Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Døden er et kjærtegn, norsk film fra 1949

Drama Spilletid: 88 minutter Aldersgrense: 15 år

Omtalespalte: Norsk film

I denne spalten anmeldes alt som rører seg av eldre og nye filmer innenfor norsk filmproduksjon. Norsk film er noe som engasjerer også den dag i dag. Og som norsk filmside er selvsagt en egen spalte for norsk film et must. Det foregår mye spennende i norsk film for tiden, men gjennom denne spalten om norsk film, går vi også litt bakover i tid til mer små og store skatter og gjerne utgjengelige og glemte filmer.
Les flere spalteomtaler: Norsk film

Dramatisk kjærlighetsaffære med stor mystikk

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.11.2011]

Det hele begynner i Oslo på Karl Johansgate. Du ser akkurat slottet i enden av gaten, da sirenene begynner å hvine ut i luften. Det er en politibil som er på farten. Den kjører inn i politihuset og ut av bakdøren blir en mann geleidet av to politimenn. Han snakker med sin advokat og blir stilt spørsmålet om dette ikke kunne vært unngått. Til det svarer han ‘Jeg tror vi mennesker må følge den linjen som er trukket opp for oss’. Han mener ikke at det er skjebnen som bestemmer men derimot hva vi lærer og opplever som innvirker på det vi siden gjør. Både når vi handler etter eget valg og når vi ikke tenker oss om. Men for at advokaten skal kunne forsvare ham på en forsvarlig måte, blir han bedt fortelle alt fra begynnelsen av, stort og smått. Men hva er det egentlig han har gjort? Det er det vi nå skal få fortalt...

Annonse:

Historien begynner året før på vårparten, en ganske alminnelig dag. Erik Hauge står på verkstedet og sveiset en skjerm. Plutselig kommer det kjørende inn en ny kunde. Det er en flott fornem dame ved navn Sonja Rentoft. Hun spør om Erik kan ta en kikk på forgasseren hennes. Han ber henne snakke med verksmesteren da han ikke kan gå fra sitt arbeide. Hun svarer at verksmesteren er opptatt i telefonen og at hun har liten tid. Hun sier også at verksmesteren kjenner henne svært godt, så det er sikkert i orden at Erik kan ta seg en kikk på bilen hennes. Det var visst bare en bagatell og var fort gjort å fikse. Han iaktar henne mens han arbeider. Hun spør om han er ny der og han svarer at han bare har vært der et par uker. Når jobben er gjort, ber hun bare om å sette regningen på Fru Rentoft. De andre spøker når hun er gått med Erik om at han må passe seg for slike damer, når han snart skal gifte seg med sin Marit. Dette var det første møte med Sonja Rentoft. De kommer fra to vidt forskjellige verdener, men i sin uslukelige lidenskap er de like som to dråper vann. Alt fra deres første tilfeldige møte i bilverkstedet tennes en altoppslukende flamme av erotisk besettelse i dem begge. Men klassekløften mellom dem er ikke like lett å hoppe bukk over, selv om de begge er klar for å satse på hverandre.

Dette er en filmatisering av den norske forfatteren Arve Moens roman med samme navn som filmen. Filmen begynner jo på en ganske fiffig måte. Jeg tenker at man vet jo på en måte litt hvordan det kommer til å gå, bare ikke hvordan og hvorfor. Du vet heller ikke helt hva som skal skje i handlingen. Men at Erik trenger advokat, må jo by på noen form for kriminell handling på en eller annen måte. Og med en tittel som lyder at døden er et kjærtegn, forventer du deg ikke akkurat noen bagatell. Dette virker heller mer som det er av den dramatiske sorten. Jeg kjenner at en slik begynnelse trigger min nysgjerrighet. Dette blir nesten som et mysterium som man får løsningen på etter hvert som filmen skrider fremover.

Det er rart å se hvordan tidene har endret seg siden 1949, da dette kom ut. Det var biler i gatene den gangen, men at klasseforskjellen bød på store problemer opplever du ikke så ofte nå lenger. I dag er vi mer mønstret med at alle skal ha like muligheter i livet. Jeg legger også merke til at den som leier ut leilighet, legger seg opp i hvilke forhold en har til det annet kjønn, og da han kommer trekkende med en ny dame, blir han kastet rett ut. Dette var også en tid da du ble ganske uglesett for å skille deg. Filmskaperne brøt nok mange barrièrer når de laget film om dette på denne måten tilbake i 1949, da moralen stod sterkt i lille Norge. Da skulle helst alle gjøre som de andre, og seksuelle forhold skulle helst holdes innenfor ekteskapet, og sidesprang var helt uhørt. Slikt ble alltid snakket om på alle sladrekjerringerenes munn i lange tider etterpå.

