og til og med i taket. Man smilte ikke en gang av det opptrinnet. Det blir bare mildt sagt rart.

Filmens historie er svært, svært tynn. Her er alt bare snørt sammen av en del scener bare satt etter hverandre. Det er karakterene som drar dette framover. Det er jo en liten rød tråd her men den er ganske tynn. Det er ikke gitt at rekkefølgen på scenene egentlig kunne vært helt annerledes, og man kunne fått omtrent det samme inntrykket. Man bør ta litt mer seriøst på oppgaven i det å lage film. Man bør ikke kunne filme en hver historie bare den er skrevet ned på et manuspapir. Man møter en masse karakterer her og kommer liksom ikke inn på noen av dem, utenom vaktmesteren da. Det er merkelig for vaktmesteren skal liksom være hovedkarakteren her, men det er ikke alltid han som er i fokus. Han er mer som en viktig birolle her.

I hovedrollen finner vi Leif Juster og han passer godt til å være en litt småbekymret og engasjert vaktmester. Uten ham hadde nok ikke dette vært stort. Han er liksom limet som binder hele denne filmen sammen, om man kan si det slik om noe som er såpass usammenhengende som dette. Musikkskoleelevene er mildt sagt av svært varierende karakter når det gjelder skuespillerprestasjoner. Synne Skouen er jo en som kan te seg litt foran et kamera. Hun har jo en flott sjarme og er sånn passe grei som musikkskoleelv. Vi treffer også en god del andre store norske kominavn som Carsten Byhring (Kjell fra Olsenbanden), Willie Hoel (Doktor Grå i Fjols til fjells) og Henki Kolstad (Vi gifter oss). I andre roller treffer vi Henny Moan, Arne Aas, Synne Skouen og Gudrun Waadeland.

Regien her er ved mesterregissøren Arne Skouen. Dette er hans nest siste film og her har kraften mildt sagt begynt å renne ut av den gamle mesteren. Han har til og med skrevet manuset her, som ikke er mye verdt. Kanskje han ville lage noe helt annerledes som han ikke hadde laget før og det kan være han har fått til, men han må jo også ta med i beregningen at det også er andre enn ham som skal se filmen. Dette er jo svært annerledes enn hans første film Gategutter og også noe helt annet enn hans store mesterverk ‘Ni liv’. Jeg liker mye bedre når Skouen lager dramafilm, fordi dette ble egentlig litt for kjedelig og svært lite morsomt. Det er dog godt fotoarbeid, men hva hjelper vel det når ikke det som filmen helt holder mål.

Jeg vil tro at dette ikke er noe for de fleste da humoren blir for lite synlig og det hele blir litt for sær situasjonskomikk med så rare karakterer at det halve kunne vært nok. Man blir nesten litt oppgitt her innimellom hvor rart ting kan bli. Dette var igrunnen noe stort møl som er severdig på et vis, fordi en treffer store navn her innimellom. I det store og det hele var dette en stor skuffelse. Jeg hadde forventet mer av dette med alle disse stjernene på plakaten, men man har heller ikke brukt dem på beste måten heller. De fleste av dem har bare ørsmå biroller her. Man kommer jo ikke inn på noen her og det er et stort savn. Man har liksom ingen å identifisere seg med. Om man liker det sært så kanskje dette kan falle i smak, men som en vanlig komedie var dette spedt og svært lite morsomt.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- An-Magritt - Passe vellykket norsk 1600-tallsdrama med spydspissen Ullmann i hovedrollen
- Kalde spor - Kunstnerisk og langsomt drama om svik og skyld
- Bussen - Sjarmernede bygdedrama med litt humor med på kjøpet
- Omringet - Spennende norsk okkupasjonsdrama
- Herren og hans tjenere - Interessant norsk drama med tvist
- Ni liv - Imponerer stadig nye generasjoner
- Det brenner i natt! - Skouens fascinerende pyromanportrett
- Cirkus Fandango - En fin miljøskildring fra sirkuslivet
- Nødlanding - Godt spennende krigsdrama
- Gategutter - Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Grei Arne Skouen film med Leif Juster

Diskusjon

16.02.2011 sier Pål Frostad: Kult med anmeldelser av filmer jeg ikke har sett. Du legger jo bra fram hva dette går i og det er fint at du klarer å gi oss et bilde av filmen uten å ha sett den. Jeg elsker norsk film og skal se om jeg ikke greier å få med meg denne også selv om du ikke mener den er så alt for bra.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media

  • Musikanter
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Se og hør
  • Dagsavisen
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

ARA-Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.