Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Natural Born Killers, amerikansk film fra 1994

Action, Kriminal Spilletid: 118 minutter Aldersgrense: 18 år

Herlig provoserende og til tider genialt

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 06.12.2011]
Mickey og Mallory er ute på veien og kjører i sin bil, men dette er ike som alle andre roadtriper man opplever. De to er nemlig massemordere og dreper alt og alle som tilfeldigvis kommer i deres vei. Det forelskede paret lever i en voldsboble og nærer seg på sin kjærlighet dem i mellom. For dem er bare kjærligheten viktig og de driter i alle regler og normer som resten av samfunnet forsøker å pakke på dem. De gjør akkurat som de vil, og de er såpass voldsomme og særegne mordere at media er begynt å hause dem opp. Mickey og Mallory er blitt stjerner som alle elsker å følge og media ikke kan få nok av. Her blir vi med dem på deres voldsfylte ferd på kanten av samfunnet som ukontrollerbare mediamonstere...
Annonse:

Filmen starter i sort hvitt langt ute i et øde westernaktig terreng. En ensom ulv står i buskene og snuser. Så klipper man over til en klapperslange som soler seg om morgenen. Så kommer farene på og man klippes det over til en som heller kaffe fra en stålkanne over i en hvit eldre kaffekopp. Deretter får man se et klipp der rødt er overeksponert med toget som kjører gjennom det plane landskapet med fjellene i bakgrunnen. Man får et nærbilde av en falk som titter spent rundt seg. Så ser man skiltet med Cafeen som serverer frokost og lunsj. Man fikler med den gamle sort-hvitt-TVen i Cafen mens en kunde spør om hvilke paier de har. Mannen med hestehalen spør pent om hvilke hun bak disken anbefaler. Hun sier at Limepaien er god, men at den er litt spesiell. Han har ikke smakt limepai på ti år og ikke likte han det sist han spiste det heller, men han sier at han var jo en helt annen person da. Så han bestiller limepai og et digert glass med skummetmelk. Damen bak disken spør om det skal være to bestillinger siden det sitter en dame og røker ved siden av denne hestehalemannen. Hun setter på en sang på juckeboksen og vil heller danse sexy borte i hjørnet i stedet. Hun heter Mallory. Det kommer inn to ufine karer og han ene begynner å danse med henne noe hun liker dårlig og han ender med å slå ham helselaus med bare nevene. Hestehalemannen snitter opp den andre mannen med en kniv så blod og legemsdeler spruter. Han skyter en av de som jobber der og dreper en annen med en kastekniv. Damen bak disken forsøker å komme seg unna sammen med en annen bondetamp, men de blir pent stående og vente på at Mallory eller en regle for hvem som skal dø. Bondetampen slipper å få seg en kule og får æren av å leve hvis han forteller at det var Mickey og Mallory Knox som gjorde det. Mickey og Mallory Knox omfavner så hverandre i rein kjærlighet.

Denne åpningssekvensen er god på å vise litt av det man kan forvente i resten av filmen og så overrasker den jo deg litt om man ikke vet hva dette går i. Men tittelen burde jo egentlig si veldig mange veldig mye og man bør være advart allerede der. Resten av filmen er mye mer intens og filmen bare akselererer etter hvert som den skrider fram. For mange vil nok dette bli for mye vold og forstyrrende bilder for dette er herlig provoserende til tider og bruker nærmest alle filmvirkemidler vilt her for å fortelle dette på en så interessant og syk måte som mulig. Natural Born Killers skapte store reaksjoner da den kom og også ble heftig kritisert for utstrakt bruk av grove filmatiske voldsskildringer. Filmen fikk først 15 års aldersgrense i Norge, men ble etter en god del klager oppjustert til 18 år når den gikk på kino.

Første gang jeg så denne filmen som 20 åring hatet jeg den og lovet meg selv at denne skulle jeg aldri se igjen. Jeg erfarte vel den gangen der at man skal aldri si aldri for noen år senere plukket jeg opp igjen filmen for et nytt gjennomsyn med en kamerat som insisterte på at vi måtte se den filmen siden den var så god og da begynte jeg å like filmen litt. Og for hver gang jeg har sett filmen etter dette har jeg egentlig bare likt den bedre og bedre. Det er jo noe ved den som kanskje virker veldig intenst og voldsomt første gangen, men når man vet litt mer av hva man kan forvente så kan man slappe litt mer av med den også. Det skal jo også sies at filmen ikke virker fullt så voldelig i dag som da den kom. Man har jo fått en del Tarantinofilmer siden den gang og andre som forsøker å gjøre det samme, men kanskje ikke med samme stil som dette er gjort med her.

Natural Born Killers er først og fremst en satirisk og mediekritisk film om medienes tabloidisering Filmen er jo også aktuell den dag i dag når man i 2011 fikk en stor massemorder i lille Norge også, og som i denne filmen er også de norske mediene raskt framme med å skrive så mye om saken at morderen blir nesten som en A-kjendis og regne og er på alles lepper og folk kommer nok ikke til å glemme ham så lenge de lever. Om dette er bra eller dumt at slike mordere får så mye oppmerksomhet er jo en debatt som fortsatt ruller og er noe som man nok aldri kommer til en veldig konkret konklusjon på. Media er både nyttig og unyttig for samfunnet, man trenger jo en viss opplysning om hva som skjer, men det hadde vel ikke trengt å være så massiv dekning av slike saker og man bør også være litt forsiktig hvordan en vinkler ting og hvordan de presenteres. Det er jo så mange å ta hensyn til her. Man bør jo tenke på at ikke morderen ikke blir for en helt og at de etterlatte og pårørende får en viss respekt de også. Denne problematikken som filmen tar opp her er nok noe som alltid vil være aktuelt. Det at enkelte aviser som slaktet denne filmen da den kom vitner enten om at de er partisk og ikke liker problematikken eller at volden ble for framtredene for dem. Men uansett så er jo dette ikke noen dårlig film selv om den er litt voldelig. Og her er volden brukt som et virkemiddel for å få sterkere fram budskapet og selvsagt for å provosere deg som ser også litt.

Regissør Oliver Stone har jo alltid likt å provosere folk og med denne filmen klarte han det kanskje bedre enn med noen av hans andre filmer. Dette er pakket inn i en særdeles spesiell filmdrakt med syk klipping og mange gode filmatiske virkemidler som gjør dette som snop å se innimellom. Dette er jo veldig kunstnerisk gjort. Det er en veldig spesiell film som man knapt finner maken til. Når man lagde dette var det nok litt improvisering for å skape den litt absurde blandingen man her har fått av alt mulig. Det må ha vært et helvete å klippe denne filmen da det er så mange klipp og så mange bilder og filmbiter som skal pusles sammen. Det er nesten litt imponerende at man valgte å være såpass ambisiøs når man lagde dette. Det er noe veldig Tarantino over dette og det er ikke så rart når han står bak historien som her benyttes.

Man blander så veldig mange stilarter i filmen i en herlig suppe. Her får man litt western, litt komedie, ting sett fra et eldre TV med mye støy i bildet, man får også litt tegnefilm og mye mye mer. Man har virkelig forsøkt å skape stemninger her og forsøke å beskrive hvordan det kan fortone seg å være massemorder. Man tar også hensyn til å skildre dette ofte slik media selv ville dekket dette. Man får blitt med på deres roadtrip og ellers så syke reise uten destinasjon. Det eneste de vil er å være sammen med hverandre og ellers drepe alt og alle som de ikke finner interessante eller provoserende. De er forelsket og bruker samfunnet som sin lekegrind. Her får vi se dem som rockestjernens svar på massemordere. Her skifter man fra sort hvitt og farger om hverandre i en skjønn harmoni. Man benytter så mange kreative måter å fortelle på her at man nesten blir litt overveldet. Som eksempelvis Mallorys mørke familieforhold hjemme med sexuellt og voldelig missbruk er gjort som en sitcom og syk svart humor og man hører at salen ler i bakgrunnen. Eller når man får se hva Mickey ser på på TV-en sin i vinduet ved siden av sengen hans hvor han ligger å kikker på idiotboksen. Man blander sex, vold, drap og drugs i en provoserende innpakning her. Det blir også litt tid for noe syretripp også på en måte du aldri har sett før. Man får også oppleve så svært mye forskjellig musikk her som på sitt særegne vis er med på å skape det kule uttrykket her.

Skuespillet er jo veldig passende her også. Woody Harrelson viser virkelig at han kan bære en slik rolle som dette. Han viser tilliten verdig og er så rå som Mickey Knox og han får fram alle sidene hans. Juliette Lewis er jo også svært sjarmfull som den syke Mallory Knox med sin bråkete og mørke fortid. Det er heller ikke å forakte hvordan man får presentert den alltid så velspillende Tommy Lee Jones som den rocka fengselssjefen. I andre roller treffer man andre kjente fjes som Rodney Dangerfield, Tom Sizemore og Robert Downey Jr.

For å oppsummere er nok dette er nok en litt elsk eller hat-film. Mange vil nok ikke like all den volden som utspiller seg her. Selv er jeg blitt litt avstumpet med årene og det man ser her får ikke like stor effekt på meg lenger. Man forsøker jo åpenbart å provosere her og de som blir provosert av dette vil nok bli såpass distrahert at de ikke klarer å se filmens verdi opp i alt sirkuset her. Det er vanskelig å fatte seg i korthet om en slik film som forsøker å være så veldig mye. Den lykkes også svært godt til tider og er innimellom helt genial. Jeg ser på dette som en veldig god film som er såpass spesiell at man ikke har sett mye som ligner. Man liker jo også veldig godt den eksperimenterende stilen her. Dette er som å se på en nyere versjon av noe Kubrick kunne funnet på å lage eller ville digget om han hadde levd lengre. Filmen er dog aller best i begynnelsen og klarer ikke hele veien å holde helt den samme intensiteten hele veien og stilen er ikke fult like full av filmsnaks hele veien. Kanskje klipperen gikk litt lei? Uansett, hvis du liker det du har lest så se denne filmen om du ikke tåler mye vold på film så er dette noe du fint kan spare.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Snowden - En viktig historie!
- Savages - Narkobaroner og smilefjes
- Wall Street 2: Money Never Sleeps - Godkjent fra Oliver Stone
- Alexander - En pinlig dårlig eventyrfortelling.
- JFK - Saken fortsetter - Kontroverser rundt presidentmordet
- Født Fjerde Juli - Sterkt drama om hva krig kan gjøre med mennesker
- Wall Street - Grådighet på Wall Street
- Platoon - Gyselig og perfekt krigsfilm!
- Salvador - Kontraster om opprørene i El Salvador på starten av 1980-tallet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 34 stemmer)

Kritikker i media

  • Natural Born Killers
  • nationen.dagenstv.com
  • Cinerama
  • Adressavisen
  • Natt&Dag
  • Filmfront
  • Se og hør
  • 8mm.no
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Arbeiderbladet

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.