I 'Døden er et kjærtegn' får man også se en ganske sterk kvinneskikkelse. Der det ikke er mannen som har kontrollen i forholdet, og det var ikke helt vanlig det heller. Jeg tipper på at dette var en film som sikkert ville skape mange avisoverskrifter, og sikkert også ble offer for mange morske pekefingre. I dag er derimot ikke det som skildres noe oppskakende, og snarere en god del mer uskyldig enn det jeg er vant til. Tidene har jammen meg forandret seg.

Regien er ved Edith Calmar. Hennes mann Otto Carlmar står for manuset og han fungerer også som produsent for filmen. Dette er i så måte deres debutfilm begge to og den første spillefilmen de lager sammen. Filmen markerer dermed starten på et flott filmsamarbeid som fører til mange gode og viktige filmer i norsk filmhistorie. Flere av filmene er blitt stående igjen med stempelet som norske klassikere. Det er filmer som Skadeskutt, Bedre enn sitt rykte, Fjols til fjells, Lån meg din kone og Ung Flukt. Dette er altså deres første film og allerede her viser de at de har sansen for godt filmhåndtverk.

Manuset er spennende og du får en fin historie om kjærlighet mellom klasseskiller og hvordan den plassen man har fått i livet definerer hvilke muligheter man har. Dette er en ting som mer tilhørte fortiden, men det er ganske greit å se hvordan det har vært. Historien blir fortalt på en ganske kul måte. Allerede fra første stund får vi oppleve en litt mystisk stemning over det hele. Man vet ikke helt hva som kommer til å skje. Hva er det med denne fornemme damen? Hva er det som gjør at Erik faller pladask for henne til tross for at de begge sitter fint i det med hennes ektemann?

Filmen er i alle fall flott fotografert og det er mange gode skildringer av kjærligheten. Her får man ypperlig kryssklippinger og skildringer rusen kjærligheten gir. Du får blant en scene der du hører og ser en saksofon og filolin spille i flott harmoni en sang i de sene nattestimer. Så fader det over til at vi får se våre turtelduer danse tett, og så over i to glass som skåler. Deretter går man over på trompeten mens hun røyker sensuelt imens han lesker strupen. Champagnen blir sprettet og sprudlevannet fosser ut av munningen på flasken og akkurat da får vi se de to kysse. En masser av glass fylles opp og natten er over. Og slike tøffe skildringer og klipping får man flere andre steder i filmen.

Resten av filmen er jo ganske mørkt og dyster, og dette er vel noe av det nærmeste man kommer Film-Noir-sjangeren i norsk film. Og alt det mørke og dystre sammen med denne skildringen av kjærligheten og det mystiske rundt dette gjør dette svært fascinerende å følge. Filmen viser ikke alt som skjer, og det blir derfor åpent for en rekke tolkninger.

Dette føles som en ganske god, norsk film, og en super debutfilm for Calmar-ekteparet. Etter dette ble de nok spådd en lysende framtid, som de også fikk innen norsk film. Edith Calmar er en revolusjon i seg selv, siden hun er første kvinne som laget spillefilm i Norge. Det du får her er herlig dramatisk og spennende fortalt i en flott film for sin tid. Jeg liker svært godt det jeg får presentert. Skuespillet er ganske greit for sin tid. Hele pakken er så snedig fortalt og alt er flott pakket inn. Om du liker litt mystikk, kjærlighet og dramatikk er dette noe du bør se.



Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ung Flukt - En norsk dramaklassiker som framdeles underholder
- Lån meg din kone - Fornøyelig eldre norsk komedie
- Fjols til fjells - Komisk perle for den norske folkesjelen
- På solsiden - Til tider fornøyelig drama
- Bedre enn sitt rykte - Gammel russetid ruster aldri...
- Aldri annet enn bråk - Grei miljøskildring av en norsk arbeiderklassefamilie fra nittenfemtitallet
- Ung frue forsvunnet - Severdig dramatisk Calmarfilm
- Skadeskutt - Psykisk behandling og møte med mennesket bak pasienten

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,2 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media

  • Døden er et kjærtegn
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmdagbok.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Carlmar Film A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES